Et forurenset åstedet gjør det vanskelig å få frem en DNA-profil fra biologiske spor. Et nyoppdaget enzym kan håndtere nesten femti ganger mer smuss. (Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix)
Et forurenset åstedet gjør det vanskelig å få frem en DNA-profil fra biologiske spor. Et nyoppdaget enzym kan håndtere nesten femti ganger mer smuss. (Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix)

Nå kan politiet finne DNA-bevis i skitne spor på åstedet

Mange biologiske spor på åstedet for en kriminell handling er for skitne til å kunne analyseres. En ny, svensk oppdagelse gjør at etterforskere nå kan finne DNA også i spor fra veldig skitne åsteder.

Publisert

Gjerningsmenn kan legge igjen hårstrå, blod eller andre kroppsvæsker på åstedet for en forbrytelse. Slike biologiske spor kan sikres ved å løfte dem fra underlaget med tape.

Selv noen få hudceller kan nå være nok til å felle gjerningsmannen, dersom rettsmedisinere lykkes med å få frem en DNA-profil fra prøvene.

Men fortsatt gjenstår det utfordringer for etterforskerne. Mange spor er for tilsmusset til at de kan analyseres. Jordpartikler på bakken kan spolere DNA-analyser av sæd eller spytt. Proteiner i blod kan også forstyrre DNA-analysen.

Nå har en forskergruppe i Sverige som prøver å forbedre DNA-analyser, gjort et stort fremskritt.

Humus og blod kan sabotere DNA-analyser

En av dem er mikrobiolog Maja Sidstedt, som nylig tok en doktorgrad på hva som skjer når jord eller blod forstyrrer DNA-analyser. Hun forsker ved Lunds Universitet og Nationellt forensiskt centrum i Linköping.

Der analyseres det hvert år om lag 60 000 DNA-spor fra svenske åsteder.

Sporfunnet på åstedet inneholder kanskje bare noen få celler. Det er utilstrekkelig for å kunne identifisere en person direkte. Derfor må DNA-et kopieres først, og til det trengs et enzym.

- Men hemoglobin i blod og humus i jord slår ut det enzymet som brukes ved rettsmedisinsk DNA-analyse for å kopiere DNA-et, sier hun til forskning.se.

Dermed blir DNA-analysen forstyrret. Visse forurensninger slår også ut det fluorescerende lyssignalet som brukes for å registrere det oppkopierte DNA-et.

Binder seg til smuss

Men det finnes måter å løse dette på, fant Sidstedt ut. Hun har funnet flere metoder som kan hemme disse forstyrrelsene av analysene.

- Man kan tilføre et bestemt protein som kan binde seg til de forstyrrende molekylene slik at enzymet ikke ødelegges, sier hun til forskning.se.

Under arbeidet har Sidstedt også identifisert et annet enzym som kan takle nesten femti ganger mer smuss enn det analyser hittil har klart å håndtere.

Kan øke antall DNA-profiler

- Denne studien er definitivt interessant, sier Bente Mevåg, fagdirektør ved seksjon for rettsgenetikk i straffesaker ved Oslo Universitetssykehus.

Dersom sporprøver inneholder det man omtaler som inhiberende, eller forurensende stoffer, kan det føre til at man ikke oppnår DNA-resultater med dagens metoder.

Mikrobiolog Maja Sidstedt har funnet metoder for å sikre analyser av forurenset biologisk materiale på åsteder. (Foto: Lund Universitet)
Mikrobiolog Maja Sidstedt har funnet metoder for å sikre analyser av forurenset biologisk materiale på åsteder. (Foto: Lund Universitet)

- Dersom de nye enzymene tas i bruk, kan det føre til at det oppnås DNA-resultater for de forurensede sporprøvene, sier hun.

Vil øke kvaliteten på resultatene

I dag benyttes det standardiserte metoder. Dersom dette skal benyttes i rutinen, vil det kreve at produsentene fanger opp idéen og implementerer den i kjemikaliene som rettsgenetikerne bruker i rutineanalysene.

- Uansett kan det nye enzymet øke kvaliteten på prøveresultatene. Vi kan etterhvert sannsynligvis slå fast DNA-profilen i flere tilfeller enn nå, der åstedet er veldig forurenset, sier Mariam Mjærum Bouzga, senioringeniør og rettsgenetisk sakkyndig ved seksjon for rettsgenetikk.

Nationellt forensiskt centrum har allerede begynt å ta i bruk deler av Sidstedts forskning.

Metodene kan også brukes til å forbedre DNA-analyser innen andre fagfelt, som medisin, næringsmidler og bioterrorisme.

Kilder:

M. Sidstedt: The impact of common PCR inhibitors on forensic MPS analysis. Sammendrag. Forensic Science International: Genetics. 2019 doi.org/10.1016/j.fsigen.2019.03.001

M. Sidstedt: Inhibition mechanisms of hemoglobin, immunoglobulin G, and whole blood in digital and real-time PCR. Sammendrag. Analytical and Bioanalytical Chemistry. 2018. doi.org/10.1007/s00216-018-0931-z