Galápagosøyene er en øygruppe i Stillehavet. Den tilhører landet Ecuador og ligger omtrent 972 kilometer vest for fastlandet i Sør-Amerika.

Nå har forskere undersøkt forekomsten av mikroplast i sjøen, i sjødyr og langs strendene på øya San Cristobal.

Studien er et samarbeid mellom University of Exceter, Galápagos Conservation Trust og Galápagos Science Center. Den er publisert i tidsskriftet Science of The Total Environment.

Resultatet: Mikroplast var å finne stort sett overalt.

Syv forskjellige arter virvelløse dyr ble undersøkt. Det ble funnet mikroplast i alle de syv artene og 52 prosent av individene.

Plast kommer med havstrømmene

Mest plast var det langs de østvendte strendene, der plast og andre ting kommer med havstrømmene fra fastlandet. Her ble mer enn 400 plastpartikler funnet per kvadratmeter med strand.

– Bildet av Galápagos kan gi inntrykk av at det er en urørt øygruppe som på en eller annen måte er beskyttet mot plastforurensning. Studien vår viser tydelig at det ikke er tilfelle, sier Ceri Lewis i en pressemelding. Hun er forsker ved Exeter's Global Systems Institute.

Hun og kollegene fant også mikroplast i alle prøvene av havvann og havbunn.

På stranden med den høyeste forekomsten av plast, Punta Pitt, lever også en sjelden type haviguan. Nærmere bestemt den såkalte Godzilla-iguanen. Den lever bare på Galápagos, og forskerne er bekymret for at den tar skade av mikroplast-forurensingen den omgir seg med.

2 prosent stammer fra øyas egen befolkning

Ifølge Wikipedia hadde øygruppen 26 640 innbyggere i 2012. San Cristobal har om lag 6000. I prinsippet kan altså en del av plasten stamme fra øyenes egen befolkning.

Men ifølge forskerne bak studien gjelder det bare 2 prosent av plastpartiklene. Det fant de ut ved å se på hvorvidt partiklene bar preg av å ha ligget i havet.

De undersøkte også strendene der plast i mindre grad ville komme med havstrømmingene og fant ut at disse var renere.

Er mikroplast farlig?

Fortsatt vet forskerne lite om hva plastpartikler gjør med mennesker og dyr.

I en artikkel i tidsskriftet Nature i mai i år ble spørsmålet stilt.

– Det er nesten sikkert at det er et visst nivå av eksponering hos nesten alle arter, sa Tamara Galloway, som forsker på økotoksologi ved britiske University of Exeter.

Men forskere har ikke noe klart svar på hvorvidt det gjør skade. Vitenskapelige miljøer rundt om i verden jobber med å studere nettopp det. Vi kan forvente flere studier i årene som kommer.

- Jeg tror det er riktig å si at det er en stor potensiell risiko, sier forsker Dunzhu Li, også fra University of Exeter.

Fant plast i tangloppe langt ute i Stillehavet

Nå er ikke funn av mikroplast på avsidesliggende steder et nytt fenomen.

I Marianergropen oppdaget forskere i 2020 en ny tangloppe, og den hadde plast i seg. Det skrev forskning.no om.

Marianegropen ligger langt ute i Stillehavet og omtrent 34 mil sørvest for øya Guam i Mikronesia.

– Når vi finner igjen plastsøpla vår på et av verdens mest avsidesliggende områder, på 6900 meters dyp, inne i kroppen på en art vi ikke har oppdaget før, da er det virkelig grunn til å gjøre noe, sa Eirik Lindebjerg, leder for global politikk mot plast i havet i WWF, i en pressemelding.

Referanse:

Jones, Jen S., Porter, Adam., Muñoz-Pérez, Pablo., Alarcón-Ruales, Daniela., m. fl. (2021). Plastic contamination of a Galapagos Island (Ecuador) and the relative risks to native marine specie. Science of The Total Environment.