Charles Darwin er kontroversiell, og ikke bare på grunn av debatten mellom tilhengere og motstandere av evolusjonsteorien.

Også de som i prinsippet er enige i at teorien er riktig, diskuterer hva den egentlig innebærer. Én viktig diskusjon går rett i kjernen av Darwins arbeid, det å klassifisere arter ut ifra evolusjonen.

For hva er en art, og hvordan dannes en ny art?

Det var temaet for årets Darwin-dag, et arrangement som Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo avholder hvert år i forbindelse med Darwins fødselsdag den 12. februar.

- Artsdannelse skjer hele tiden, og det er glidende overganger mellom artene, sier James Mallet, professor ved institutt for genetikk, evolusjon og miljø ved University College London.

- Nei, artsdannelse er sjeldent – og det må skje en tydelig kvalitativ endring før du kan kalle noe en ny art, innvender Elisabeth Vrba, som er professor i geologi ved Yale University.

- Artsdannelse er lett!

Mallet og Vrba representerer de to sidene i denne debatten, som startet med boken ”Systematics and the Origin of Species”, av evolusjonsbiologen Ernst Mayr, utgitt i 1942.

I den skriver han at Darwin ikke hadde noen tydelig definisjon på hva en art er i sitt hovedverk. Han foreslo imidlertid å definere arter som ”grupper av naturlige populasjoner som forplanter seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper”.

Altså: to arter er separate dersom de ikke kan parre seg med hverandre, og parringsevnen er det som utgjør en art.

Mallet, derimot, mener Mayr har feiltolket Darwin: Darwin hadde en definisjon, men den var ikke på langt nær så avgrenset og stiv som Mayr ville ha det til.

Arter er heller et flytende spektrum av variasjon, underarter og utvikling, der slike skiller blir falske, sier Mallet i foredraget ”Darwin was right – speciation is easy!” (”Darwin hadde rett – artsdannelse er lett”):

- Darwin mente at artsdannelse ganske enkelt er utviklingen av arvelige og utseendemessige forskjeller mellom organismer. Dette skjer gjennom naturlig utvalg og konkurranse mellom de forskjellige versjonene, som til slutt blir nye arter, sier han.

Forskjellige arter i samme vann

- Mayr mente at artsdannelse er noe helt eksepsjonelt, som stort sett bare skjer på grunn av en svær, ekstern påvirkning, for eksempel at en art blir delt opp i to grupper rent fysisk, og så utvikler seg forskjellig, fortalte Mallet til forskning.no etter foredraget.

- Han mente at sympatrisk artsdannelse, altså tilfeller der det dannes nye arter i samme geografiske område, ikke var mulig.

- Men vi ser det hele tiden. Arter i samme område blir etter hvert så forskjellige at de ikke lenger er samme art.

Walter Salzburger fra University of Basel i Sveits forklarte i sitt foredrag på Darwin-dagen om et slikt tilfelle. Ciklidene, en type fisk som lever i Malawi-innsjøen og de andre store innsjøene i Øst-Afrika, består av rundt 2000 forskjellige arter.

De har utviklet seg til å bli så forskjellige at de ikke lenger bare er variasjoner av samme art, men er helt separate fisker, både genetisk og utseendemessig – selv om de bor i samme vann.

- Den kontinuerlige utviklingen vil etter hvert føre til at arter som tidligere var separate slås sammen, og noen av hybridene vil gjøre suksess og bli til nye, separate arter som er forskjellige fra de to opprinnelige foreldrene, sier Mallet, som selv kartlegger slik hybridisering blant sommerfugler.

Vesensforskjell, ikke variasjon

Elisabeth Vrba, som stort sett arbeider med fossilt materiale, mener derimot Mayrs definisjon er den rette. Hun holdt foredraget ”The nature of species and speciation: evidence from macroevolutionary patterns in the fossil record” (Artenes natur og artsdannelse: bevis fra makroevolusjonære mønstre i fossilt materialet).

Vrba tror vi må se på de kvalitative forandringene:

- Du kan ha så mye variasjon du bare vil. Bare se på oss mennesker som et eksempel. Hvor forskjellige er ikke vi, i farge og størrelse og alt mulig?

- Men det må være en vesensforskjell, det må skje en eller annen kvalitativ forandring for at mennesket skal bli en annen art. Mengden variasjon har ikke noe å si. Det er typen variasjon som betyr noe.

Vrba peker på at en art lever svært lenge, ofte i mange millioner år, og at dét derfor må være perspektivet når du skal vurdere artene.

- På kort skala kan det være masse forandringer og forskjeller mellom individene i arten, men det er hvordan arten som helhet har utviklet seg over tid, som er viktig.

- Ikke på nippet til noe som helst

Hun bruker den afrikanske bøffelen som eksempel.

- Der vi har to forskjellige underarter, som er ganske forskjellige i størrelse og hvordan de ser ut. Hornene er for eksempel veldig forskjellige mellom de to typene bøffel, men de er samme art, forteller hun.

- Tilhengerne av en flytende artsdefinisjon synes å tro at denne bøffelen er på nippet til artsdannelse, altså til å bli to separate arter, fordi det er så stor forskjell mellom dem.

- Men det man glemmer, er at denne variasjonen har eksistert i over tre millioner år. De er ikke på nippet til noen ting, de er bare to varierte versjoner av samme arten, som har holdt på i evigheter.

Blir ny teknologi svaret?

For James Mallet er konseptet om arter et av våre ”fantasifostre”, som han skriver i presentasjonen av foredraget på UiOs nettsider.

- Det er en praktisk skille. Det gjør det enklere å snakke om disse tingene, men i virkeligheten er det mer flytende enn vi skulle tro.

- Jeg er nok en av de mest ekstreme tilhengerne av darwinismen og den kontinuerlige artsdannelsen, men det blir stadig flere av oss, sier han.

For Vrba er det helt motsatt:

- Det er en vesensforskjell mellom det som faktisk er separate arter – alt det andre er variasjon. Men de substansielle forskjellene er ikke bare oppspinn. Det er det vi må fokusere på, avslutter hun.

Både Vrba og Mallet trekker frem nye teknikker – flere og bedre fossiler, nye måter å analysere biologisk materiale og prøver på – som utviklinger som til slutt kommer til å avgjøre denne debatten, en gang for alle.

I hvem sin favør, vites foreløpig ikke.