Tre enorme øyne, tentakellignende fangarmer som stikker ut fra munnen og en kropp som kanskje best beskrives som blandingen av en rokke og et skrukketroll.

Det lyder kanskje som noe fra en science fiction-grøsser, men det er beskrivelsen av Stanleycaris hirpex – en 20 centimeter stor vannlevende radiodont som i storhetstiden sin for 500 millioner år siden var et av verdens farligste rovdyr.

I en ny studie har kanadiske forskere undersøkt fossiler fra disse merkelige fortidsdyrene som er så godt bevarte at man kan se detaljer i de indre organene.

– Det som gjør dette funnet så bemerkelsesverdig, er at vi har haugevis med prøver som viser restene av hjernen og andre elementer fra nervesystemet, sier Joseph Moysiuk, en av forskerne bak studien, til Livescience.

– Vi kan faktisk se detaljer som visuelle behandlingssentre til de store øynene og spor av nerver som kommer inn i frontalklørne. Detaljene er så klare at det er som om vi så på et dyr som døde i går, sier han i en pressemelding.

Merkeligere enn antatt

Fossilene viser at Stanleycaris-hjernen var satt sammen av to segmenter forbundet med henholdsvis øynene og klørne – og skiller seg dermed ut fra nålevende leddyr som har tre hjernesegmenter, skriver forskerne i pressemeldingen.

Fossilene gir oss dermed ikke bare mer kunnskap om Stanleycaris, men også om leddyrenes evolusjonære historie, som for eksempel insektene, sier forskerne.

I tillegg viser fossilene at rovdyret hadde et stort sentralt øye fremst på hodet – et trekk man aldri før har sett i en radiodont, som denne spesifikke dyregruppen heter.

– Et enormt tredje øye var uventet, sier Jean-Bernard Caron, som er professor i paleontologi, i pressemeldingen.

– Disse dyrene var enda merkeligere enn vi trodde. De viser også at de tidligste leddyrene allerede hadde utviklet en rekke komplekse visuelle systemer.

Sin tids monstre

Studien er spennende, mener den danske paleontologen, Christian Mac Ørum Rasmussen.

– Det er fascinerende at man kan finne disse fossilene som er så godt bevart, der man blant annet ser øyne og hjernesystem. Man kommer mye nærmere den dype fortiden ved å se disse detaljene, sier Rasmussen.

Man har hatt fossilene i museumssamlinger lenge, forklarer han, men det er først nå man har hatt teknologien til å se nyansene.

Fossilene kommer fra et område i de kanadiske Rocky Mountains ved navn Brugess Shale, som er helt unikt med sin store mengde fossiler fra den kambriske perioden, som varte fra rundt 539 til 485 millioner år siden.

– Den gangen var det bare liv i havet, og disse radiodontene var topprovdyrene i sin tid, forteller Rasmussen.

Selv om en størrelse på 20 centimeter ikke virker voldsomt i dag, var de fleste dyr i denne perioden mindre enn en finger.

– Noen radiodonter kunne bli mye større enn Stanleycaris – kanskje opp mot 70–80 centimeter. Med sine store, runde øyne, sirkulære munn og lange fangarmer, har de virket som monstre, sier Rasmussen.

Referanse:

Joseph Moysiuk og Jean-Bernard Caron: A three-eyed radiodont with fossilized neuroanatomy informs the origin of the arthropod head and segmentation. Current Biology, 2022. (Sammendrag) DOI:10.1016/j.cub.2022.06.027

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.