Du har sikkert hørt at mange flere mennesker på jorden vil gjøre det nødvendig at du spiser gresshopper, larver eller andre insekter i framtiden.

Nå kommer forskerne med en melding som kan gjøre det enda verre – eller bedre, avhengig av øynene som ser: Framtidens bærekraftige matvarer er laget av bakterier.

– Vi kan stå overfor en grønn revolusjon basert på cyanobakterier, sier Poul Erik Jensen, professor i plantebaserte matvarer ved Københavns Universitet.

Cyanobakterier inneholder blant annet masse proteiner, og ifølge Jensen kan de dyrkes i store tanker og krever ikke mye mer enn sol og varme.

Proteinerstatning i pulverform

De kan faktisk leve av spillvann fra matvareindustrien – og så suger de opp masse CO2 mens de vokser. Når de er høstet, kan de brukes som pulvererstatning for mange av ingredienser i de matvarene du kjenner i dag.

– Cyanobakterier kan bidra med protein i kjøtterstatninger. I pølser eller i bakverk kunne man også forestille seg å bruke dem i stedet for mel, sier Jensen.

Dermed kan vi faktisk erstatte noe av det proteinet vi får fra importert soya.

Det blir ryddet enorme arealer av regnskog for å dyrke soya, blant annet i Sør-Amerika.

Kanelbolle på menyen

For å lære mer om hva cyanobakteriene kan bidra med på matvarefronten, har studenter ved Københavns Universitet arbeidet med cyanopulver.

De forsøkte blant annet å bruke det i stedet for mel da de bakte kanelboller.

– Det smakte godt, men bollene ble helt grønne. Kanelen kunne ikke overdøve smaken av alger helt, men det var bare et første skritt, sier Poul Erik Jensen, som ble forsøkskanin for studentenes prototype.

Han fortsetter:

– Cyanobakterier smaker ikke vondt, men de smaker ikke spesielt godt heller. Men det gjelder også for eksempel melk, før den blir bearbeidet ved meieriene.

Innocent er én av flere juice- og smoothieprodusenter som allerede har tatt i bruk cyanobakterier. De legger til ekstrakt fra bakteriene til sin juice Blue Spark som et naturlig fargestoff.

– Vi synes det er en utrolig interessant ingrediens, men vi er fortsatt veldig tidlig i det arbeidet. Vi arbeider fortsatt med små mengder, sier Philip Rahbek, Senior Brand Manager hos Innocent.

Han forteller at den blå drikken har blitt en bestselger siden den kom ut i 2019.

Produksjon som på et meieri

Men hvor og hvordan skal cyanobakteriene i det hele tatt produseres?

Ifølge Poul Erik Jensen kan produksjonen i prinsippet foregå på danske gårder i gjennomsiktige beholdere.

– Tomme drivhus eller stallbygninger kunne gjøres om, slik at man kunne dyrke cyanobakterier. For å få sollys kunne man skifte ut taket på bygningen med plast eller glass, og så dyrke bakteriene i store, gjennomsiktige beholdere, forteller Jensen.

Dermed ville man kunne dyrke bakteriene som vi produserer meieriprodukter. I dag samler meieriene inn melken som kuene har produsert, og gjør den til smør, ost og drikkeklar melk.

Ifølge Jensen kan bøndene bruke samme modell for å dyrke cyanobakterier, som kan samles inn av spesialiserte bakteriemeierier, som kan gjøre råvaren om til produkter som protein, sukker, fettstoffer og kanskje til og med en ny generasjon av biobrensel.

FNs matvare- og landbruksorganisasjon spår vi vil være 10 milliarder mennesker om bare 30 år, så det er et stort behov for næringsholdige matvarer.

Vi kan blant annet kunne berike kjøtterstatning med protein fra cyanobakteriene eller skape næringsrike drikker.

Cyanobakterier kan beskytte mot solen

Cyanobakterienes potensial er faktisk mer omfattende enn bare matvarer.

De kan for eksempel inngå i skjønnhetsprodukter eller som sentral komponent i solkremer.

– De gror i vannoverflaten, så de blir utsatt for en veldig høy UV-dose. Derfor kan mange av dem også produsere veldig sterke solkremmolekyler, forklarer Ruben Janssen, mikrobiolog ved Micropia i Amsterdam, verdens eneste museum for bakterier.