DNA-teknologien har vært sentral i det som førte frem til riksadvokatens avgjørelse fredag, der han henstilte om full frifinnelse av Viggo Kristiansen for Baneheia-drapene.

Nye undersøkelser av DNA-bevisene viste flere spor fra Jan Helge Andersen. Det ble ikke gjort noen DNA-funn fra Kristiansen. Dette slo beina vekk under Andersens forklaring.

De første analysene tydet på at det var DNA fra to menn.

Ifølge TV 2 hevdet daværende seksjonsleder ved Rettsmedisinsk institutt at prøvene var destruert. Men i 2010 fant ansatte nesten 200 reagensrør med DNA fra Baneheia-saken i en fryser.

Disse prøvene har nå gitt helt nye svar.

Kan finne ut mer fra biologiske spor

De siste ti til tjue årene har det skjedd en gradvis revolusjon i analysemetodene av DNA. Mange teknologiske nyvinninger gjør at biologiske spor kan avsløre mer.

– Nå kan vi finne mye mer informasjon i stadig mindre materiale, forteller senioringeniør Mariam Mjærum Bouzga ved avdeling for rettsmedisinske fag på Oslo universitetssykehus.

Her har de en egen seksjon for rettsgenetikk i straffesaker.

Bouzga vil ikke svare på spørsmål om Baneheia-saken, men uttaler seg på generelt grunnlag.

Mer individspesifikk informasjon enn før

Ved å analysere biologisk materiale fra et åsted hvor en mulig kriminell handling har foregått, får vi mer informasjon i dag enn tidligere, sier hun til forskning.no.

– Vi analyserer flere områder – markører – på DNA-tråden. På den måten får vi nå mer individspesifikk informasjon enn tidligere om hvem som har avsatt det biologiske materialet, forklarer hun.

Men de får ikke informasjon om fysiske egenskaper, så de vet ikke hvem dette er før de får en referanseprøve å sammenligne med.

Kan skille mellom nære slektninger

Med den informasjonen som de får frem med dagens analyser, kan de skille mellom nære slektninger, men ikke eneggede tvillinger.

De har opphav fra samme egg- og sædcelle og har dermed identiske DNA-profiler.

Før var ikke DNA-analysemetodene like sensitive som i dag.

Trenger mye mindre materiale

For det første trenger de mye mindre mengde biologisk materiale nå enn før, forteller Bouzga.

– For 20 år siden måtte vi ha så mye blod eller sæd at det tilsvarte en synlig flekk for å kunne trekke ut DNA, forteller hun.

Nå, derimot, klarer de seg med mye mindre cellemengder. Så små at de ikke er synlige for det blotte øyet.

Kan kopiere opp materiale

Årsaken til at de klarer seg med mindre cellemateriale, er at alle ledd i analysekjeden er blitt bedre.

Alt fra sporsikringsmetoder, hvordan de åpner og henter ut DNA fra cellekjernene, og de ulike delene av selve DNA-analysen. Nå kan de kopiere opp et bestemt utvalg av markører på DNA-tråden og avlese området.

De kan altså kopiere opp spesifikke områder fra DNA-et som de er interessert i.

– Det gjør at vi nå kan lese av individspesifikk informasjon fra en mikroskopisk prøve, som vi ikke kunne før, sier Bouzga.

Samtidig har alle ledd i analysekjeden blitt bedre.

Søsken har mye felles, men noe skiller

Vi arver DNA fra våre biologiske foreldre, halvparten fra mor og halvparten fra far.

DNA-et består av fire bokstaver, A, T, C og G, som gjentas i forskjellige kombinasjoner i en lang tråd.

– Du og dine søsken har mye felles kombinasjoner. Men det er noe som skiller, og det finner vi lettere ut av i dag, forklarer Bouzga.

– Nå ser vi på 23 ulike områder på DNA-tråden, samt ett område for kjønn, forklarer Bouzga.

For over 20 år siden analyserte de langt færre områder på DNA-tråden sammenlignet med i dag. Da benyttet de bare ti markører.

Var vanskelig å skille slektninger

Det betyr at det kunne være vanskeligere å skille mellom personer i nær slekt når de skulle fastslå om biologiske spor kom fra en mistenkt.

Nå er analysene mer nøyaktige, og de kan med større grad av sannsynlighet fastslå at sporet er avsatt av en bestemt mistenkt.

– Eller personens eneggede tvilling, for de vil jo ha identisk DNA, sier Bouzga.

I alle tilfeller må de ha DNA å sammenligne med, enten de får mistenkte til å gi DNA frivillig eller personen allerede står i et straffesaksregister.

To analysemetoder slår fast sikker identitet

Det er i hovedsak to ulike DNA-analyser som brukes. Den ene, STE-analyser, brukes rutinemessig, mens den andre brukes i spesielle tilfeller som tilleggsanalyse.

Begge analysemetodene kan slå fast sikker identitet.

Enkelt sagt går den ene ut på å se hvor korte eller lange disse gjentakelsene av bokstav-kombinasjoner er.

– Vi kan se om kombinasjonene er repetert ti eller elleve ganger, for eksempel. Det gjør at det blir veldig individspesifikt, forklarer hun.

Denne metoden heter STR-analysen, hvor STR står for short tandem repeats - korte fragment-repetisjoner, forklarer hun.

Y-kromosomet

Med den andre analysen kan ekspertene få ytterligere et lag med informasjon.

Denne metoden heter MPS-analyse og gjør at de også kan lese av selve bokstavene som ligger bortover DNA-et.

– Vi kan finne lengden på et ord, forklarer hun.

Kombinasjonene gir så mye informasjon at det blir veldig individspesifikt.

Menn arver Y-kromosom i sin helhet fra sin far. Dermed gir ikke DNA-analyser av Y-kromosomet individspesifikk informasjon. Men de gir informasjon om DNA-et som nedarves fra far til sønn i generasjoner.

– Det kan oppstå mutasjoner, endringer, i DNA-et på dette kromosomet, som for andre områder på DNA-tråden, forklarer hun.

Forskning på dette feltet har vist at det er noen områder på Y-kromosomet hvor slike mutasjoner skjer oftere enn andre. De kalles hurtigmuterende områder.

I dag er flere av disse områdene med i analysepanelet når de utfører analyser av det mannlige kjønnskromosomet. På den måten kan det oppdages mutasjoner som skjer mellom generasjoner fra far til sønn.

I cellene finnes mitokondrier, med sitt eget DNA, som nedarves fra mor til barn. Både jente- og guttebarn arver dette fra sin mor.

Stiller krav til vernetiltak

Det er kombinasjonen av alle disse teknikkene som har gjort analysene bedre, sier Mariam Bouzga.

Men uansett hvor gode analysemetodene er, så er rettsgenetikere avhengige av at DNA-et i både nye og gamle biologisk spor blir isolert og oppbevart på en slik måte at kvaliteten ikke forringes. Det vil si: ikke ødelegges eller brytes ned.

Og at det ikke blir utsatt for forurensning, som vil si at celler utilsiktet tilføres fra dem som sikrer og håndterer sporene etter at de er sikret fra åstedet.

– Når det gjelder nye spor, så stilles det større krav til at politiet og andre som sikrer og håndterer det biologiske materialet, har verneutstyr, arbeidsmetodikk og kontrollmekanismer som skal forhindre kontaminering - forurensning, sier hun.

Og at de har mulighet til å oppdage det, om det likevel skjer.

Gamle spor

Undersøkelser av gammelt materiale kan være en utfordring, fordi det er mange elementer som vil påvirke og som man kanskje ikke har kontroll på. Særlig hvordan det er oppbevart og lagret.

DNA-ekstrakter oppbevares i fryser, ved minus 21 grader. De kan tas opp igjen på senere tidspunkt for nye analyser.

Det er likevel en utfordring med disse prøvene om de er sikret i en tid hvor krav til verneutstyr og arbeidsmetoder var annerledes enn i dag.

Annet biologisk materiale må ligge mørkt, tørt og kjølig.

Men likevel vil kvaliteten tape seg over tid.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no