Åtte villsvin sto bak en redningsaksjon av to unge villsvin som hadde forvillet seg inn i en felle. Etter en halv time var aksjonen vellykket.
Åtte villsvin sto bak en redningsaksjon av to unge villsvin som hadde forvillet seg inn i en felle. Etter en halv time var aksjonen vellykket.

Villsvin i utrolig redningsaksjon viser kompleks form for empati, mener forskere

Forskere observerte villsvin med det de mener er tegn på høy intelligens og empati da to unge dyr ble fanget i en felle.

To unge villsvin (Sus scrofa på latin) ble i januar 2020 fanget i en felle midt på natten, men det gikk ikke lang tid før kavaleriet dukket opp.

I en storstilt redningsaksjon som varte i 29 minutter, klarte åtte villsvin å få fjernet en stor trebom og befri fangene, framgår det av en studie i tidsskriftet Scientific Reports.

Ifølge forskerne som så redningsaksjonen, er det første gang at man har dokumentert villsvin som utviser «rescue behavior» – som blir betraktet som en kompleks form for empati. Det skriver Science Alert.

Jens Malmkvist, som er atferdsbiolog ved danske Aarhus Universitet, mener det er en spennende studie som skaper grobunn for flere eksperimenter.

– Vi forstår ikke dyrs atferd, sinnstilstander og følelser spesielt godt, så det er alltid interessant å observere dyr som utviser en kompleks atferd, sier Malmkvist.

Mor til unnsetning?

Fellen hadde blitt satt opp av forskere fra Czech University of Life Sciences i naturreservatet Voděradské Bučiny i Tsjekkia i forbindelse med forskning på afrikansk svinepest.

Derfor var det satt opp kameraer som filmet hele redningsaksjonen.

På bildene kan vi se at gruppen blir ledet av en stor hunn. Hårene på ryggen hennes stritter opp, noe som ifølge forskerne indikerer at hun er stresset.

I et forsøk på å frigjøre fangene støter hunnen hardt til den store trebommen som holder grinden lukket. Samtidig ser det ut til at de andre villsvinene vil hjelpe henne med redningsaksjonen.

Fire kriterier for «rescue behavior»

  1. Den eller som er tatt til fange, skal være i nød.
  2. Det eller de dyrene som står bak redningsaksjonen, må utsette seg selv for risiko.
  3. Redningsaksjonen må være tilstrekkelig i forhold til forholdene til fangene – uansett om den lykkes eller ikke.
  4. Det kan ikke være noen umiddelbar belønning i form av mat, sosial kontakt, beskyttelse eller paringsmuligheter for redningslaget i forbindelse med redningsaksjonen.

Kilde: Observation of rescue behaviour in wild boar (Sus scrofa)

Har villsvin empati?

Ifølge forskerne er det første gang man har observert villsvin utvise en kompleks form for empati, men de mener samtidig at det ikke er overraskende siden villsvin har komplekse kognitive evner og sosiale forhold.

Henrik Høgh-Olesen, som er professor ved Psykologisk institutt ved Aarhus Universitet, og som blant annet har evolusjonær psykologi som spesielt interesseområde, tror også det er snakk om empati.

– Det er sannsynlig, men det er ikke nøyaktig det vi hos mennesker kaller empati. Man kan se at den er opphisset, at den bruker krefter på å få ut fangene, og at den er engasjert i prosjektet, sier Høgh-Olesen.

Han påpeker at man har observert «rescue behavior» hos mange dyr.

– Du kan se moskusokser som blir jaktet av ulver snu seg for å hjelpe medlemmer i flokken som har fått problemer, sier Høgh-Olesen.

Jens Malmkvist er litt mer skeptisk. Han mener at forskerne burde være mer forsiktige med å trekke konklusjoner. Han mener det er snakk om spekulasjon at villsvinene utviser empati.

– De utelukker andre hypoteser, og det kan ikke de gjøre i mine øyne. Det var for eksempel fôr i disse fellene, så kanskje har de arbeidet for å komme inn til det, og det kunne være mange andre forstyrrelser som kunne få dem til å ville åpne buret, sier Malmkvist.

Lignende studier kan gi oss kunnskap om dyr

Jens Malmkvist mener imidlertid at flere eksperimenter vil kunne gi grunnlag for sikrere konklusjoner, og at det kan bidra til kunnskap om husdyr.

– For å forstå tamme dyr må vi også observere ville dyr og la oss inspirere av resultatene om blant annet kompleks atferd. Derfor kunne flere eksperimenter i forlengelse av denne studien bidra til en bedre forståelse av griser, sier Malmkvist.

Her kan du se bildene fra hele aksjonen satt sammen til en kort film:

Referanse:

Michaela Masilkova mfl.: Observation of rescue behaviour in wild boar (Sus scrofa). Scientific Reports, 2021. DOI: 10.1038/s41598-021-95682-4

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS