I løpet av korona-pandemien har du kanskje blitt bedre kjent med begrepet zoonose. Det er sykdommer som kan smitte fra dyr til menneske.

Forskere bak en ny studie har påvist det som kan være det hittil eldste tilfellet av en zoonose. En neandertaler-mann ble trolig smittet da han slaktet et dyr eller spiste rått kjøtt.

Studien er publisert i tidsskriftet Scientific Reports.

«Den gamle mannen»

Mannen døde for rundt 50 000 år siden. Levningene ble gravd frem i 1908 og var det første nokså komplette skjelettet av en neandertaler som ble funnet.

Neandertaleren har fått kallenavnet «den gamle mannen» og refereres også til som La Chapelle-aux-Saints 1, etter plassen han ble funnet i Frankrike.

Beskrivelser av mannen fra 1911 var med å forme oppfatningen av neandertalere, ifølge Smithsonian National Museum of Natural History.

I en tegning basert på beskrivelsene ble han fremstilt som apelignende, lutrygget med bøyde knær og fremskutt hode. Det passet med et syn på neandertalerne som dumme og ikke-menneskelige. Du kan se tegningen her på researchgate.net.

Senere ble det klart at mannen led av slitasjegikt. Blant annet var ryggraden hans preget av det.

Skjelettet så derfor annerledes ut enn hos friske neandertalere. Skadene burde likevel ikke ha ledet til en rekonstruksjon av neandertalere som lutrygget og ikke helt oppreist. Dette skrev Erik Trinkaus om i en studie fra 1985.

Ikke bare slitasjegikt

Andre forskere har nå analysert skadene på skjelettet på nytt. De mener det må ha vært mer enn slitasjegikt som feilte mannen.

– Noen av de patologiske endringene må være på grunn av en inflammasjons-prosess, sier Martin Haeusler til CNN.

Han er spesialist i indremedisin ved University of Zürichs institutt for evolusjonær medisin.

Haeusler sier at de undersøkte endringene i skjelettet opp mot mange forskjellige sykdommer og kom fram til diagnosen brucellose.

Dyresykdom

Brucellose er en sykdom som kan smitte fra dyr til mennesker. Den finnes blant annet hos kyr, sau, gris og geit.

Sykdommen kommer av bakterier av arten Brucella. Den er fortsatt vanlig i dag. Årlig smittes cirka 500 000, ifølge NHI, men bakteriene er utryddet i Norge.

Den vanligste måten å bli smittet er å drikke upasteurisert melk. Folk som jobber med dyr, kan også smittes.

Symptomene er blant annet svingene feber og slapphet. Sykdommen kan bli kronisk og gi betennelser.

Kan ha kommet fra ville sauer eller kyr

«Den gamle mannen» kan ha blitt smittet da han håndterte et bytte etter jakt.

Kilden ville for eksempel ha vært ville sauer, geiter, kyr, harer eller reinsdyr. Dette var dyr som neandertalere spiste. Bakteriene er ikke funnet i slektninger av de to største dyrene neandertalere jaktet på: mammuter og ullhåret neshorn.

Forskerne skriver at sykdommen kan føre til infertilitet og abort i tillegg til deformiteter i ryggsøylen og andre symptomer.

– Dette kan ha representert et viktig aspekt ved helse hos neandertalere, eller mer generelt hos mennesker fra eldre steinalder, skriver de.

Det er tidligere funnet mulig tegn på brucellose i det 2,1 til 2,5 millioner år gamle skjelettet til en tidlig menneskeart, skriver forskerne i studien. Men en ny analyse tyder på at det var en annen årsak til skaden.

I en studie fra 2016 av mitokondrie-DNA, fant forskerne ut at en type Brucella-bakterie trolig var vanlig i bronsealderen i Kaukasus.

Tok de vare på de syke og skadde?

I tillegg til skjelettplager hadde «den gamle mannen» mistet mange av tennene sine. Det har vært spekulert på om han ble tatt vare på av andre i gruppen sin, siden han ble nokså gammel med sin sviktende helse. Han ble rundt 60 år, ifølge den nye studien. Det diskuteres også om han ble begravet.

Et annet mulig bevis for at neandertalere viste omsorg og hjalp hverandre er Shanidar 1-mannen fra Irak. Han var sannsynligvis døv og hadde dårlig syn.

Han hadde i tillegg mistet en arm, hadde problemer med å gå og hadde en hodeskade. Likevel ble han gammel med skadene.

Referanse:

Bruce Rothschild & Martin Haeusler: «Possible vertebral brucellosis infection in a Neanderthal», Scientific Reports, 6. oktober 2021.