Noen ganger kan det føles som om kjæledyret ditt har en sjette sans, men det er vanskelig å forstå hvilke tanker og følelser som gjemmer seg bak det uttrykksfulle blikket.

Er hundens øyne store og sørgmodige for å manipulere deg til å gi den godbiter, eller fordi den er lammet av tanken om at døden er et uunngåelig punktum for livet?

Det spørsmålet har Grete stilt til videnskab.dk, og vi formidler det til et par forskere som arbeider med dyrs bevissthet.

– Det er ikke et emne det har blitt forsket mye på. Naturvitenskapen arbeider med ting som kan måles og veies, sier zoolog Sussie Pagh ved Aalborg Universitet i Danmark..

Men de siste årene har det vært en betydelig endring i oppfatningen av hvor avanserte tanker dyr kan ha. Forskere undersøker nå om dyr har bevisst tankevirksomhet akkurat som mennesker.

Spekkhoggermor i sorg i 17 dager

En del av det å være bevisst om døden er å føle sorg når andre dør. Flere observasjoner tyder på at noen dyr sørger.

Spekkhoggeren Tahlequah knuste for et par år siden folks hjerter med sitt gripende farvel til sin døde kalv.

Kalven døde like etter fødselen, men i stedet for å la den synke til bunns, brukte moren snuten til å skyve ungen 1.600 kilometer langs vestkysten av Nord-Amerika.

Andre flokkmedlemmer måtte flere ganger hjelpe, og det var ikke før etter 17 dager Tahlequah endelig ga slipp.

Forskere fra det amerikanske Center for Whale Research har senere omtalt atferden som en sørgemarsj, og det finnes mange lignende atferd hos andre arter.

En grindhval svømmer rundt med sin døde kalv. (Video: Blue Planet II / YouTube)

Naturvitenskapen kommer til kort

Det er naturlig å anta at Tahlequah følte sorg. Men vi kan ikke vite om hun prøvde å hjelpe ungen opp til overflaten for å puste fordi hun ikke forsto at den var død.

Det illustrerer hvorfor det er vanskelig å finne ut om dyr forstår døden.

– Vi kan ikke se inn i hjernene på dyr. Mennesker kan vi snakke med, og de kan fortelle om sorgen. Når det gjelder dyr, kan vi bare observere og tolke atferden deres, sier Sussie Pagh.

Det kan være risikabelt å tolke dyrs atferd, for forsøk viser det ofte er vanskelig å forstå hva andre mennesker føler.

Men det er likevel legitimt å observere hvordan atferd endrer seg hos dyr, mener Pagh, som er seniorforsker ved Institutt for Kjemi og Biovidenskab ved Aarhus Universitet.

Studier er utfordrende

Det er vanskelig å konstruere forsøk med kontrollerte rammer for å skille instinktiv atferd fra et uttrykk for en bevisst følelse som sorg.

En annen måte å undersøke saken på kan være å MRI-skanne dyrehjernen og sammenligne resultatene med endringer vi ser hos mennesker i sorg, mener Pagh.

En tredje mulighet ville være å undersøke hormonene i blodet. Det gjelder særlig serotonin, dopamin og noradrenalin – tre signalstoffer som hjerneforskere mener blir påvirket ved depresjon.

Det er imidlertid lettere sagt enn gjort. Forskere kan ikke bare bestille et sørgende dyr på bestilling, og å få en spekkhogger inn i en MRI-skanner er ikke enkelt.

Hvor mye skiller dyr seg fra mennesker?

Fordi naturvitenskapen ikke kan gi svar på om dyr forstår døden, har det oppstått to leirer av dyreforskere:

Biosentrikere – som mener dyr forstår døden.

Biosentrikere mener at mennesket er en av mange arter som er utviklet i mange retninger gjennom evolusjon. Dyr er ikke vesensforskjellige fra mennesker og kan føle og forstå i større eller mindre grad, akkurat som mennesker. Derfor er ikke mennesker mer verdt et dyr, og dyrs rettigheter er viktige.

Antroposentrikere – dyr forstår ikke døden.

Antroposentrikere mener at mennesker skiller seg fra dyr ved å være mer avanserte, også når det gjelder følelsene våre. Mennesket er vesensforskjellig fra andre levende vesener og dermed mer verdt.

– Hvis en spekkhogger svømmer i dagevis med en død kalv, skal vi tolke det som sorg eller manglende forståelse for at kalven er død? Når det er usikkert, vil antroposentrikere mene at vi ikke bør tillegge dyr komplekse følelser og relasjoner, forklarer dyreforsker Sara Green, som sier hun ikke tilhører noen av leirene.

Biosentrikere vil derimot si at vi mennesker deler en lang evolusjonær historie med andre arter, og at det er uvitenskapelig å overse hvor mye vi har til felles, poengterer hun.

– Spekkhoggere tar seg av kalvene sine, deler mat i flokken og har et komplekst samarbeid når de er på jakt. Hvorfor skulle de ikke kunne føle en form for sorg? sier Green, som er forsker ved Institutt for naturfagenes didaktikk ved Københavns Universitet.

Noen dyrearter gjenkjenner seg selv i speilet

Spørsmålet om dyr forstår døden, har røtter i et annet og mer grunnleggende spørsmål: Har dyr bevissthet?

Det blir undersøkt innenfor kognisjonsforskningen – et felt som har vært i rivende utvikling i de siste årene.

For eksempel har forskere gjort den såkalte speiltesten: De setter en prikk et sted der dyret ikke kan se den uten speil. Dyr som forsøker å fjerne prikken, forstår at de ser seg selv. Andre dyr kan finne på å kurtisere eller gå til angrep på speilbildet sitt. Å forstå at det er deg selv og ikke en annen du ser i et speil, er koblet sammen med bevissthet.

Nesten alle menneskeaper som har blitt undersøkt, samt kråkefugler, forstår dette.

De fleste andre arter gjør det ikke. Det gjelder både sjøløver, pandaer, katter, kjøttmeiser og bavianer.

Videoen er en del av en vitenskapelig studie der en kråkefugl forsøker å fjerne et gult klistremerke fra halsen – som den kan se i speilet. (Video: Stefano Di Criscio)

Superintelligente kråker løser kompliserte oppgaver

Vi pleier å si at man er «klok som en ugle», men egentlig burde vi si «klok som en kråke».

Forskere oppdaget først for noen få år siden at fugler er blant de artene som ser ut til å ha en bevissthet, men senere har det vist seg at særlig kråkefugler er intelligente, forteller Sussie Pagh, som selv har jobbet en del med disse fuglene.

Kognisjonsforskere har blant annet gitt kråkefugler oppgaver med plastrør med vann og en godbit som flyter. Vannet står så lavt at fuglen ikke kan nå godbiten med nebbet.

Forskerne har samtidig plassert noen steiner i buret, og fuglene forstår at de kan plassere steinene i vannet for å få vannet til å stige.

– Du tenker kanskje at kråkefuglen er styrt av instinktet sitt når den kaster stein i vannet. Men den fortsetter å kaste stein i vannet selv om den ikke får en belønning med en gang fordi vannstanden stiger langsomt, sier Pagh.

Hvis den får valget mellom steiner og et materiale som kan flyte, velger den steinene. Får den valget mellom to plastrør, et med sand med en godbit og et med vann og en godbit, velger den røret med vann.

Hva hvis dyr forstår døden?

– Utviklingen på feltet henger sammen med at vi har fått mer avanserte vitenskapelige metoder til å undersøke dyrs bevissthet, men menneskers syn på naturen og sin egen plass i den holder på å endre seg, sier Pagh.

Hvis vi en dag finner ut av at dyr har tanker og følelser som ligner våre egne, og kanskje forstår døden, «står vi overfor en fryktelig sannhet» som gjør at vi må tenke igjennom hvordan vi behandler dyr, mener Pagh.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.