Neandertaler kartlagt

En 38 000 år gammel neandertaler har fått det mitokondrielle DNAet sitt kartlagt. Resultatene viser ingen tegn på romantiske forhold mellom neandertalere og mennesker.

Publisert

Mitokondrier er navnet på energiverkene inne i cellene våre, og disse spesielle celledelene har sitt eget, unike DNA. Det er slikt mitokondrielt DNA fra et 38 000 år gammelt neandertalbein som nå er blitt sekvensert – altså kartlagt.

Det betyr at forskerne kan finne ut mer om hvordan disse fortidsmenneskene levde, og er med på å besvare et temmelig omdiskutert spørsmål:

Neandertalerne levde samtidig som våre egne forfedre. Så kan det da tenkes at de to artene paret seg med hverandre, slik at vi som lever i dag har en liten bit neandertaler i oss?

Skal vi dømme ut i fra materialet fra denne neandertaleren, er svaret nei.

Ingen blanding

Det er Richard Green og kollegaer fra Max-Planck Institute for Evolutionary Anthropology i Tyskland som står bak undersøkelsen.

De tok ut materiale som var bevart inne i en 38 000 år gammel knokkel fra en neandertaler. Så kartla de mitokondrielt DNA fra vevet ikke mindre enn 35 ganger, før de sammenlignet det med DNA fra menneskelige mitokondrier.

På den måten kunne de skille ut hva som virkelig var forskjeller mellom de to artene, uten å bli forvirret av ulikheter som skyldes tilfeldige skader på det gamle DNAet.

Resultatene ga ingen indikasjoner på at våre forfedre og neandertalere paret seg med hverandre, konkluderer forskerne, selv om de påpeker at de ikke kan utelukke at det kan ha skjedd.

Derimot antyder rapporten at de to artene skilte lag for rundt 660 000 år siden, pluss minus 140 000 år, står det i ei pressemelding fra Cell Press.

Få neandertalere

- Vi ønsket også å få vite mer om historien til selve neandertalerne, sier Jeffrey Good, en av de andre forskerne ved Max-Planck Institute.

Sporene etter evolusjon som fantes i DNAet gir for eksempel visse antydninger om at det bare levde noen få tusen neandertalere i Europa for rundt 40 000 år siden. Det stemmer god overens med tidligere antagelser basert på geologiske funn.

Men gammelt DNA fra neandertalknokler har nok enda mye mer å fortelle om søsterarten vår som en gang levde side om side med våre forfedre. Og mer forskning er allerede undervegs.

Teamet fra Max-Planck Institute er allerede i gang med å kartlegge hele genomet – altså alt arvematerialet – til neandertaleren.

Referanse:

Green et al., A Complete Neandertal Mitochondrial Genome Sequence Determined by High-Throughput Sequencing, Cell, 134, 1–11, 8. august 2008.