Lystrosaurus levde for rundt 250 millioner år siden og kan ha sett slik ut.
Lystrosaurus levde for rundt 250 millioner år siden og kan ha sett slik ut.

Denne tassen hvilte trolig gjennom vinteren for 250 millioner år siden

Dvale og vintersøvn kan være eldgamle overlevelsesstrategier.

Publisert

Om vinteren går noen dyr i dvale for å spare på kreftene. I Norge gjelder det blant andre flaggermus og pinnsvin.

Kroppstemperaturen synker kraftig, pulsen blir lav, og dyret spiser ingenting. Det kan virke nesten dødt.

Andre trekker seg tilbake og tilbringer noen måneder i hiet. Brunbjørnen er blant dem som sover seg gjennom vinteren uten å gå i dvale. Den beholder nesten normal kroppstemperatur, men stoffskiftet synker der den ligger og tærer på fettlagrene.

Målet er å komme seg gjennom kulda, da det ofte er vanskelig å finne mat.

Hvor lenge har dyr hatt disse underlige vintervanene? Det er forskerne usikre på.

Nå mener noen av dem å ha funnet det hittil eldste eksempelet.

Tøff vinter

Lenge før dinosaurene levde Lystrosaurus over store deler av urkontinentet Pangea. Fossiler av den et par meter lange skapningen er funnet i både Asia, Afrika og Antarktis.

Selv om klimaet i Antarktis var mildere enn nå, var vinteren så tøff at dette dyret sannsynligvis hadde utviklet en strategi for å møte mørketida allerede for rundt 250 millioner år siden.

Lystrosaurus tilpasset seg livet innenfor polarsirkelen. Forskerne vet ikke helt om den gikk i dvale eller gjorde som bjørnen og nøyde seg med å sove.

Det er vanskelig å slå fast livsstilen til et dyr som levde for så lenge siden. Funnene er foreløpige og må bekreftes gjennom flere studier, ifølge forskerne.

Overlevde masseutryddelse

Denne hardhausen overlevde faktisk den største utryddelsen som har vært på jorda noensinne. For 250 millioner år siden ble 70 prosent av alle virveldyr på land utslettet.

Etterpå levde den like godt i noen millioner år til.

Tilpasningsdyktigheten kan ha hjulpet Lystrosaurus gjennom de vanskelige tidene under og etter masseutryddelsen, tror forskerne.

Selv om likheten ikke er slående, hadde den ellers tannløse skapningen noe til felles med elefanten: støttenner som vokser hele livet.

Disse fossile støttennene er en unik kilde til informasjon om forhistorien.

Når de vokser, danner de streker som kan minne om årringer i trær.

Sørafrikanske slektninger trengte ikke å gå i hi

Forskerne skar tverrsnitt av tennene og fant tettere og tjukkere streker i tennene til seks dyr som levde i Antarktis enn hos dyr som levde et annet sted.

Det tyder på at stoffskiftet sank i perioder – noe som kan skyldes mye forskjellig, men mønsteret er typisk hos nåtidige dyr som går i dvale.

De undersøkte også fire dyr fra Sør-Afrika. Disse hadde ingen spor etter slike langvarige perioder i tennene sine. Tennene vokste jevnt og trutt.

Utenom disse markante periodene lignet veksten i støttennene hos dyrene i Antarktis og Sør-Afrika.

Fjern slektning av pattedyr

Vekstmønsteret røper at stoffskiftet av og til økte litt i nedetida, lignende det som skjer hos varmblodige dyr som hviler om vinteren i dag. De kan finne på å våkne opp og spise litt, før de legger seg til igjen.

Forskerne tror derfor at Lystrosaurus i likhet med oss mennesker var varmblodig. Vi har stort sett en jevn kroppstemperatur, i motsetning til vekselvarme krypdyr som tilpasser den til omgivelsene.

– Hvis det stemmer, er denne fjerne fetteren til pattedyr en påminnelse om at mange trekk ved livet i dag fantes hundrevis av millioner år før mennesker begynte å legge merke til dem, sier postdoktor Megan Whitney i en pressemelding fra Harvard University i USA. Studien er en del av doktorgraden hennes.

Referanse:

Megan R. Whitney og Christian A. Sidor: Evidence of torpor in the tusks of Lystrosaurus from the Early Triassic of Antarctica. Communications biology, vol. 3, 27. august 2020. DOI: 10.1038/s42003-020-01207-6.