Det nye fugleviruset H7N9, som har smittet over 130 mennesker og forårsaket 43 dødsfall, har uvanlige trekk. Forskere er ikke overbevist om at faren er over.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forsker ved amerikanske Centers for Disease Control and Prevention bruker en pipett for å overføre H7N9-virus ned i ampuller, som kan sendes videre til andre laboratorier som også skal forske på viruset. (Foto: CDC, James Gathany)
Fugleinfluensa:
Fugleinfluensavirus er vanlig blant hos fugler, særlig andefugler, og smitter hovedsaklig mellom dem.
Ved nær kontakt med smittet fugl har det også i en del tilfeller skjedd at andre dyr, og mennesker, er blitt smittet.
I mange land i Asia, særlig Sørøst-Asia,og siden 2006 også i Egypt, påvises fugleinfluensa H5N1 med jevne mellomrom hos mennesker.
I april i år ble det nye fugleinfluensaviruset H7N9 påvist hos mennesker.
H7N9 er et nytt Influensa A coronavirus. De første tre tilfellene av mennesker med denne fugleinfluensaen ble rapportert i Kina 1. april i år.
Kineserne stengte da blant annet fuglemarkedene et forsøk på i stagge utbredelsen av den nye mikroben hos både fjørfe og mennesker. Nå har den, i hvert fall tilsynelatende, roet seg.
Det rapporteres nå få eller knapt noen nye tilfeller. Over 130 mennesker er bekreftet smittet, og i alt 44 av dem er døde per 5. juli, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).
Sykdomsbildet hos mennesker har så langt vært ganske likt det fryktede fugleviruset H5N1, som har vært i omløp mye lenger.
Begge virusene kan forårsake dobbeltsidig lungebetennelse, alvorlige pustebesvær eller akutt organsvikt, ifølge en pressemelding.
- Feil å føle seg trygg
Selv om antall tilfeller ikke fortsetter å skyte i været, er ikke ledende forskere beroliget.
Det vil være feil å føle seg trygg på at dette var det hele, mener virologene David Morens, Jeffery Taubenberger og Anthony Fauci ved National Institute of Allergy and Infectious Diseases i USA.
De mener at H7N9-viruset har et sterkt sykdomsfremkallende potensial, på pandemi-nivå.
Selv for drevne virusforskere er det umulig å forutsi utviklingen eksakt. Men selv om man ikke har full oversikt, betyr ikke det at man ikke vet noe om disse bekymringsfulle mikrobene.
For eksempel vet forskerne en hel del om hvordan beslektede virus har utviklet seg.
Annonse
Bekymret for etablering i gris
I den nye studien påpeker forskerne at historien til H7-virus viser at de har en tendens til både å etablere seg hos fugl, hest og gris, og at de gjentatte ganger også har hoppet over til mennesker
Muligheten for at H7N9-viruset etablerer seg i svinepopulasjoner er noe forskerne bekymrer seg for. Svin anses som et vertssted der virus blandes, og hvor nye virusvarianter som smitter til mennesker kan oppstå.
I tillegg har tidligere H7-virus vist at de kan mutere slik at det gjør stor skade hos fugler.
Det har vært kraftige utbrudd blant fjørfe ikke bare i Asia, men også i USA, Canada, Mexico og Nederland. Som regel har også mennesker blitt smittet.
Kan gjøre smittespredning lettere
Det at mange H7-virus også ser ut til å infisere de tynne slimhinnene i øyeeplet og øyelokkene når mennesker rammes, gir også grunn til bekymring, mener forskerne.
De påpeker at en del av infeksjonene med H7-virus hos mennesker har gitt øyne som renner, klør eller hovner opp.
Fugleinfluensa har ikke ført til omfattende menneskespredning i de 94 årene det har vært overvåkning av slike virus.
Likevel har det vært en rekke tilfeller der slik virus har smittet mennesker, og forskerne frykter at H7N9 vil være mer egnet enn andre forgjengere til å tilpasse seg mennesker og smitte oss lettere.
Annonse
Referanse:
David Morens, Jeffery Taubenberger og Anthony Fauci. H7N9 Avian Influenza A Virus and the Perpetual Challenge of Potential Human Pandemicity. mBio, juli/august 2013. DOI:10.1128/mBio.00445-13
