På søndag strømmet svenskene til valgurnene. Kanskje stemte noen av dem av grunner de ikke kunne forestilt seg. Hvor politisk engasjert man er, skyldes nemlig i stor grad noe en ikke har kontroll over selv - genene. I alle fall hvis vi skal tro svenske og amerikanske forskere bak en ny studie. Den viser at 30-50 prosent av folks politiske engasjement kan forklares av genetiske faktorer.

- Dette gjelder blant annet for hvilket ideologisk standpunkt man har, om man deltar i politiske demonstrasjoner og om man i det hele tatt stemmer ved valg, sier Sven Oskarsson, forsker i statsvitenskap ved Uppsala universitet, til forskning.no.

Han er medforfatter på den nye studien, som ble publisert i American Journal of Political Science.

Jarl Giske, atferdsbiolog ved Universitetet i Bergen, synes ikke det er rart at genene påvirker hvor politisk man er.

Han sier politiske partier appellerer til verdiene våre og at politikerne bare kan nå disse gjennom følelsene våre. Han sier at følelses- og verdisystemene våre er eldgamle og nedarvet fra forfedrene våre.

- Derfor finnes det ingen enkeltgener for Høyre eller SV, men disse partiene appellerer på ulik måte til verdier som fellesskap og like muligheter. Da treffer de oss i meget stor grad via våre nedarvede tilbøyeligheter, sier han. Giske er likevel overrasket over at så mye som halvparten av folks politiske engasjement kan skyldes arv.

-Kan bedre politiske teorier

Samspillet mellom arv og miljø diskuteres ofte for å forklare menneskers personlighet og oppførsel. Innen statsvitenskap har det vært tradisjon for å tenke at politisk ståsted og engasjement skyldes miljømessige faktorer, og ikke biologiske. For rundt ti år siden kom de første studiene som antydet at også arv hadde en betydning, og det førte til opphetet debatt.

- Studien vår styrker tidligere studier som også finner at politisk engasjement til stor grad skyldes arvede egenskaper. Studien kan blant annet bidra til å nyansere debatten om politisk atferd ytterligere, og til å forbedre politiske teorier, mener Oskarsson.

Leif Edward Ottesen Kennair, psykologiprofessor ved NTNU, og Trond Viggo Grøntvedt, tidligere foreleser i atferdsgenetikk ved NTNU, er ikke så overrasket over funnene.

- Studien virker veldig solid gjennomført, sier Kennair.

Grøntvedt forteller at tidligere atferdsgenetiske studier har vist at arvbarhetsestimatet på omtrent alle personlighetstrekk er på 30-50 prosent. Det betyr at opp mot halvparten av hvert personlighetstrekk kan forklares med arv.

- Derfor er det ikke så rart at forskerne finner det samme for politiske holdninger. Jeg er veldig positiv til slik forskning, fordi den bidrar til å bygge bro mellom to tradisjonelt sett veldig ulike forskningsvinklinger. Atferdsgenetiske studier finner tross alt både en genetisk påvirkningskraft og en faktor fra miljøet, sier han.

Svar fra 2300 tvillinger

Forskerne bak den svensk-amerikanske studien analyserte svarene til over 2300 svenske likekjønnede tvillingpar, omtrent like mange eneggede som toeggede.

- Tvillingene svarte på over hundre spørsmål knyttet til politiske meninger og engasjement. De fikk blant annet spørsmål om hva de mener om EU, miljøpolitikk og om de plasserer seg på venstre eller høyre side av politikken, forteller Oskarsson.

Eneggede tvillinger er i prinsippet genetiske kopier av hverandre, mens toeggede tvillinger deler like mange gener som vanlige søsken. Oskarsson og de andre forskerne sammenlignet svarene fra de toeggede og eneggede tvillingene og beregnet hvor stor del av det politiske engasjementet som kunne forklares av genetiske faktorer.

Miljøet fortsatt viktig

Oskarsson legger vekt på at miljøfaktorer fortsatt spiller størst rolle for hvor politisk aktiv man er.

- Men ikke et hvilket som helst miljø. Det er miljøet som er unikt for hver enkelt tvilling som er avgjørende. Dessuten er det viktig å se mønstrene i slik forskning over tid. Det er så mye som et tusentalls gener som til sammen gir opphav til arvelighet for politiske disposisjoner.

Det er de norske forskerne enige i. Giske påpeker at personligheten vår består av en stor biologisk arvet komponent.

- I tillegg kan læring og erfaring endre personlighetstrekk, sier han.

I en annen studie forsket Oskarsson på barn som ble adoptert bort, noe som fram til 1970 bare skjedde innenfor Sveriges landegrenser. I Norden har vi et flergenerasjonsregister. Ved hjelp av dette kan forskere peke ut både adoptivforeldre og biologiske foreldre for å finne forbindelser mellom generasjoner ut fra ulike aspekter som utdannelse og politisk engasjement.

- Her fant vi at det er sannsynlig at en person stemmer ved valg hvis adoptivforeldrene gjør det. Sannsynligheten for dette øker enda mer hvis han eller hun også har en biologisk forelder som stemmer ved valg. Mange av disse personene vet ikke engang om de er adopterte, noe som gjør resultatene enda sterkere, sier han.

Referanse:

Sven Oskarsson m.fl: The Relationship between Genes, Psychological Traits, and Political Participation, American Journal of Political Science, 2014