På øyene rundt om i verden finnes de merkeligste dyrene.

– Du finner alle slags rare ting på øyer som du ikke finner på fastlandet, fastslår Kate Lyons fra University of Nebraska-Lincoln i en pressemelding på universitetets nettsider.

Sammen med kolleger har hun gjort en studie på temaet. Den har kommet ut i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

En ting forskerne anser som spesielt for øyer er at dyrene ofte utvikler seg til å bli veldig store eller veldig små kontra slektningene som blir igjen på fastlandet.

Det kan fungere bra. Lenge. Men da menneskene kom, ble livet til mange slike dyr vanskelig, skal vi tro forskerne bak studien.

Øy-syndrom

Forskerne kaller fenomenet øysyndrom og trekker frem eksempler som komodovaran og pygmémammut.

Komodovaranen lever på øya Komodo utenfor Indonesia, samt noen få andre øyer i nærheten. Den er verdens største nålevende øgleart.

Pygmémammuten levde på sin side på Channel Islands utenfor California i USA for 13.000 år siden. En gang var den en stor mammut. Så krympet den fra 9.000 kilo til om lag 900.

Vi trenger heller ikke å se lenger enn til Svalbard. Der har reinsdyr tilpasset seg røffe forhold ved å bli mindre og kreve mindre energi. Det skrev Gemini i en artikkel publisert på forskning.no i 2022.

Mindre pattedyr som mus kan ha en stor fordel av å leve på en øy, ifølge forskerne.

Ofte betyr det nemlig færre andre dyr å bli spist av.

Det blir færre rovdyr, og de har ikke like stor grunn til å måtte pile raskt av gårde ned i en smal sprekk. Og dermed kan de like gjerne ese ut i alle retninger.

Vokst seg store på kort tid

På Gough Island i Stillehavet finnes verdens største mus, skrev University of Wisconsin Madison i en artikkel på nettsidene sine i 2016.

Musene som lever der er omtrent dobbelt så store som andre mus.

– Det mest utrolige ved det er at musene bare har vært der i et par hundre år, sier forskeren Bret Payseur i artikkelen.

De kom med skip fra Vest-Europa.

Ikke redde for fiender

Og med det oppstår også en annen egenskap hos dyr som ikke behøver å frykte å bli til mat. Etter hvert skjønner de kanskje ikke hva et rovdyr er.

Mennesker kan være en slik trussel. Ofte så har det vært ganske lett å ta for oss av dyr.

Forskerne bak studien mener at avvikende størrelse gjør og gjennom historien har gjort dyr som lever på øyer mer sårbare for å dø ut. Og vi mennesker har en del av skylda.

– De kommer til å være veldig lite redde for rovdyr. Spesielt store primate rovdyr som mennesker, sier Lyons.

Et godt eksempel er igjen reinsdyrene på Svalbard, som er usedvanlig lite redd for mennesker. Det skyldes at de fikk fred fra oss i 5.000 år, ifølge villrein.no.

De er altså lette å drepe og spise, og i tillegg finnes det ingen fluktrute ut av øya. Slike dyr er enklere å utrydde for et nytt rovdyr som kommer til øya. I tillegg til at noen øy-levende byttedyr altså har blitt større og har vanskeligere for å smette unna.

Forskjellige øyer til forskjellig tid

I studien brukte forskerne data fra mer enn 1.200 levende dyrearter og fossiler fra 350 utdødde. De var fra 182 forskjellige øyer rundt om i verden.

Og mennesker har bidratt til å utrydde arter gjennom 100.000 år, hevder forskerne. Da så forskerne den første nedgangen i arter som de mener skyldes mennesker.

For 16.000 år tilbake skal det ha skjedd for andre gang. Og en tredje for 2.000 år tilbake.

– Grunnen til at det har gått i rykk og napp, er fordi Homo sapiens kom til forskjellige øyer til ulik tid, sier Lyons.

Mennesker spiser til det er tomt

Det er ikke bare det at mennesker direkte har spist dyrene som har blitt utryddet gjennom de 100.000 årenes løp, ifølge de amerikanske forskerne.

Det handler også om påvirkning på næringskjeden. Når ett dyr dør ut, mister et annet dyr næringskilden sin.

De fleste predatorer klarer ikke å spise opp hele næringskilden sin. For når antallet byttedyr minker, blir det også færre av rovdyrene som spiser dem som følge av mindre tilgang på mat.

For mennesker er det litt annerledes. Vi spiser til det er tomt. Og så finner vi noe annet å spise etterpå.

Hvordan står det til på Madagaskar?

Madagaskar ligger utenfor Afrikas østkyst og er på størrelse med Frankrike. Den store øya er nok det mest kjente eksempelet på et voldsomt og unikt artsmangfold.

Ettersom mange av artene der ikke finnes andre steder i verden, har vi bare én sjanse til å unngå å utrydde dem. For eksempel lemurene.

Det er registrert 219 arter av pattedyr på Madagaskar i dag, av dem er 120 utrydningstruet, skrev forskning.no i en artikkel i januar.

Antall arter som er registrert som utrydningstruede, har økt kraftig fra 2010. Da var 56 pattedyr truet. Økningen skyldes delvis bedre informasjon og delvis at det går dårligere for en del arter.

– Mange av disse artene kan bli utryddet i løpet av de neste 10 eller 20 årene. De kan ikke vente mye lenger. Du kan raskt nå et punkt hvor en art ikke er levedyktig lenger. Hovedbudskapet er at biologisk mangfold ikke kommer til å gjenopprettes raskt, sa Luis Valente som ledet studien vi skrev om da, til The Guardian.

Referanse:

Rozzi, Roberto., m. fl. (2023). Dwarfism and gigantism drive human-mediated extinctions on islands (sammendrag). Science.