– Vi har helt nye funn som viser en stor grad av overlappende genvarianter mellom forskjellige typer psykiske lidelser, forteller stipendiat og psykiater Guy Frederick Lanyon Hindley på Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) ved Universitetet i Oslo.

Resultatene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet American Journal of Psychiatry.

– Vi har beregnet både hvor mange genvarianter som er knyttet til psykiske lidelser, risikoen for å utvikle dem og hvor mye de psykiske lidelsene genetisk sett har til felles, forteller medforfatter Olav Bjerkehagen Smeland, som både er forsker på NORMENT og overlege i psykiatri ved Oslo universitetssykehus. De har studert den genetiske sammenhengen mellom de psykiske lidelsene ADHD, bipolar lidelse, depresjon og schizofreni.

les også

Hva skjedde med stamcelle-behandlingen som skulle kurere alt?

Ingen klar forskjell

I dag er det ofte vanskelig å sette rett diagnose på en psykisk lidelse.

– Dagens psykiatriske diagnoser er basert på symptomer og kliniske tegn. Psykiatrien har ikke et biologisk fundament, slik som andre medisinske diagnoser har, forklarer Hindley.

Det gjør det ikke enklere at det kan være store forskjeller mellom folk med den samme psykiatriske diagnosen. Og som om dette ikke er nok: Det er ingen distinkte forskjeller mellom lidelsene.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: En liten karpefisk i Nordmarka kan gi flere organer

– Ett symptom kan passe til mange diagnoser. Noen pasienter får derfor ulike diagnoser når de møter forskjellige behandlere. Da kan behandlingen bli feil, poengterer Bjerkehagen Smeland.

For eksempel har over halvparten av pasientene med angst også depresjon. Og mange med bipolar lidelse lider av både angst, depresjon og psykose.

Det ene spørsmålet forskerne har stilt seg, er om det er riktig å definere bipolar lidelse som én ting og schizofreni som noe annet.

– Det andre spørsmålet vårt er om vi kan skille bedre mellom pasientene ved å ha en bedre genetisk forståelse. Det er nettopp det forskerne ønsker.

– Resultatene våre er viktige for å forstå diagnosesystemet i psykiatrien. De psykiatriske diagnosene er ikke genetisk atskilt. Når den genetiske overlappingen er stor, må vi stille oss spørsmålet hvorfor vi skal ha dette skillet mellom lidelsene. Med den genetiske forskningen kan vi kanskje dele opp diagnosene på en annen måte, mener Bjerkehagen Smeland og legger til:

– Vi er nå i gang med å undersøke hvordan resultatene våre kan brukes klinisk.

Tunge beregninger

Psykiaterne kan ikke gjennomføre den genetiske analysen på egen hånd. For å komme i mål har de med seg både matematikere, statistikere og informatikere.

– Vi er en gruppe på nesten 30 forskere som bruker avansert matematikk til å analysere millioner av genetiske varianter hos titusenvis av mennesker, forteller Hindley.

Hver av analysene har tatt et par dager på universitetets tungregnemaskin, en maskin som er mange tusen ganger raskere enn PC-en på kontoret ditt.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: Fremtidens vaksine mot livsfarlige og resistente bakterier

For eksempel ser forskerne på alle genvariantene som har noe med bipolar lidelse å gjøre, og kobler dem med alle de genvariantene som har noe med schizofreni å gjøre.

– Hver genvariant har en sannsynlighetsverdi som er koblet opp mot de ulike psykiske lidelsene. Vi studerer de genetiske forskjellene for å finne sykdomsrisikoen. Vi vet at psykiske lidelser er arvelige. Det har vi visst i tusenvis av år. Men først da DNA-et til mennesket ble kartlagt i 2003, kunne vi finne disse genvariantene, forklarer Bjerkehagen Smeland.

For 20 år siden, da genforskningen var i sin spede begynnelse, tenkte forskere at det holdt å finne det ene spesielle risikogenet for psykiske lidelser.

– Tankegangen var altfor enkel. Vi er overrasket over hvor mange genvarianter som er knyttet til psykiske lidelser.

Genvariant er ikke genfeil

Psykiaterne har nå undersøkt millioner av genvarianter. Blant dem har forskerne funnet drøyt 10.000 genvarianter som kan ha noe å si for psykiske lidelser.

Her må vi være klar over en meget viktig ting. En genvariant er noe helt annet enn en genfeil.

Før vi kan gå detaljert til verks om hva forskerne har kommet frem til, må Apollon ta et lite dypdykk ned i genenes merkverdige verden.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: Fikser sjeldne sykdommer ved å klippe og lime sammen gener

Alle cellene våre har cellekjerner. Og alle cellekjernene har en DNA-streng. DNA er livets strekkode. DNA-strengen inneholder den molekylære oppskriften på hva som skal skje i cellene våre.

DNA-strengen består av drøye tre milliarder basepar, bygd opp av de fire byggesteinene adenin, tymin, guanin og cytosin, med forkortelsene A, T, G og C. Hvert enkelt basepar består av enten A og T eller G og C.

Alle genene våre er bygd opp i en kombinasjon av en rekke basepar.

DNA-et vårt består av drøye 20.000 gener. Genene er koder for hva som skal skje i cellene. Men det som kanskje er rart å tenke på, er at genene bare utgjør en bitte liten del av DNA-molekylet vårt. Gener utgjør bare to prosent av DNA-et.

Det som blant annet skiller deg og meg fra alle de andre menneskene i verden, er at hver og én av oss har mange genvarianter. Her snakker vi om millioner av mulige genvarianter.

De fleste genvariasjonene kan være innenfor ett basepar, men noen kan være variasjoner innenfor en serie på tusenvis av basepar.

Noen genvarianter er sjeldne, mens andre er vanlige.

– Jo sjeldnere en genvariant er, desto større kan konsekvensene være, poengterer Hindley.

Og nå kommer det utrolig viktige: Det kan selvsagt være genvarianter i et gen, men de aller fleste genvariantene er i de områdene i genomet der det ikke er gener.

Du lurer kanskje på hvorfor disse genvariantene har noe å si? Poenget er at genvarianter kan påvirke gener på helt andre steder i DNA-strengen. Selv om en genvariant ligger langt unna et gen hvis man strekker ut DNA-strengen, kan de likevel ligge fysisk svært nær hverandre fordi hele DNA-strengen er krøllet tett sammen i cellekjernen.

Det betyr kort fortalt: En genvariant på ett sted i DNA-strengen kan påvirke et gen på et helt annet sted.

Fra undersøkelsen

Nå som du er blitt bevandret i hva forskerne mener med genvarianter, kan vi omsider komme frem til hovedpoenget i saken.

– Det er faktisk tusenvis av genvarianter som er knyttet til hver enkelt lidelse. Hver enkelt genvariant påvirker svært lite.

Det er summen av de mange genvariantene som sier noe om hvilken lidelse man får. Du må ha mange genvarianter for å utvikle en lidelse.

– Du må kanskje ha 7.000 til 8.000 genvarianter for å utvikle bipolar lidelse. Man er derfor nødt til å ta høyde for alle genvariantene for å kunne beregne den individuelle risikoen for en lidelse. Vi kan beregne både antall genvarianter som skyldes de ulike psykiske lidelsene, risikoen for lidelsene, overlappingen mellom dem og hvor mye de har til felles med de andre lidelsene.

For å finne den genetiske overlappingen mellom de psykiske lidelsene har forskerne sammenlignet sykdommene to og to.

De kan med andre ord si hvor mange genvarianter som er knyttet til en lidelse, og hvor mange overlappinger det er mellom de ulike psykiske lidelsene.

8.600 genvarianter er knyttet til bipolar lidelse, mens 5.600 varianter er knyttet til ADHD.

– ADHD er med andre ord påvirket av færre genvarianter.

De to lidelsene har 5.400 felles genvarianter.

Risikoen for depresjon er derimot påvirket av 14.500 genvarianter. 7.500 av disse genvariantene kan også påvirke risikoen for bipolar lidelse.

Den sterkeste korrelasjonen er mellom bipolar lidelse og schizofreni. De har 8.500 genvarianter felles.

Noen ganger er det en sterk sammenheng. Andre ganger er sammenhengen svakere.

Selv om en genvariant påvirker både bipolar lidelse og ADHD, kan den samme genvarianten øke sannsynligheten for ADHD, men likevel redusere sannsynligheten for bipolar lidelse. Og påvirkningen av de enkelte genvariantene kan dessuten være av ulik grad.

Det betyr med andre ord:

– En genvariant til en psykisk lidelse kan både øke og dempe sannsynligheten for andre psykiske lidelser, sier Bjerkehagen Smeland.

Selv om forskerne nå kan gi en sannsynlighetsverdi for en lidelse, er ikke dette nok.

– Vi har fortsatt ikke tilstrekkelig genetisk kunnskap til at dette kan ha en klinisk nytteverdi i dag. Men det er klart at de genetiske prediksjonsverktøyene kommer, slik vi allerede har dem for diabetes og kreft.

Tanken deres er at når man vet hvilke gener som blir påvirket av genvariantene, kan det lages nye medisiner.

– Da snakker vi om fremtidig, persontilpasset behandling mot psykiske lidelser. Men vi er fortsatt bare i startfasen. De neste ti årene vil vi kunne avdekke mye mer.

Personligheten betyr mye

Forskerne fra NORMENT har også sett på sammenhengen mellom personligheter og psykiatriske diagnoser.

– Hvis man er genetisk disponert for å være fornøyd med livet, er sannsynligheten mindre for å utvikle angst, depresjon og schizofreni.

Det er dessuten negativ genetisk korrelasjon mellom ADHD og den kognitive funksjonen.

– Genvarianter knyttet til ADHD kan derfor gjøre det vanskeligere å prestere, slik som på skoleprøver, poengterer Bjerkehagen Smeland.

Og helt til slutt: Forskerne har også sett på sammenhengen mellom utdannelsesnivået og psykiske lidelser. Ikke overraskende har forskerne funnet en negativ genetisk korrelasjon mellom ADHD og lengden på utdannelsen. Det vil si:

– En person med mange genvarianter for ADHD har et vanskeligere utgangspunkt for å ta høyere utdannelse enn befolkningen ellers. Det gjelder selv om personen ikke har ADHD.

Denne artikkelen ble først publisert i Forskningsmagasinet Apollon. Les originalen her.