Ifølge den nye studien har dyret maksimalt 1-2 prosent fremmed DNA – ikke 17 prosent som en tidligere studie antydet. (Foto: Katexic Publications, Flickr, Creative Commons)
Bjørnedyret har mange gener fra andre arter
Nesten en sjettedel av det ekstremt hardføre krypets arvemateriale kommer fra helt andre arter.
Mikrodyret som overlever reiser ut til verdensrommet, dypfrysing og kokende temperaturer kan ha over 6000 gener fra blant annet fra bakterier, sopp og planter.
– Vi ante ikke at et dyrs arvemateriale kunne bestå av så mye fremmed DNA, sier Bob Goldstein i en pressemelding. Goldstein er en av forskerne bak en ny studie som tar for seg genene til Hypsibius dujardini, en av artene innenfor bjørnedyrgruppen.
Nå undrer Goldstein og kollegene om det er dette som gjør bjørnedyret til en av de mest hardføre organismene vi kjenner til.
Ikke fra mor og far
Bjørnedyret er en gruppe av bitte små leddyr med åtte føtter som lever i vann. Du finner dem over hele jordkloden. De kan leve i dvale i opptil ti år, overleve høy radioaktivitet og høyt trykk.
I studien som nylig ble publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences viser forskere en helt ny side ved bjørnedyret.
Forskerne viser nemlig at dyret har utvekslet genetisk materiale fra forskjellige arter gjennom det som kalles horisontal genoverføring.
Det vil si at den ikke har fått disse genene fra mor og far. Den har fått genene sine fra andre arter. Men hvordan i all verden gjør den det?
Knuste gener
Forskerne er ikke helt sikre. Men de har selvsagt tillatt seg å spekulere litt. De tror at når dyret blir utsatt for ekstreme forhold, for eksempel uttørking, vil DNA-et brytes opp i små biter. Men det betyr ikke slutten for den robuste skapningen. Den kan nemlig reparere dette senere.
Etter hvert som dyret blir rehydrert, er den delen av cellen hvor genene ligger, lettere å gjennomtrenge. Da kan store, fremmede DNA-molekyler enkelt bryte seg inn til bjørnedyrets genetiske materiale.
Og mens cellen er i ferd med å reparere seg selv, begynner den å sy sammen de lange kveilene med gener. Dermed blir det fremmede arvestoffet sydd inn sammen med resten av genene.
Vips! Så har dyret skaffet seg nye gener fra fremmede arter.
Vanlig triks
En slik utveksling av gener er ikke uvanlig. Men forskerne ble overrasket over at det har skjedd i så stor grad som dette. Til sammenligning består under én prosent av de fleste dyrs gener av fremmed DNA.
– Dyr som kan overleve ekstreme forhold, kan være spesielt anlagt til å skaffe fremmede gener – og gener fra bakterier kan være enda bedre egnet til å motstå disse ekstreme forholdene, sier Thomas Boothby i samme pressemelding. Han er studiens hovedforfatter.
Inntil nylig var det hjuldyret som var kjent for å ha størst andel av fremmede gener. Men det er bare halvparten av det bjørnedyrene forskerne undersøkte, har. Men det er heller ikke sikkert at dette gjelder alle typer bjørnedyr, ettersom forskerne bare har undersøkt én art innenfor gruppen.
Referanse:
Boothby, T.C. (et al) Evidence of extensive horizontal gene transfer from the draft genome of a tardigrade. Proceedings of the National Academy of Sciences (2015) Oppsummering.
