Fant finger fra fortidsmenneske

Tyske forskere har studert beinrester fra en over 30 000 år gammel barnefinger fra Sibir. Den inneholder arvemateriale som kan være fra en hittil ukjent menneskeart.

Published
Johannes Krause, pst. doc Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology.(Foto: Asle Rønning)
Johannes Krause, pst. doc Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology.(Foto: Asle Rønning)

Forskere fra Max Planck-instituttet, med Johannes Krause i spissen, har analysert arvemateriale fra en liten beinbit funnet i Denisovahulen i Altaifjellene i Sibir.

Beinbiten stammer trolig fra lillefingeren til et mellom 5 og 7 år gammelt barn som døde for mellom 30 000 og 48 000 år siden.

Forskerne tror barnet stammer fra en hittil ukjent utvandring fra Afrika, og mener de kan ha oppdaget en ny menneskeart.

Studien er publisert i siste nummer av tidsskriftet Nature.

Analyserte mtDNA

Forskerne har studert mitokondrielt DNA (mtDNA) som de har trukket ut av benrestene. Det er DNA fra mitokondriene, som finnes i hver eneste celle i kroppen. Mitokondrienes oppgave er å danne energi for hver enkelt celle.

- Det så ikke ut som noe jeg hadde sett før. Det var en sekvens som på mange måter ligner på menneskets, men som likevel er særegen, sier Krause til The Guardian.

"For 30 000 år siden kan det moderne mennesket, neandertalere og den mulige nye menneskearten ha levd side om side her i Altaifjellene sør i Sibir. (Foto: Vít Hněvkovský/Wikimedia Commons)"
"For 30 000 år siden kan det moderne mennesket, neandertalere og den mulige nye menneskearten ha levd side om side her i Altaifjellene sør i Sibir. (Foto: Vít Hněvkovský/Wikimedia Commons)"

Ved å sammenligne det nyoppdagede arvematerialet med mtDNA fra mennesker og neandertalere, konkluderte forskerne med at både barnet fra Denisova og det moderne mennesket stammer fra en felles forløper som levde for rundt 1 million år siden.

- Må studeres mer

Professor Svante Pääbo, som var prosjektleder for mtDNA-analysen, forteller at han foreløpig er forsiktig med å klassifisere det nye funnet som en ny menneskeart.

Før han kan være helt sikker må han finne ut om ungen med fingeren ikke er en krysning mellom en hittil ukjent art og det moderne mennesket. For å finne ut dette må Pääbo også analysere resten av DNAet.

- På den tiden denne avstamningen vandret ut fra Afrika må de ha vært en egen gruppe, og kanskje en egen art, men for å finne ut om dette individet kommer fra en bestemt art må vi vente på analysene av DNA fra cellekjernen, sier Pääbo til The New York Times.

Cellekjerne-DNA finnes i kromosomene og inneholder informasjon om hvordan cellen styres. Dette er materialet som genene våre er bygd opp av, og det blir kalt arvemolekyl fordi det overføres til avkom under reproduksjon.

Mange menneskearter

Ifølge The New York Times har det vanligste synet blant forskere til nå vært at det har vært tre store utvandringer fra Afrika gjennom menneskets historie.

Først kom Homo erectus for nesten 2 millioner år siden, for 300 000 år siden prøvde neandertalernes forfar Homo heidelbergensis seg, og til sist kom det moderne mennesket for rundt 50 000 år siden.

Det nye funnet, og de såkalte hobbitene, eller Homo floresiensis, fra den indonesiske øya Flores, utfordrer dette synet, og tyder på at det har vært flere utvandringer vi ikke vet om.

Man vet også at dalen nedenfor Denisovahulen, hvor benrestene ble funnet, også var befolket av både neandertalere og mennesker for rundt 30 000 år siden.

Dermed kan jorda på denne tiden ha vært hjemmet til hele fem ulike menneskearter.

Referanse:

Johannes Krause et. al., The complete mitochondrial DNA genome of an unknown hominin from southern Siberia, Nature, mars 2010