Mange dyrearter har overlevd supervulkaner, gigantiske meteornedslag og andre naturkatastrofer, men hvilken nålevende dyreart er egentlig den eldste?
Mange dyrearter har overlevd supervulkaner, gigantiske meteornedslag og andre naturkatastrofer, men hvilken nålevende dyreart er egentlig den eldste?

Hva er den eldste nålevende dyrearten?

SPØR EN FORSKER: Det finnes levende fossiler og dyr som nesten er som dinosaurer, men hvilken nålevende dyreart er den eldste?

Haien, krokodillen eller skilpadden? Vi leter etter dyrearter som har eksistert veldig, veldig lenge.

En av videnskab.dks lesere, Carl Emil, har nemlig stilt spørsmålet: «Hva er den eldste nålevende dyrearten?», og vi har kontaktet Tobias Wang som er professor i dyrefysiologi ved Aarhus Universitet.

Både haien, krokodillen og skilpadden har eksistert i mange millioner år, men ingen av dem kan ta tittelen som den eldste nålevende dyrearten.

Vi må mange millioner år lenger tilbake før vi møter på de aller eldste dyreartene.

Definisjonen av en dyreart

Men først, poengterer Tobias Wang, må vi forstå selve artsbegrepet. Det er nemlig ikke så enkelt.

– Begrepet «art» er litt problematisk. Det er flere måter å definere det på, sier Wang.

Artsbegrepet er en metode som gjør det lettere å forstå dyre- og plantelivet, og det er ikke så fundamentalt som man kanskje tenker.

I begynnelsen definerte eksperter artsbegrepet ut fra dyrenes utseende. Hvis de lignet, var de av samme art.

I dag vet vi at dyr kan ha mange likheter uten å være samme art. De kan se nesten helt like ut.

I tillegg kan dyr som ser ganske ulike ut, godt være samme art.

Senere utformet man en definisjon basert på reproduksjon. Hvis to dyr kan få unger, og de ungene senere også kan få unger, er det snakk om samme art.

– Artsbegrepet blir i dag bestemt ut fra dyrs genom, altså DNA-sekvens. Men selv her er det et flytende begrep, for hvor stort avvik skal det være før man vurderer at det er en annen art?, sier Wang.

Fossiler er nøkkelen

Når vi forsøker å bestemme en dyrearts alder, gjør vi det ut fra fossiler som kan være flere milliarder år gamle.

Det er mulig å finne fossiler som har trekk til felles med eller kanskje ligner dyrearter som lever i dag.

Men de kan ha fått nebb, tykk pels eller har byttet ut finnene med bein eller vinger. Det kan skje mye på et par hundre millioner år.

Men blant fossilene er det også eksemplarer som ser ut til å være fullstendig like dyrearter som lever i dag. De kalles «levende fossiler».

Dolkhalen er et marint leddyr som er nærmere beslektet med edderkopper og skorpioner enn med krabber.
Dolkhalen er et marint leddyr som er nærmere beslektet med edderkopper og skorpioner enn med krabber.

Et levende fossil

Dolkhalen (Limulus polyphemus) er kanskje det mest kjente «levende fossilet». Den kan bli opptil 35 centimeter bred, ligner en merkelig blanding mellom rokke, krabbe og skrukketroll, og det har den gjort i veldig mange år.

Dolkhalen hadde for 440 millioner år siden – samt i dag – en lang, spiss hale som ligner et våpen. Den brukes bare hvis dolkhalen ender på ryggen og trenger en liten dytt for å komme på beina igjen.
Dolkhalen hadde for 440 millioner år siden – samt i dag – en lang, spiss hale som ligner et våpen. Den brukes bare hvis dolkhalen ender på ryggen og trenger en liten dytt for å komme på beina igjen.

Dolkhalen er en god kandidat til verdens eldste nålevende art. For bare 14 år siden fant forskere dolkhalefossiler som var hele 440 millioner år gamle.

Til sammenligning trampet de første dinosaurene rundt på jorden for omkring 245 millioner år siden.

Men det er et «men», understreker Tobias Wang.

– Vi har fossiler der vi kan se at den ytre formen ikke har endret seg på mange millioner år. Men det kan ha skjedd noe «på innsiden». Dyreartene kan altså ha endret seg på måter som vi ikke kan se på fossilene, sier Wang.

Det gjelder også dolkhalen.

– En nålevende dolkhale ville neppe kunne få unger med en dolkhale som levde for 100 millioner år siden. Det har nok skjedd endringer, men det kan ikke vi se på fossilene, sier Wang.

Dolkhalens ytre står stille

– Dolkhalene har en kroppsform som ikke har endret seg. Og det må bety at de er tilpasset. Det kan skyldes to muligheter: De er enten bundet til kroppsformen fordi den er vanskelig å endre evolusjonært, eller så er det ganske enkelt ikke noen grunn til å endre den, sier Wang.

Uansett har dolkhalene overlevd i omkring 440 millioner år.

– Det kan imidlertid være tilfeldigheter ved evolusjonen. Nyskapninger må komme fra tilfeldigheter i evolusjonen, og de tilfeldighetene har ikke inntruffet for dolkhalen, sier Wang.

For ordens skyld bør vi nevne at det i tillegg til Limulus polyphemus finnes ytterligere tre arter av dolkhaler. Mens Limulus polyphemus finnes ved den nordamerikanske atlanterhavskysten, lever de tre andre artene i farvannet mellom Japan og Indonesia.

Selv om dolkhalen har en lang historie, kan vi imidlertid gå en del millioner år lenger tilbake i tiden og finne en annen kandidat til eldste nålevende dyreart.

På bildet kan man se et eksempel på cyanobakteriefossiler. Det er lignende fossiler som har vært med på å fastsette hvor lang tid blågrønnalgene har eksistert på jorden.
På bildet kan man se et eksempel på cyanobakteriefossiler. Det er lignende fossiler som har vært med på å fastsette hvor lang tid blågrønnalgene har eksistert på jorden.

Ribbemaneten

De siste par årene har forskere begynt å argumentere for at man har funnet vår tidligste slektning på dyrerikets stamtre. Og det er et dyr som fortsatt lever i dag: ribbemaneten (Ctenophora). I dag regner man med at lever om lag 100 til 150 ulike arter av ribbemaneter i verdenshavene.

Man har funnet fossiler og spor som viser at det levde ribbemaneter for mer enn 700 millioner år siden, og hvis forskerne har rett i det, finner vi altså her de eldste nålevende artene av dyr i verdenshistorien. Så vidt man vet.

Det er imidlertid en diskusjon som er i full gang for tiden.

Hvis vi ser bort fra dyreriket og i stedet ser på bakterier, kan vi finne organismer som er flere milliarder år gamle.

Man har nemlig funnet fossiler og spor fra cyanobakterier, også kjent som blågrønnalger, som viser at de har eksistert i mer enn 3,5 milliarder år.

Blågrønnalger består av en rekke ulike arter av bakterier som var de aller første livsformene på jorden.

Og da kommer ikke vi vist nærmere en konklusjon på spørsmålet om hvilken nålevende dyreart som er den eldste. Tobias Wang vil heller ikke komme med en endelig konklusjon.

– Hva som er den eldste nålevende arten, kan vi ikke svare på, sier Wang.

«Det levende fossil»

Den britiske naturforskeren Charles Darwin bruker begrepet for første gang i boken Artenes opprinnelse fra 1859 når han beskriver den australske lungefisken (Dipnoi) som «et levende fossil», men Tobias Wang poengterer at Darwin skrev det i anførselstegn.

– Ordene blir i dag brukt om mange ulike dyr, som dolkhaler, kakerlakker og krokodiller. Begrepet er imidlertid et paradoks, for man kan ikke både være levende og et fossil, sier Wang.

«Levende fossiler» er altså nålevende dyr som ligner fossiler.

Begrepet ble for alvor integrert da man i 1938 fant et levende eksemplar av blåfisk (Latimeria chalumnae), som forskerne trodde hadde dødd ut for flere millioner år siden. Den havnet på forsiden av Nature Magazine med «Det levende fossil» som overskrift._

Kilde: Tobias Wang

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS