Når hjertet banker fortere, kan det bety økt opphisselse hos både mennesker og dyr. Variasjon i hjerterytmen kan derfor si noe om hvordan vi har det.

I en ny studie publisert i tidsskriftet Philosophical Transactions of the Royal Society B har Claudia Wascher lyttet til dyrs hjerter.

Forskeren fra Anglia Ruskin University i England skriver også om funnene sine i The Conversation.

Gjennom å måle hjerterytmen til dyr i ulike situasjoner mener hun at vi kan forstå mer av hva de føler.

Hjertet banket raskere når andre slåss

Forskning som Wascher og kollegene hennes har gjort tidligere, viste at hjerterytmen til gjess øker når de slåss. Det er ikke så rart, for den fysiske aktiviteten øker jo.

Det er mer overraskende at hjerterytmen også øker hos gjess som bare ser på at andre gjess slåss.

Ifølge Claudia Wascher banker hjertet fortere hos en gås når hun ser på familiemedlemmer som slåss, enn om det var ukjente gjess.

Hjertet til menneskets beste venn banker i takt

En studie publisert i tidsskriftet Frontiers in Psychology i 2019 viste noe av det samme hos hunder. Når hjerterytmen økte hos eieren, banket også hjertet til hunden fortere.

Den sammenhengen ble sterkere jo lenger hunden hadde kjent eieren sin. Effekten var større hos tisper enn hos hannhunder.

Claudia Wascher forsker på dyrs hjerterytme, fordi det kan avsløre stress og andre følelser som dyr ikke viser med kroppsspråket.

Hun syns den amerikanske svartbjørnen er et spesielt godt eksempel.

Svartbjørn så rolige ut, men hjertet pumpet raskere

I en studie fra 2015, publisert i Current Biology, kjørte forskere droner over hodene på bjørnene.

Tilsynelatende forandret dyra verken kroppsspråk eller oppførsel. Men når forskerne målte hjerterytmen deres, viste det seg at hjertet slo med raskere takt.

Wascher mener at å måle endringer i hjerterytmen til dyr kan være et positivt velferdstiltak for dyr i fangenskap.

Allerede mye brukt i forskning

Cecilie Mejdell er seniorforsker og fagansvarlig for dyrevelferd ved Veterinærinstituttet.

Hun forteller at endringer i dyrs hjerterytme blir brukt mye i forskning.

– Hjerterytmen vil gå opp både ved fysisk anstrengelse og ved psykisk stress, som frykt og smerte. Men den kan også stige under positiv forventning, så vi må vurdere konteksten, sier hun til forskning.no.

Det må altså ikke være stress eller smerte som gjør at hjerterytmen øker. Det kan også være fysisk aktivitet.

Hos dyr som trykker, altså ligger helt stille når en fare truer, vil hjertet faktisk slå langsommere, ifølge Mejdell.

Ett av mange mål for velferd

Hjerterytme er imidlertid bare ett av mange fysiologiske mål som brukes som indikator på velferd, forteller Mejdell.

Forskere på dyrevelferd bruker såkalt hjerteratevariabilitet, det vil si om avstanden mellom de enkelte hjerteslagene varierer. Dette brukes blant annet til å vurdere om dyra har det vondt.

De måler også nivået av stresshormoner som kortisol og adrenalin, og sjekker om kroppstemperaturen endrer seg hos dyret.

Grisene er lette å tolke

Dyr som er med på forskning, blir utstyrt med sensorer for å måle hjerterytme.

Det er ikke vanlig for vanlige dyr i norske fjøs. For noen dyr er det heller ikke nødvendig, fordi kroppsspråket deres er tydelig og lett å tolke for oss.

Grisene er for eksempel ganske enkle å forstå. Derfor er det ikke nødvendig med komplisert måleverktøy. Forskerne har god kunnskap om hvordan de oppfører seg og hva de trenger i miljøet sitt, ifølge Mejdell.

En krøll på halen eller logring viser at grisen trives.

• Les også: Griser søker oppmerksomhet på samme måte som hunder, men er litt mer selvstendige

Men det finnes husdyr som er vanskeligere å bli klok på.

Vanskelige sauer

– Sauer har et kroppsspråk som ikke er fullt så lett å lese for oss mennesker, sier Mejdell.

Og i sauefjøs og andre fjøs med mange dyr har forskere troa på at teknologi kan være mer til hjelp i fremtiden. Blant annet for å forstå dyra bedre.

Og teknologien er på vei, forteller Mejdell.

– Det er mye forskning på sensorteknologi. Foreløpig er det ikke så enkelt som å sette sensorer på alle dyr, det meste skjer i forskningssammenheng. Men det kan bli mulig å implementere ulike sensorer i øremerker, som for eksempel kan varsle om økt kroppstemperatur som tegn på begynnende sykdom, sier Mejdell.

Kameraer viser dyras vekt

– Allerede nå har mange kufjøs automatisk fotografering av kyrne. Det er ellers vanskelig å holde oversikt over for en bonde som har 100 dyr. Med hyppige fotografier ovenfra når kua er i melkeroboten registreres om den går opp eller ned i hold. Dette gir informasjon som kan brukes til å justere fôringen.

Nye melkeroboter kan også utstyres med teknologi for å overvåke innholdet i melka. I en artikkel publisert på forskning.no i 2020 skrev Norsk institutt for bioøkonomi om hvilke data melkeroboten kan samle inn.

Kameraovervåkning er for øvrig nyttig ikke bare i storfe-fjøs.

– I fjørfehus er det gjerne mange tusen dyr, og med kameraer kan man føre tilsyn med flokken og se hvordan dyrene fordeler seg i fjøset. Det blir enklere å oppdage at det er feil med vanntilgangen i deler av systemet, eller å se at det er for kaldt hvis de flokker seg veldig.

Foreløpig er det ingen forskrifter som sier at bønder skal utstyre fjøsene sine med slik teknologi. Prisene på teknologien går imidlertid nedover - og teknologien har utviklet seg raskt de siste årene og kommer for fullt, konstaterer Mejdell.

Skal se på positive indikatorer

Cecilie Mejdell og kolleger skal til høsten i gang med et prosjekt som ikke først og fremst skal måle stress og ubehag, men positiv velferd hos kalver.

Fram til nå er de fleste velferdsindikatorer innrettet på å identifisere dårlig velferd.

Men forventningene til god dyrevelferd øker i samfunnet, og regelverket sier ikke bare at dyr ikke skal lide, men at de skal ha god velferd.

I prosjektet skal hun og kollegene blant annet se på nivået av oxytocin, som ofte omtales som kjærlighetshormonet. Høyere nivåer av oxytocin er et tegn på at dyrene føler seg vel.

De skal også undersøke indikatorer for kalvers mentale utvikling og indikatorer som sier noe om velferden over tid. De skal også se på atferd som indikerer god velferd, som lek.

Det finnes altså mange måter forskere kan vurdere dyrs velvære på. Hjerterytme er ett av mange bein de har å stå på.

Referanse:

Wascher, Claudia. (2021). Heart Rate as a Measure of Emotional Arousal in Evolutionary Biology. Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences.