I en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Organic Evolution har forskere undersøkt størrelsen på hjerne og kropp hos mange forskjellige hunderaser.

Gjeterhunden border collie er ofte regnet som verdens aller smarteste hund. Den er nesten dobbelt så stor som selskapshunden king charles spaniel, som du ikke finner på listen over de aller glupeste hundene om du gjør et søk på Google. På én liste står den på 73. plass.

Likevel: En king charles spaniel har nesten like stor hjerne som en border collie.

Men listen viser også at mange små hunder har veldig store hjerner i forhold til kroppen. Hva betyr egentlig det?

– Det er et veldig interessant spørsmål som forskere har jobbet med i lang tid. Det er antakeligvis fordi mennesker føler seg veldig intelligente og åpenbart er det sammenlignet med andre dyr, sier evolusjonsbiolog Kjetil Lysne Voje til forskning.no. Han er førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum i Oslo.

LES OGSÅ

Hunder skjønner hva du sier

Større dyr har flere nerver. Det krever mer hjernekraft

Mennesker har en ganske stor hjerne i dyreriket. Men mange dyr har større hjerner enn oss. Så hvordan forholder da hjernestørrelse seg til intelligens?

– De fleste dyregrupper har en sterk sammenheng mellom kroppsstørrelse og hjernestørrelse, forklarer Voje.

En større kropp har en større overflate. Det betyr flere nerver som skal organiseres og som hjernen får informasjon fra. For å behandle all informasjonen trenger et stort dyr også en stor hjerne.

Ulvene fikk mindre hjerner da de ble temmet

Vi har også skrevet om studien på ung.forskning.no.

Forskerne fant ut at når mennesker begynte å temme ulv, og de ble til hunder, fikk de mindre hjerner. De forklarer det med at hverdagen deres ble enklere og mindre farlig.

De fant også at moderne hunderaser har fått større hjerner igjen. Det har de foreløpig ingen god forklaring på, men tror det kan ha noe å si at mange hunder lever i et urbant miljø med flere.

De peker likevel på noen mulige forklaringer:

Kanskje er det all treningen og alt vi forventer av hundene våre som gjør at de behøver større hjerne.

Hundene skal ikke bare klare oppgavene sine lenger. De skal også oppføre seg fint som familiehunder når de ikke er på jakt. Og noen jakthunder brukes ikke på jakt i det hele tatt. Kanskje har det krevd en omstilling.

Mus har ennå ikke vært på månen

Samtidig er det ikke slik at størrelsen på hjernen øker proporsjonalt med størrelsen på kroppen. Altså: Større arter har som oftest større hjerner enn små arter, men hjernestørrelsen utgjør mindre av den totale kroppsvekten jo større artene er, forklarer Voje.

– Konsekvensen av det er at elefanter har mye mindre hjerne enn mus eller for den del små fugler i forhold til størrelsen på kroppen.

Voje sier at om du deler vekten av hjernen på kroppsvekten hos ulike arter, vil mus ha en mye større hjerne gitt sin kropp enn en elefant eller blåhval.

– Mennesker har omtrent samme ratio mellom kropp og hjerne som mus. Men det er vi som sender folk til månen.

Hva er egentlig intelligens?

Mange forskere har derfor gitt uttrykk for at et slikt regnestykke ikke er måten å finne et godt svar på.

I stedet kan man for eksempel dele den faktiske hjernestørrelsen til en art på den forventet hjernestørrelse for arten gitt dens kroppsstørrelse.

– Da kommer mennesker ganske ekstremt ut sammenlignet med andre pattedyr, inkludert andre primater, sier Voje. Dette størrelsesforholdet henger ofte mye bedre sammen med det som kan kalles intelligens – for øvrig et veldig omdiskutert begrep, påpeker forskeren.

– Det er verdt å huske på at dyrs hjerner er et organ som er formet av naturlig utvalg over millioner av år for å møte utfordringene som arten opplever.

Intelligens er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbart fra en art til en annen. Det du trenger for å føre din art videre til neste generasjon, er ikke det samme som en hund trenger.

Biologiprofessor Trond Amundsen satte også ord på det i en artikkel på forskning.no i 2020:

– Dyr har mange helt andre utfordringer enn vi har, og disse varierer enormt fra art til art og påvirkes av miljøet dyrene lever i. De er naturligvis mye bedre enn oss på å løse utfordringer de selv har enn det vi ville vært. Og mange av disse utfordringene er veldig vanskelige, for eksempel å finne hjem til rett skog etter å ha flydd halve kloden rundt, som trekkfuglene gjør.

Volum er ikke alt

– Små hunder kan ha en større hjerne enn forventet gitt sin kroppsstørrelse sammenlignet med store hunder.

Forskerne har i denne studien kun sett på hvor stort volum hjernen tar opp i skallen på de ulike hunderasene. De har ikke sett på hvor intelligente de ulike rasene er, eller på hvilken måte de er smarte. Ulike hunder er avlet frem for forskjellige egenskaper.

Skulle de målt intelligens, måtte de kanskje tatt flere ting i betraktning.

– Om du spør en hjerneforsker, vil han eller hun forklare at hjernen består av forskjellige deler med ulike egenskaper. Ulike arter, og ulike hunderaser, har visse forskjeller i hjernens anatomi, forklarer Voje.

Å se hele hjernen som et større eller mindre volum forenkler altså kompleksiteten en del.

For pattedyr generelt kan det være betydelige forskjeller fra art til art i hjernens anatomi – altså hvordan den er bygget opp, forteller Voje.

Referanse:

Garamszegi, László Zsolt., Kubinyi, Enikő., Czeibert, Kálmán., Nagy, Gergely., Csörgő, Tibor og Kolm, Niclas. (2023). Evolution of relative brain size in dogs—no effects of selection for breed function, litter size, or longevity. International Journal of Organic Evolution.

les også

Hunder med demens sover dårligere

les også

Hunder med angst hadde annerledes hjerne

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.