Cyanobakterier fotografert ved Micropia Museum i Amsterdam, som er verdens eneste bakteriemuseum.
Cyanobakterier fotografert ved Micropia Museum i Amsterdam, som er verdens eneste bakteriemuseum.

Disse bakteriene kan bli en del av fremtidens kosthold

De lever av spillvann, suger opp CO2 fra atmosfæren, og kan bli dyrket ved meierier etter samme prinsipp som vi i dag lager melk.

Du har sikkert hørt at mange flere mennesker på jorden vil gjøre det nødvendig at du spiser gresshopper, larver eller andre insekter i framtiden.

Nå kommer forskerne med en melding som kan gjøre det enda verre – eller bedre, avhengig av øynene som ser: Framtidens bærekraftige matvarer er laget av bakterier.

– Vi kan stå overfor en grønn revolusjon basert på cyanobakterier, sier Poul Erik Jensen, professor i plantebaserte matvarer ved Københavns Universitet.

Cyanobakterier inneholder blant annet masse proteiner, og ifølge Jensen kan de dyrkes i store tanker og krever ikke mye mer enn sol og varme.

Proteinerstatning i pulverform

De kan faktisk leve av spillvann fra matvareindustrien – og så suger de opp masse CO2 mens de vokser. Når de er høstet, kan de brukes som pulvererstatning for mange av ingredienser i de matvarene du kjenner i dag.

– Cyanobakterier kan bidra med protein i kjøtterstatninger. I pølser eller i bakverk kunne man også forestille seg å bruke dem i stedet for mel, sier Jensen.

Dermed kan vi faktisk erstatte noe av det proteinet vi får fra importert soya.

Det blir ryddet enorme arealer av regnskog for å dyrke soya, blant annet i Sør-Amerika.

Er cyanobakterier farlige?

Cyanobakterier – også kalt blågrønnalger – dyrkes i lukkede systemer som for eksempel lukkede glassrør eller bassenger. Det sikrer at produksjonen ikke er til fare for mennesker eller naturen.

Dessuten er de artene av cyanobakterier som vil bli brukt til produksjon av matvareingredienser eller farmasøytiske stoffer, ikke blant dem som produserer giftstoffer.

Det er andre arter som kan samle seg som grønn maling i vannoverflater noen sommere.

Kanelbolle på menyen

For å lære mer om hva cyanobakteriene kan bidra med på matvarefronten, har studenter ved Københavns Universitet arbeidet med cyanopulver.

De forsøkte blant annet å bruke det i stedet for mel da de bakte kanelboller.

– Det smakte godt, men bollene ble helt grønne. Kanelen kunne ikke overdøve smaken av alger helt, men det var bare et første skritt, sier Poul Erik Jensen, som ble forsøkskanin for studentenes prototype.

Han fortsetter:

– Cyanobakterier smaker ikke vondt, men de smaker ikke spesielt godt heller. Men det gjelder også for eksempel melk, før den blir bearbeidet ved meieriene.

Innocent er én av flere juice- og smoothieprodusenter som allerede har tatt i bruk cyanobakterier. De legger til ekstrakt fra bakteriene til sin juice Blue Spark som et naturlig fargestoff.

– Vi synes det er en utrolig interessant ingrediens, men vi er fortsatt veldig tidlig i det arbeidet. Vi arbeider fortsatt med små mengder, sier Philip Rahbek, Senior Brand Manager hos Innocent.

Han forteller at den blå drikken har blitt en bestselger siden den kom ut i 2019.

Produksjon som på et meieri

Men hvor og hvordan skal cyanobakteriene i det hele tatt produseres?

Ifølge Poul Erik Jensen kan produksjonen i prinsippet foregå på danske gårder i gjennomsiktige beholdere.

– Tomme drivhus eller stallbygninger kunne gjøres om, slik at man kunne dyrke cyanobakterier. For å få sollys kunne man skifte ut taket på bygningen med plast eller glass, og så dyrke bakteriene i store, gjennomsiktige beholdere, forteller Jensen.

Dermed ville man kunne dyrke bakteriene som vi produserer meieriprodukter. I dag samler meieriene inn melken som kuene har produsert, og gjør den til smør, ost og drikkeklar melk.

Ifølge Jensen kan bøndene bruke samme modell for å dyrke cyanobakterier, som kan samles inn av spesialiserte bakteriemeierier, som kan gjøre råvaren om til produkter som protein, sukker, fettstoffer og kanskje til og med en ny generasjon av biobrensel.

FNs matvare- og landbruksorganisasjon spår vi vil være 10 milliarder mennesker om bare 30 år, så det er et stort behov for næringsholdige matvarer.

Vi kan blant annet kunne berike kjøtterstatning med protein fra cyanobakteriene eller skape næringsrike drikker.

Cyanobakterier kan beskytte mot solen

Cyanobakterienes potensial er faktisk mer omfattende enn bare matvarer.

De kan for eksempel inngå i skjønnhetsprodukter eller som sentral komponent i solkremer.

– De gror i vannoverflaten, så de blir utsatt for en veldig høy UV-dose. Derfor kan mange av dem også produsere veldig sterke solkremmolekyler, forklarer Ruben Janssen, mikrobiolog ved Micropia i Amsterdam, verdens eneste museum for bakterier.

Cyanobakterier har et kjempepotensial, forklarer Ruben Janssen, mikrobiolog ved Micropia, verdens eneste museum for bakterier. (Video: Louise Boe Weis Jensen og Trine Nielsen/videnskab.dk)

Cyanobakteriene har et enormt potensial, forteller Carole Llewellyn, professor i mikroalger ved Swansea University i Wales.

– Industrien produserer milliarder av tonn med solkrem i året. Det vil ta tid før bruken av naturlige cyanobakteriesolkremer blir utbredt. Men vi arbeider med det, og det kommer til å skje. Det er bare et spørsmål om tid, mener Llewellyn.

Forskningen i startfasen

Cyanobakterien er ikke en alge, fordi den ikke har noen cellekjerne. Det visste man imidlertid ikke i gamle dager, da den ble døpt «blågrønnalge».
Cyanobakterien er ikke en alge, fordi den ikke har noen cellekjerne. Det visste man imidlertid ikke i gamle dager, da den ble døpt «blågrønnalge».

Rundt om i verden er forskere i gang med å legge til rette for framtidens superavling.

Foreløpig er det ganske dyrt å dyrke bakteriene.

Carole Llewellyn forsker på hvordan cyanobakteriene mest effektivt blir høstet.

– Vi bruker en teknikk der mikroalgene blir separert fra væsken ved hjelp av en membran. Mange av teknikkene er fortsatt på forsøksstadiet, men det vil bli tatt i bruk i stor skala etter hvert, mener Llewellyn.

Professor Poul Erik Jensen legger til:

– På sikt kan man jo forestille seg at man kan ha gjennomsiktige foto-fermentorer stående, forteller han.

– Det er veldig store områder i verden der solen skinner, men det ikke vokser noe. Der kunne man godt sette i en plast- eller glassbeholder med cyanobakterier, sier Jensen.

Snart konkurransedyktig

Jensen fortsetter arbeidet med cyanobakterier til bruk i matvareindustrien.

Han spår at vi innen de neste tre til fem årene vil se mange flere cyanobakterier i matvarer, blant annet som erstatning for kjøtt, slik vi i dag ser blant annet cyanobakterieproduktet Spirulina i smoothier.

Dessuten holder professoren på å starte opp et prosjekt som skal undersøke hurtigvoksende arter av cyanobakterier til produksjon av aromatiske aminosyrer og såkalte fyenylpropanoideer som kan brukes som antioksidanter og fargestoffer.

– Vi forventer at hurtigvoksende cyanobakterier vil øke produktiviteten. I løpet av tre til fem år vil gjøre cyanobakterier kunne konkurrere med dagens produksjonsorganismer, som gjær, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Powered by Labrador CMS