Nye britiske regler for dyreforsøk?

I Storbritannia arbeides det med et nytt regelverk for dyreforsøk. Hensikten er å gi offentligheten et bedre bilde av hva forsøksdyr faktisk gjennomgår. Ikke rart, i et land der dyreforsøk og bombetrusler nærmest er synonymer.

Dyreforsøk er et vanskelig spørsmål. Skal dyrs liv og velvære ofres for å sikre menneskers helse?

Dilemmaene er mange. Det er ikke lett å gi enkle eller kategoriske svar på dem, og de fleste mennesker når sitt standpunkt til dyreforsøk etter å veie fordeler og ulemper.

Stridens eple

Det mangler ikke på mennesker som er skeptiske til dyreforsøk i forskjellig grad. De aller, aller fleste av dem er lovlydige mennesker, som gjerne peker på “alternativer til dyreforsøk.”: http://www.forskning.no/Artikler/2005/mai/1115982974.1 Likevel er det noen få som griper til drastiske metoder. Særlig har dette vært merkbart i Storbritannia, der regelrette terrormetoder er blitt brukt av ytterliggående dyrevernere.

Oxford-universitetet la i 2004 byggingen av et forsøkslaboratorium på is etter trusler fra dyrevernsekstremister. Men nå ser pendelen så smått ut til å snu, og i februar i år gikk hundrevis av mennesker i motdemonstrasjoner. Slagordene gikk blant annet på at det var vanvittig å ikke bruke penicillin på syke barn fordi medisinen har vært testet på rotter.

Det er i dette klimaet det nye regelverket utarbeides.

Nye regler

Slik de britiske reglene for dyreforsøk er nå, kreves det at de som har lisens til å utføre slike forsøk melder fra på forhånd om hvor store lidelser de regner med at dyret skal gjennomgå, skriver tidsskriftet Nature.

"Er det dyreplageri å utsette forsøksdyr for baklengs japansk?"
"Er det dyreplageri å utsette forsøksdyr for baklengs japansk?"

Opplysninger er offentlig tilgjengelige, og kan fås fra myndighetene. Navnene på dem som har utført dyreforsøkene får du derimot ikke vite. Det har selvfølgelig med det politiske klimaet å gjøre.

Men mange mener at dette rapporteringssystemet ikke gir noe særlig godt bilde av hva som faktisk foregår under dyreforsøkene. Derfor vurderes det å innføre et nytt system. Her skal det kreves at forskere i ettertid avgir rapport om hvor mye lidelse forsøksdyret ble påført. Meningen er at denne informasjonen nå skal gjøres mer tilgjengelig og forståelig, forklarer David Smith, president of the Laboratory Animal Science Association, til Nature.

Smith er formann for forskergruppen som på oppdrag fra regjeringen har utarbeidet det nye regelregimet.

En skala for smerte

Et avgjørende spørsmål ved dyreforsøk er hvor mye forsøksdyret lider. I dag bruker man en skala med tre trinn, der man karakteriserer smerten dyret påføres som “mild”, “moderat” eller “betydelig” (“substantial”).

I tillegg har man en kategori for lidelse som ikke kan klassifiseres. Sistnevnte betyr stort sett at forsøket er foretatt under bedøvelse.

Det nye regelverket er bygget over samme skala, skal i tillegg gi et mer presist bilde av hvordan forsøket forløp. Derfor skal forskerne nå føre opp maksimumsgraden for lidelse under forsøket, og hvor lenge denne smerten varte. I tillegg skal man føre opp annen lidelse dyret påføres.

Forskerne håper at dette gjør at man kan få et mye mer nøyaktig bilde av hvordan forsøket forløp for dyrets del.

Komplisert bilde

Å sette “karakter” på lidelse er ingen enkel sak. Et aktuelt eksempel er oppdrett av transgene mus, mus som har fått gener fra andre arter. Ved slike forsøk er det vanlig å kastrere musehannen. Dette er selvfølgelig ikke smertefritt.

- Men dette inngrepet følges av et relativt normalt leveår uten noe særlig plager, sier Dominic Wells fra Imperial College i London. Wells er en av forskerne som arbeider med å skrive det nye regelverket. Meningen er at reglene først skal testes og så tas i bruk etter et par år.

Et viktig forbehold er likevel at et eventuelt nytt regelverk ikke drukner forskerne i skjemaer. Men det er det liten grunn til å frykte. Smiths gruppe har allerede spurt 168 lisensholdere om deres erfaringer når det gjaldt forsøk på dyr.

Forskergruppa fant at 90 prosent av dem som utførte forsøk på smerteskalaens nivå for “moderat” eller “betydelig” allerede førte gode nok notater til å tilfredsstille de nye kravene om rapportering i ettertid.

Powered by Labrador CMS