Ved hjelp av klikk-kjemi-oppdagelsen – som i 2022 utløste en nobelpris – har forskere fra University of Missouri klart å finne beinkreft i hunder.

Klikk-kjemi blir ofte sammenlignet med byggeklosser. Prinsippet som ligger bak, er at to deler av et molekyl «klikker» sammen. Den egenskapen har forskerne utnyttet inne i kroppen på fem syke hunder.

Behandlingen består av to innsprøytinger med stoffer som binder seg til en «klikk-del».

les også

Nobelprisen i kjemi for sammensetting av molekyler

Hundene har først fått en innsprøyting med stoffet bisfosfonat, som hoper seg opp i områder der skjelettet ikke er friskt. Stoffet har man bundet til den ene «klikk-delen».

Deretter har hundene fått en annen innsprøyting med en spesiell type radioaktiv isotop som blir brukt ved PET-skanninger (se faktaboks). På isotopene har man satt den andre klikk-delen.

Det første stoffet finner altså de syke stedene i hundenes skjelett, og senere klikker de radioaktive isotopene seg fast samme sted.

Når isotopene henfaller, kan man se på PET-skanningen der det er opphopninger og dermed – kanskje – sykdom.

Metoden er kjent fra mus

Metoden har for lengst vist seg å kunne fungere i mus.

Men i større kropper – som hunder og mennesker – har det vært tvil om de to sidene av molekylet som skal klikke sammen, har kunnet finne hverandre.

Det viser forskerne at de kan i de fem hundene som alle veide omkring 45 kilo og derfor er relativt sammenlignbare med mennesker.

Den nye studien viser altså for første gang at metoden med klikk-kjemi fungerer i større kropper, og resultatene ser lovende ut, ifølge Betina Børresen fra Københavns Universitet.

Målrettet behandling

Forestiller man seg at innsprøyting nummer to i stedet for isotoper hadde inneholdt et legemiddel mot kreft, ville det være snakk om en potensielt veldig effektiv behandlingsmetode fordi legemiddelet fester seg akkurat der det skal virke, i stedet for å flyte rundt og skape bivirkninger alle mulige andre steder i kroppen.

Det kalles målrettet medisin, forklarer Betina Børresen, som dyrlege og førsteamanuensis i onkologi.

Det er den samme formen for målrettet behandling man kan gjøre med antistoffer som binder seg til antigener, og det er gjort mange ganger både for dyr og mennesker.

Nå kan man altså også bruke klikk-kjemi.

Hunden som modell for mennesket

Betina Børresen jobber også med hunder som en slags mellomledd fra mus til mennesker.

– Når jeg ser på denne studien, er det på et veldig fint eksempel nettopp det. Forskerne har utviklet noe i mus som de vil vise har klinisk relevans i en modell med et større blodvolum, akkurat som mennesker har. Det kan vi bruke hunder fordi de har et mye mer sammenlignbart blodvolum, sier Børresen.

Det gir forskerne mulighet for å evaluere metoden i en mer realistisk modell, forklarer hun.

Kanskje bør forskerne gå tilbake til musene og foreta noen justeringer. Kanskje bør de gjennomføre flere forsøk med hunder der de eksperimenterer med når det er best å gi de ulike innsprøytingene.

Oppdager skjulte svulster

Ifølge en av forskerne som står bak den nye studien, Jeffrey Bryan, som er førsteamanuensis i veterinær onkologi, har metoden den fordelen at den finner flere av de svulstene som kan være gjemt i skjelettet.

Hunder som kanskje hadde én kjent svulst, viste seg å ha flere når forskerne så på PET-skanningene.

– Beinkreft rammer både hunder og mennesker og forårsaker store smerter, halting og hevelse i lemmene, sier han i en pressemelding fra universitetet. – Alt vi lærer om behandling av disse hundene, kan oversettes til å hjelpe folk.

Studien er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Molecular Pharmaceutics.

Referanse:

Charles A. Maitz mfl.: Pretargeted PET of Osteodestructive Lesions in Dogs. Molecular Pharmaceutics, 2022. DOI: (Sammendrag) Doi.org/10.1021/acs.molpharmaceut.2c00220

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Forskere tror screening av røykere kan avdekke kreft tidlig

Forskere fant flere krefttilfeller enn ventet etter et forskningsprosjekt med røykere.