Er nærsynthet snart så vanlig at elever vil bli mobbet for ikke å ha briller, undret Guardian-journalist Laura Barnett i 2009. Hun er en av mange som skriver om en voldsom økning i nærsynte de siste åra. Verst er det i Asia.

Noen steder er opptil 90 prosent av tenåringer og unge voksne nærsynte, opplyste Elie Dolgin i Nature tidligere i år.

Forskerne har lenge ant hva som ligger bak nærsynthet, ifølge Andrei Tkatchenko fra Columbia University. Det har å gjøre med samspillet mellom visse gener og miljøfaktorer som lesing eller annen nærbruk av øynene, sier han i en pressemelding fra universitetet.

Men det har vært verre å finne harde beviser.

Mange gener

Forskere har undersøkt genvariantene til mange mennesker for å se om noen gener går igjen hos de nærsynte. Men genene de har funnet kan bare forklare noen få av tilfellene av nærsynthet, skriver Tkatchenko og kollegaene hans i en artikkel i PLOS Genetics.

Det ser ut til å være mange gener med i bildet – kanskje hundrevis – og hvert av dem har bare en liten effekt, eller de er veldig sjeldne.

Det er også vanskelig å finne slike gener, fordi miljøet endrer hvordan de virker: Et visst nærsyntgen kan finnes i både en nærsynt og en med normalt syn. Den nærsynte har bare lest mye mer som barn.

Men nå har Tkatchenko og kollegaene hans brukt data fra både dyr og mennesker for å lete etter interessante gener. Og jakten ga resultater:

Mennesker som har en spesiell variant av genet APLP2, har fem ganger så høy risiko for å bli nærsynt. Men bare dersom de har lest minst en time om dagen i barndommen.

Folk som har genvarianten, men som har lest mindre, går mye oftere klar av øyelidelsen.

Forebygde nærsynthet hos mus

Forskerne vet ennå ikke hvordan genet påvirker synet. Genet lager et visst protein, og kanskje gir denne spesielle varianten av genet en større produksjon av proteinet. Dette kan igjen muligens få øyet til å bli litt lenger, slik at fokuspunktet for lyset som kommer inn i øyet treffer litt foran netthinnen. Dette gir nærsynthet.

Men foreløpig er denne forklaringen bare spekulasjoner. Likevel peker undersøkelser med mus mot at proteinet kan være viktig.

Tkatchenko og co reduserte innholdet av proteinet i øynene til mus som levde i et miljø som gjorde at de måtte fokusere blikket mye nært, slik som når mennesker leser.

Det viste seg at disse musene hadde mindre risiko for å utvikle nærsynthet.

Kanskje går det an å bruke denne kunnskapen til å utvikle medisiner som forebygger nærsynthet hos mennesker med risikogener, spekulerer Tkatchenko videre i pressemeldingen.

Men det kan ta årevis, hvis det i det hele tatt er mulig. I mellomtida råder forskeren oss til å sende ungene ut.

– Vi har temmelig god oversikt over risikofaktorene i miljøet: Tid tilbrakt med lesing øker risikoen, mens tid tilbrakt ute reduserer den.

Referanse:

Andrei V. Tkatchenko m. fl., APLP2 Regulates Refractive Error and Myopia Development in Mice and Humans, PLOS Genetics, august 2015, DOI:10.1371/journal.pgen.1005432.