Fjær er fuglenes svar på klær. Og på samme måte som t-skjorta di, blir fuglefjærene både værbitte og falmede av sola med tid og stunder. Drakten må vedlikeholdes og tidvis byttes ut – og det skjer ved fjærfelling, eller myting, som det heter på fagspråk.

Nå har forskere fra Louisiana State University og Michigan Technological University undersøkt fjærfellings-prosessen hos ulike fuglearter i to forskjellige studier.

Fjærfelling på samme sted hvert år?

I den ene studien hadde forskerne hovedfokus på skogsangere - en fuglefamilie som lever i Amerika. De lurte på hvordan endringer i fargen på fjærene henger sammen med trekkfuglenes to årlige reiser.

For å finne ut av det undersøkte forskerne forskjellen mellom fargen på sommer- og vinterfjærdrakt, fuglenes levevis og miljø, hvor langt de dro mellom vinter- og sommerhabitatet deres, solstyrke og daglengde.

I den andre studien undersøkte forskerne hvorvidt 16 forskjellige sangfugl-arter vendte tilbake til det samme stedet for å myte hvert år. For å finne ut av det, tok de for seg 31 år med data samlet fra fra nordlige California og det sørlige Oregon.

Men hvorfor trenger vi å vite hvor fuglene feller fjærene sine? Jo - fordi hvor fjærfellingen finner sted kan være med på å forklare hvorfor sangfugl-bestanden går ned, skriver universitetet. Fjærfellingen er nemlig en krevende og tidvis risikabel prosess for fuglene.

Lange reiser sliter på fjærdrakten

Noen trekkfugler flyr tusenvis av kilometer i jakten på sol og sommer. Det sliter på fjærene. Forskerne undersøkte hvor langt fuglene fløy, og hvor mange fjær de byttet ut.

– Fugler som flyr lenger bytter ut flere fjær, sier Jared Wolfe i en pressemelding. De blir slitte av sola og tøffe forhold.

Han er forsker ved University of Michigan og har deltatt i begge studiene. Han forteller om funnene .

Fjærfellingen er derfor nødvendig for at flyve-egenskapene opprettholdes.

Friske fjær gjør deg attraktiv

Hvorfor skal noen av fuglene ha så kraftige farger, slik som indigospurven?

Hadde ikke svart vært bedre til å beskytte mot sola, eller hvitt vært mer effektivt for å reflektere lyset og å holde unna den verste varmen?

Det kan så være. Men det er flere hensyn å ta. Utseendet er nemlig viktig for fuglene, på lik linje med veldig mange andre dyr. Det handler om å være attraktiv i søken etter en make. Der mennesker bruker frisyre, sminke og klær som verktøy, bruker fuglene fjærdrakten.

I fugleverden kan en spektakulær fjærdrakt i korte trekk bety at man er ung, frisk og attraktiv.

Fjærene forteller om kvaliteten på vinterhabitatet

Men fjærdraktens tilstand skal også kunne si noe om forholdene på overvintringsstedet.

– Sterke farger er et signal på kvalitet på habitatet i tropene, sier Wolfe.

Forskerne mener derfor at vinterhabitatet har innvirkning på hvor stor suksess fuglene har med å finne en make når de endelig ankommer sommerhabitatet.

Der mennesker gjerne vil bo i attraktive områder, er det kanskje vel så viktig for de fjærkledde.

– De beste habitatene har stabile ressurser tilgjengelig over tid, mens dårligere habitater varierer fra måned til måned og år til år, forklarer forskeren.

Å skifte fra sommer- til vinterdrakt er en omfattende prosess

Fjærfellingen, eller mytingen, som det heter på fagspråk, varierer fra fugl til fugl. Hos ærfuglen, som vi finner i Norge, er prosessen ganske omfattende.

I en artikkel fra Norsk institutt for naturforskning, publisert på forskning.no i januar, forklares det at ærfuglene mister de ytre vingefjærene, og dermed evnen til å fly på sensommeren.

Det tar noen uker, og da søker de gjerne tilflukt på grunt vann ved kysten – i så beskyttede og trygge områder som mulig. En fugl som vanligvis kan fly, men som en periode ikke har fjær, er sårbar.

Ikke bare er ærfuglen årlig nede for telling – eller egentlig fjærfelling – men prosessen er svært energikrevende, og enda en grunn til å trekke nærmere kysten er lettere tilgang på mat.

Treg fjærfelling gir frihet

Slett ikke alle fugler blir like hjelpeløse som ærfuglen under fjærfellingen.

For ærfuglen blir nemlig i Norge når sommeren går mot slutten. Da må den skifte til vinterdrakt. Sånn sett er maurfuglene som lever i tropiske strøk en kontrast til ærfuglen – som strengt talt klarer seg uten fjær en stund.

En liten maurfugl i Amazonas, maskerademaurvokteren, lever av insekter som er på flukt fra farlige vandremaur. Disse maurene tar knekken på og spiser det kommer over - alt fra insekter til firfisler, fugler og små pattedyr. Så for maurfuglens del gjelder det å være kjapp og observant.

At næringskilden deres er vandrende, betyr dessuten at de må være på jakt store deler av dagen. De har rett og slett ikke tid til flere uker med fjærskifte.

Løsningen til maskerademaurvokteren er en ekstremt saktegående myting. Den mister bare én fjær om gangen, slik at flygeegenskapene er i orden hele tiden, ifølge pressemeldingen.

– Fjærfellingen går vanvittig sakte. Det tar et helt år, forteller Wolfe. Den pågår altså konstant.

Nei - fuglene har ikke fast plass for fjærfelling

– Før vår forskning har det vært et mysterium hvorvidt migrerende trekkfugler drar tilbake til det samme stedet for å felle fjær, sier Wolfe i pressemeldingen.

Og hans endelige svar er at nei - det gjør de ikke nødvendigvis.

Men under hekkingen, derimot, var fuglene svært tro mot sitt faste sted.

Forskerne konkluderte med fuglene som har ressurser nok til å få flotte fjær etter vinteren, drar «hjem» om sommeren for å vise dem frem. Det kan lønne seg i konkurransen om å få flest egg i kurven.

Referanse:

Figueira, L., Martins, P., Ralph, C. J., Stephens, J. L., Alexander, J. D., & Wolfe, J. D. (2020). Effects of breeding and molt activity on songbird site fidelity. The Auk.

Terrill, Ryan S., Seeholzer, Glenn F., Wolfe, Jared D. (2020). Evolution of breeding plumages in birds: A multiple‐step pathway to seasonal dichromatism in New World warblers (Aves: Parulidae). Ecology and Evolution.