Den nye modellen bygger på at det finnes én veldig betydelig forskjell på offer og gjerningsmann i de fleste voldtektssakene, og det er at mannen har et Y-kromosom, noe kvinnen ikke har. (Foto: Doidam 10 / Shutterstock / NTB scanpix)
Ny matematisk modell kan peke ut voldtektsforbrytere
Danske matematikere står bak modellen som kan bli et viktig verktøy for domstolene.
KristianSjøgrenjournalist, videnskab.dk
Historien kort
Den matematiske modellen kan spesielt bli relevant i voldtektssaker, der det er mye mer av offerets DNA i forhold til gjerningsmannens DNA.
Modellen kan også bli brukt i andre straffesaker og i farskapssaker.
Om kromosomer
Mennesker har 23 kromosompar (samlinger av DNA), der de 22 kromosomparene er i store trekk identiske mellom kvinner og menn.
Det siste kromosomparet er kjønnskromosomene, og her har mannen et Y-kromosom (og et X-kromosom), noe kvinnen ikke har (hun har to X-kromosomer).
Derfor kan et Y-kromosom i en DNA-prøve vise at prøven kommer fra en mann.
Bortsett fra noen enkelte mutasjoner blir Y-kromosomet nedarvet identisk fra far til sønn.
Slik har forskerne gjort
Den nye studien hører til innen matematisk modellering, og forskerne har laget en modell for hvordan et spesifikt Y-kromosom utvikler seg over tid.
De beregner hvor mange sønner menn gjennomsnittlig får, hva befolkningsveksten er, hvor raskt Y-kromosomet muterer og mange andre parametere.
Deretter har kjørt modellen gjennom mange generasjonssykluser, slik at de til slutt hadde noen tall for hvor mange menn som har det samme Y-kromosomet.
Modellen kan simulere fordelingen av antall menn med samme Y-profil samt antallet generasjoner mellom disse matchende mennene.
I straffesaker der politiet har DNA fra gjerningsmannen – fra for eksempel spytt, fingeravtrykk, hud eller lignende – er DNA-analyser et utrolig verdifullt verktøy.
Ved voldtektssaker blir ting ofte mer komplisert fordi gjerningsmannens DNA blir blandet med DNA fra offeret. Dermed blir det vanskelig å identifisere en gjerningsmann.
Men nå har forskere fra Aalborg universitet og University of Melbourne i Australia utviklet en matematisk modell som gjør det lettere for domstolene å finne ut hvor mye vekt de kan tillegge DNA-materiale i rettssaker.
– Med denne metoden kan vi hjelpe retten til å snevre inn antallet mulige gjerningsmenn fra flere hundre tusen til høyst sannsynlig å være under 50, forklarer Mikkel Meyer Andersen, som er førsteamanuensis ved institutt for matematikk ved Aalborg universitet.
Den nye studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS Genetics.
Y-kromosom kan finne gjerningsmann i voldtektssaker
Den nye modellen bygger på at det finnes én veldig betydelig forskjell på offer og gjerningsmann i de fleste voldtektssakene, og det er at mannen har et Y-kromosom, noe kvinnen ikke har.
Men så langt har det vært uklart hvor mye vekt domstolen har kunnet legge i en match mellom en mistenkt og Y-kromosom-DNA fra et gjerningssted.
– Vektingen av Y-kromosomet i denne typen saker er avhengig av sannsynligheten for at to menn har samme Y-kromosom-profil, og det er denne vektingen vi nå har beregnet, forteller Andersen.
Kan også avgjøre farskapssaker
Den nye forskningen er relevant for en lang rekke saker.
Det mener Niels Morling, som er professor ved Retsmedicinsk Institut ved Københavns Universitet. Han er en av Danmarks ledende eksperter på området, men har ikke deltatt i det nye forskningsarbeidet.
Han skriver følgende i en e-post til videnskab.dk: «Den nye statistiske metoden for vurdering av Y-kromosom-DNA er et verdifullt nytt verktøy til vurdering av den bevismessige vekten i farskaps-, familiegjenforenings- og straffesaker.»
Snevrer inn feltet av gjerningsmenn til under 50 i verden
Mikkel Meyer Andersen og David Balding har funnet under 50 menn i verden vil ha like Y-kromosom-profiler, og ofte mange færre.
Og det er naturligvis langt færre i lokalområdet omkring et gjerningssted.
Finner politiet en match mellom DNA på et gjerningssted og DNA fra en potensiell gjerningsmann, kan de nå finne ut hvor mange andre menn som sannsynligvis også vil ha matchende Y-profil.
Bare menn i samme familie har like Y-kromosomer
Annonse
Samtidig viser den nye studien at menn som er i slekt, oftere har like Y-kromosomer.
Ifølge Andersen er det usannsynlig at menn som ikke er i slekt, vil ha matchende Y-profil.
For de aller fleste Y-kromosomprofilene vil under 50 mann i verden ha profiler som er like, og ofte vil tallet være langt mindre. (Foto: Couperfield / Shutterstock / NTB scanpix)
Det vil si at hvis politiet finner en match mellom en mann og en Y-kromosom-DNA-profil på gjerningsstedet og senere finner ut at mannen ikke kan ha begått forbrytelsen, er sannsynligheten stor for at gjerningsmannen finnes i den nærmeste familien.
– Men det betyr ikke nødvendigvis at de kjenner hverandre. De kan være tremenninger eller lenger ute, og det er ikke sikkert de vet at de er i familie, sier Andersen.
Forskeren slår dessuten fast at de ikke kan si noe om sannsynligheten for at en mann er skyldig, bare hvor mange som har samme DNA-profil.
– Så er det opp til domstolene å vurdere DNA sammen med andre beviser, sier Andersen.
Kan bli brukt av domstoler med det samme
Andersen håper at forskningen blir tatt i bruk i rettssaker så fort som mulig.
Y-kromosom-analyser er ikke like sterke som andre typer DNA-analyser, men det kan likevel være med på å avgjøre saker.
– Man har stått med dette materialet før, men vi har ikke før nå kunnet si om 10 000 eller 10 personer har denne profilen, sier Andersen.
– Forskningen vår snevrer inn feltet og plasserer potensielle gjerningsmenn i samme familie. Samtidig kan man utelukke en mulig gjerningsmann hvis Y-kromosom-profilen hans ikke matcher.
Annonse
Vil kunne skille DNA fra flere menn
Andersen fortsetter å arbeide for å utvikle metoden.
Blant annet vil han gjerne finne ut hvordan Y-kromosom-analyser av slektninger kan brukes til å finne frem til en gjerningsmann.
Det kan for eksempel være hvis politiet har DNA-analyser fra både en mistenkt og faren hans.
Hvis faren ikke matcher den mistenkte, har det skjedd en mutasjon i DNA-et, og det kan styrke den bevismessige vekten, for det peker på at det er usannsynlig at en annen mann i samme slekt har begått forbrytelsen.
Dessuten vil forskerne finne ut hva de kan gjøre når DNA fra flere menn er blandet sammen.
– Det kan for eksempel være ved gruppevoldtekter, eller der gjerningsmannens DNA har blitt blandet med DNA fra kvinnens kjæreste. Her mangler vi fortsatt pålitelige statistiske analyser til å evaluere den bevismessige vekten, sier Andersen.
