De kommer seg inn overalt, og selv i hjemmets trygge rammer kan man aldri være sikker på å unngå å bli streifet av de åtte, lodne beina. Æsj!

Hvis du også sliter med en frykt for edderkopper, så er du ikke alene.

Edderkoppen er nemlig det dyret vi mennesker frykter mest. Det viser en ny studie utført av forskere fra Karls-universitetet i Praha.

De har kartlagt en rekke dyr, fra katter og hunder til frosker, vepser og slanger, på en skala, ut fra om forsøksdeltakerne gir uttrykk for frykt eller avsky.

Vi frykter og avskyr farlige dyr

Studien ble foretatt ved å la over 2000 deltakere bedømme bilder av 24 ulike dyr som ofte inngår i fobier.

Den røde pandaen ble tatt med som det eneste dyret som ikke forbindes med fobier, som en form for kontroll.

Parametrene frykt og avsky er valgt fordi de dekker noen av menneskets mest grunnleggende psykologiske reaksjoner på farlige dyr.

Basert på disse parametrene kunne forskerne bak eksperimentet dele dyrene inn i fem grupper:

1. Små ikke-slimete dyr, som kakerlakker, maur og veps.
2. Museaktige dyr, som mus, flaggermus og rotter.
3. Slanger og krypdyr.
4. Parasitter, som lus og bendelormer.
5. Husdyr og kjæledyr.

Ifølge Jakub Polák, som er en av forskerne som står bak den nye studien, er det første gang noen har studert dette.

– Det er den første studien som har undersøkt hvordan mennesker reagerer på en rekke utvalgte bilder av dyr i forhold til både frykt og avsky, forteller han.

Vi liker ikke ufrivillig kontakt

Edderkoppen var det dyret som samlet sett scoret høyest på de to parametrene. Denne angsten kan, ifølge studien, henge sammen med hvor annerledes edderkoppen er fra oss selv, samt frykten for ufrivillig kontakt.

Frykten for ufrivillig kontakt er en faktor som går igjen i forhold til frykten for kakerlakker. Likevel er vi mer redde for edderkoppen, selv om det er kakerlakker som kan spre sykdommer.

De dyrene som vakte mest avsky, var små smittebærende dyr som lus, bendelormer og rundormer. Ifølge studien kan dette henge sammen med at vi forbinder dyrene med farlige sykdommer.

– Vi kan se at fobier blir ved å påvirke ulike psykologiske reaksjoner. Enten gjennom frykt, for eksempel for rovdyr, eller gjennom avsky, for eksempel for parasitter og andre smittebærere, forteller Polák.

Han forklarer at studien har vist at man kan bruke bilder på like fot med andre psykologiske tester til å diagnostisere fobier for dyr, og at det er få dyr som gjennom bilder kan framprovosere virkelig frykt hos mennesker som ikke lider av fobier.

Skalaen viser hvordan dyrene fordeler seg i forhold til hvor mye vi mennesker henholdsvis frykter (vannrett akse) og avskyr dem (loddrett akse). En okse ligger for eksempel høyt på fryktskalaen, men lavt på avskyskalaen, mens edderkoppen ligger på topp på begge skalaer. (Illustrasjon: Polák et al, British Journal of Psychology, 2019) (Klikk her for å se bildet i større oppløsning)

Grøsserfilmer avspeiler vår medfødte frykt

Edderkopper og slanger var de dyrene som flest av de spurte følte frykt for, noe som ifølge studien stemmer overens med disse dyrenes hyppige opptredener i grøsserfilmer og grøsserlitteratur.

Ifølge Mathias Clasen, som forsker på grøsserlitteratur ved Aarhus Universitet, kan dette henge sammen med at frykten for disse dyrene er nedarvet.

– Det er velkjent i forskningen at noen dyr oppfattes som skremmende av evolusjonære årsaker. For eksempel slanger og edderkopper, som antagelig har utgjort en trussel for forfedrene våre, sier han.

Mange ulike dyr har gjennom tidene vært farlige for mennesker. Og vi har derfor utviklet evner til å raskt oppdage og unngå disse dyrene.

I studien framgår det at deler av disse evnene fortsatt eksisterer, selv om vi etter hvert ligger solid plassert øverst i næringskjeden. Det uttrykker seg blant annet ved at mange moderne mennesker lider av fobier som er tilknyttet spesifikke dyr.

Forskerne bak studien fant dessuten ut at kvinner er mye mer redde for dyr enn menn. Det kan ifølge studien henge sammen med evolusjonsteorien, siden kvinner er mer avgjørende for reproduksjonen og derfor har måtte være mer forsiktige – særlig i forhold til smittebærende dyr.

Tok høyde for traumatiske opplevelser

I studien ble det også tatt høyde for tidligere traumatiske opplevelser med dyr som respondentene hadde blitt utsatt for.

Overraskende nok var både frykt og avsky lavere blant de som hadde blitt utsatt for traumatiske opplevelser.

Dette kan ifølge rapporten henge sammen med at folk som har blitt utsatt for slike opplevelser, tar flere forbehold i forhold til det dyret som den traumatiske opplevelsen vedrører.

Dette gir støtte til teorien om frykt som en slags evolusjonært utviklet forsvarsmekanisme.

Studien kan hjelpe horrorforskere

Mathias Clasen sier at han synes studien er uhyre interessant – særlig innen hans eget forskningsfelt:

– Studien er spennende for oss horrorforskere fordi sjangerens monstre veldig ofte kombinerer nettopp de to dimensjonene: frykt og vemmelse. Ta en zombie som eksempel: Den er både farlig og ekkel. Studien kan levere en modell for hvordan man kan kvantifisere og måle nettopp horrormonstrenes kvaliteter i disse to dimensjonene, sier han.

Studien om frykten for dyr er utgitt i tidsskriftet British Journal of Psychology.

Referanse:

J. Polák mfl:«Scary and nasty beasts: Self-reported fear and disgust of common phobic animals», British Journal of Psychology (2019), DOI: doi.org/10.1111/bjop.12409 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.