Mark Klaver (30) sitter på dyresykehuset ved Veterinærhøgskolen  på Ås utenfor Oslo. På fanget ligger hunden hans, Misty.

Hun skal få sin sjette dose med en ny, utprøvende immunterapi mot kreft ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Jeg vil gjøre alt jeg kan for at hun skal leve så lenge som mulig, så fremt hun har det bra, sier han til forskning.no.

Derfor har Klaver kjørt de 20 timene fra Nederland til Ås tur-retur flere ganger, i håp om at Misty skal få leve lenger.

LES OGSÅ

Hunder skjønner hva du sier, viser hjerneskanning

Operert i kjeven

Mark var 18 år da han fikk blandingshunden Misty som valp. Hun er en miks mellom malteser og shih tzu (tibetaner). 

Men så oppdaget han en kul i Mistys munn. Det var en form for føflekkreft, melanom, som kan oppstå i slimhinnene hos hunder. 

Kreften hadde spredt seg til kjeven, og hunden ble operert i Nederland. Litt av underkjevebenet ble fjernet.

Hun klarer likevel å spise som normalt. 

Men –  så spredte kreften seg til lungene.

Besvarte den norske etterlysningen

Desperat googlet Mark Klaver mulige behandlingstilbud. Han prøvde å få henne inn i en nederlandsk studie, men fikk avslag. 

Så oppdaget han at Veterinærhøgskolen på Ås søkte etter hundepasienter med spredning til lungene. 

– Jeg var ikke i tvil om å slå til og kjørte opp til Norge for å få gratis behandling, sier Mark Klaver.

Det er 12 uker siden. Siden forrige og femte dose har han like godt leid en AirBnB-leilighet i nærheten for å slippe den lange reisen. Han har jobbet derfra i to uker.

Svulstene har krympet

– Misty tåler behandlingen godt, med få bivirkninger. Hun har kanskje vært litt trøtt og hatt litt raskere pust enn vanlig, forteller Klaver. 

Spørsmålet nå er om behandlingen virker godt. Om kreften ikke kommer under kontroll, vil neste utvei være i USA, og det er dyrt.

– På forrige kontroll så det ut til at svulstene har krympet, sier Klaver optimistisk.

Veterinær og professor emeritus Lars Moe ved Veterinærhøgskolen på NMBU bekrefter at Misty responderer godt på behandlingen.

Moe står i bresjen for prøveprosjektet.

Cocker spanielen Joy er også med

Også hunden Joy (11) fra Oppegård er med på prøveprosjektet. Tispen er operert for jur-kreft flere ganger. Men så fikk også hun spredning til lungene.

–  Mannen min og jeg vil gjøre alt for at hun skal bli bra, men vil ikke at hun skal lide, understreker eier Ragnhild Tingstadengen.

Hun fikk tips om forsøket ved NMBU hos dyrlegen, etter at Joy ble operert for jur-kreft to ganger ved dyrehospitalet i Fredrikstad.

– Vi kan ikke forestille oss et liv uten henne, sier hun.

Joy er en viktig del av familien, også for sønnene deres og barnebarna.

Stimulerer immunapparatet

Den nye behandlingen Misty og Joy får, går ut på stimulere immunapparatet til å bekjempe kreften, sier Lars Moe.

– Vi vil ha i gang en betennelsestilstand som viser at hundenes immunapparat går til angrep på kreften, forklarer han.

Prosjektet er et samarbeid med et bioteknologifirma.

Kreft får grobunn når immunapparatet ikke merker at noe unormalt er på gang. Mange kreftceller er mestere i å nedregulere den normale immunresponsen og dermed «gjemme seg» for immuncellene våre, forklarer Moe.

Må være trygg og gi effekt

– Foreløpig er vi i startfasen. Første mål er å forsikre oss om at behandlingen er trygg, at den ikke gir farlige bivirkninger, sier Moe.

Samtidig må behandlingen også oppnå effekt ved at kreften holdes i sjakk. Enten ved at svulstene blir «arrestert» fra å spre seg og vokse. Eller ved at kreften blir slått helt eller delvis tilbake.

Derfor tas det blodprøver av Joy og Misty underveis i den 12 uker lange kuren for å sjekke lever- og nyrefunksjon. En rekke andre signalmolekyler skal også analyseres. De heter interleukiner.

– Dette er for å sjekke at vi får til en skikkelig respons fra immuncellene. Hos Misty har ett interleukin sunket med 75 prosent, som tyder på en respons og at kreftceller i lungene blir ødelagt, sier Moe.

Målet er at de ikke skal dø av kreft

I tillegg måles hundenes svulster, både størrelsen og spredning, med vanlig røntgen og CT.

– Lykkes vi, kan hundene leve i flere måneder eller år til, før de dør. Målet er at de skal dø med kreft og ikke av kreft, sier Moe.

Han rusler bort til Mark Klaver etter røntgen-undersøkelsen av Misty.

– Det ser ut til at behandlingen har hatt god effekt på hunden din. Svulstene i lungene har dels gått tilbake og dels sluttet å vokse, forteller han.

Mark Klaver ser lettet ut, men tør ikke å juble riktig ennå.

Vil være en sensasjon

For å få til en balanse mellom bivirkninger og effekt, har forskerne justert opp dosen som Misty og Joy får. Kunsten vil bli å få til en cocktail som har effekt uten for harde bivirkninger.

– Siden forprosjektet viser overraskende god effekt, uten for alvorlige bivirkninger, vil vi starte opp en større studie som vil være kontrollert, sier Moe.

Men den vil ikke være randomisert, fordi de ikke har noen «normal» standardbehandling for hund i dag. 

Om de lykkes, vil det være en sensasjon, mener han.

Immunterapien vil da bli gjort tilgjengelig på bred basis og tilbys hunder som har kreftspredning til lungene. Til glede for mange fortvilte hundeeiere i hele Europa.

Flere kreftmedisiner under utvikling

Veterinærhøgskolen jobber også med to andre kreftbehandlinger for hunder. De sikter seg inn mot tre til fire krefttyper i kroppen som det i dag er vanskelig å behandle hvis operasjon ikke er nok.

Den ene er en dendrittcelle-vaksine, som går ut på å styre andre immunceller til å gå til aksjon.

Hele 30 hunder med jur-kreft og bløtvevskreft skal være med i denne studien. Det siste vil si kreft i bindevev eller muskulatur.

Startskuddet går så snart forskerne får godkjent produksjonen og behandlingen hos Statens legemiddelverk. De har allerede godkjenning fra Mattilsynet og NMBU.

Den tredje kreftbehandlingen er også en form for immunterapi.

– Alle disse behandlingene retter seg inn mot alle former for organkreft som ikke er blodkreft eller lymfekreft, forklarer Moe.

Kan på sikt brukes på mennesker

Professor Moe håper utfallet av disse immunterapiene også kan komme mennesker til nytte på sikt.

– Hunder er mye mer like mennesker enn mus er. Derfor vil det ha mye større overføringsverdi dersom vi finner ut at disse medisinske behandlingene virker, forklarer han.

Laboratoriemus har immunsystem som ofte er slått ut, de er avlet frem på en måte som gjør at de molekylært er veldig forskjellige fra mennesker, forklarer han.

Behandling som virker lovende på musemodeller med transplantert human kreft, fungerer ofte ikke når den skal overføres på en virkelig kreftsyk pasient. Det viser erfaringer fra den medisinske forskningen, ifølge Moe. 

Studier som viser at noe har effekt på kreft hos mus, er derfor mindre verdifulle når prinsipper og medisiner skal benyttes hos mennesker.

Hunder mer like mennesker

Kreftsykdom hos mennesker og hund er en meget kompleks sykdom der det er mange mutasjoner i gener som regulerer en lang rekke systemer i kroppen. 

Kreftcellene regulerer immunapparatets respons på de unormale cellene ved å «skru av» en normal betennelsesreaksjon. Og forbereder normale organer som lunge eller lever for spredning av kreftsykdommen. 

Hos innavlede mus som får overført en kreftcelle fra et menneske, vil ikke musens eget immunapparat reagere, fordi det ikke fungerer.

Hunder med spontant oppstått kreft ligner derimot på mennesker med tilsvarende kreftsykdom, fordi hele dyret er påvirket av kreftsykdommen.

Ved National Cancer Institute i USA har man derfor nå benyttet kreftsyke hunder med spontant oppstått kreft i hjerne eller knokler for å finne effektiv behandling av mennesker. 

Kostnadskrevende studie

Prosjektene skjer i samarbeid med bioteknologifirmaet Alv B AS som dekker utgifter og har søkt om patent for oppfinnelsen.

– Vi er mange mennesker som er involvert i dette, og bare en CT-undersøkelse koster flere titusener kroner. Blodprøveanalysene og medikamentene er også dyre, forklarer Moe.

Så snart de har fått patent, vil de publisere resultatene i et vitenskapelig tidsskrift.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

A. K. LeBlanc mf: Creation of an NCI comparative brain tumor consortium: informing the translation of new knowledge from canine to human brain tumor patients. Neuro Oncology, 14. mai 2016.

LES OGSÅ

Forskere finner kreftsvulster i hunder ved hjelp av klikk-kjemi

LES OGSÅ

Derfor bør du ikke la hunden slikke deg i ansiktet