Stress kan påvirke sæden, antyder en studie av hannmus. Barn av kronisk stressede fedre kan være utsatt for depresjon og angst, tror forskere.
BoChristensenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Istockphoto)
Stress
Stress defineres av forskerne som enhver følelsesmessig ubehagelig opplevelse, fulgt av særlige biokjemiske, fysiologiske og atferdsmessige endringer. Stress er kronisk når den har stått på over «en lenger periode».
Kilde: American Journal of Psychology
Forskning har tidligere vist at kronisk stress hos gravide kvinner blant annet kan påvirke barnet risiko for å utvikle schizofreni.
Forskerne vet mindre om hvilken rolle farens opplevelser med stress betyr for barna.
En ny amerikansk undersøkelse viser nå at genetiske endringer forårsaket av kronisk stress hos hannmus gis videre til ungene deres.
Undersøkelsen, som er beskrevet i en artikkel i tidsskriftet The Journal of Neuroscience, viser at arvematerialet endres når musene utsettes for stress over en periode på seks uker. Endringen i hannmusens arvemateriale gis videre til ungene, og det påvirker ungenes fysiske reaksjoner på stress.
– Endringene gjør at ungene får en nedsatt respons i HPA-aksen (en hormonell forbindelse mellom hjernen og binyrene, red.), og reguleringen av stress blir derfor forstyrret. Vi vet ikke med sikkerhet hva det innebærer enda, bare at responsen på stress er sløvere, sier Anders Børglum, professor i biomedisin ved Aarhus universitet, etter ha lest studien.
Tidligere studier viser at nedsatt respons i HPA-aksen og dårligere regulering av reaksjoner på stress er forbundet med større risiko for utvikling av blant annet depresjon, angst og autisme hos mennesker.
Endringene er ikke permanente
De genetiske endringene i hannmusenes sæd er epigenetiske. Det vil si at de oppstår på grunn av påvirkninger fra omgivelsene.
– Det er ikke snakk om mutasjoner eller en endring i rekkefølgen av byggesteinene i DNA-et, men mer hvordan genene blir uttrykt, sier Anders Børglum. – Noen gener blir mer dominerende, og andre blir dempet, slik at organismen tilpasser seg situasjonen og miljøet den ferdes i.
Hvordan de forskjellige genene dominerer, avhenger altså av miljøet og vil derfor kunne endres igjen. Forsøket viser imidlertid at endringen i genene hos musene var langvarige. Selv om stressopplevelsen fant sted i puberteten hos fedrene, fortsatte den epigenetiske forandringen helt opp i voksenlivet.
Om det også gjør seg gjeldende hos mennesker, er uvisst.
Stress er en overlevelsesstrategi
Våre fysiske reaksjoner på stress er i virkeligheten en overlevelsesstrategi fra naturens side.
– Hvis man møter et farlig dyr, er det viktig at man får aktivert de tingene i kroppen som gjør en best i stand til å reagere, forklarer Anders Børglum.
Under stress skiller kroppen, eller rettere HPA-aksen, ut en cocktail av hormoner som får hjertet til å banke raskere og blodtrykket til å stige. Det gjør kroppen vår klar til å reagere med større styrke.
– Hormonene påvirker cellenes genuttrykk, fordi forskjellige mekanismer settes i gang for at man skal kunne ta kampen eller flykte, sier Børglum.
Stress i kortere perioder er ikke skadelig – for eksempel når man prøver å nå et tog. Men kronisk stress overtid er helseskadelig og gir risiko for depresjon og hjerte/kar-sykdommer.
