Husflua er ofte sett på som en stor plage, men nå kan genene deres gi oss verdifull informasjon. (Foto: Per Løchen, NTB scanpix)
Husflua er ofte sett på som en stor plage, men nå kan genene deres gi oss verdifull informasjon. (Foto: Per Løchen, NTB scanpix)

Husfluas arvestoff er kartlagt

Nå vil forskerne studere fluas immunforsvar nærmere.

Fordi husflua (Musca domestica) og mennesket lever så tett på hverandre, vil det kartlagte genomet kunne gi ny innsikt av betydning for både vår egen helse og for miljøet, mener forskerne.

– Husfluer er fascinerende insekter på mange måter. Det komplette genomet vil være et fenomenalt verktøy for forskere på en rekke fagfelt, sier professor i entomologi Jeff Scott ved Cornell University, hovedforfatteren bak den omfattende studien.

Det 691 megabasepar store genomet har blitt sekvensert og analysert i et samarbeid mellom av en rekke forskere verden over, og er tilgjengelig for alle via tidsskriftet Genome Biology.

Overfører sykdommer

Husflua bærer og overfører mer enn 100 forskjellige sykdommer til mennesker og andre dyr. Miltbrann, tyfoidfeber, tuberkulose, kolera og diaré, for å nevne noen.

– Alt som kommer ut av et dyr, som bakterier og virus, kan husfluer plukke med seg og overføre til sandwichen din, sier Scott til universitetsavisa ved Cornell University.

Å forstå hva som gjør flua immun mot sykdommene de bærer med seg kan dermed hjelpe forskerne i å utvikle behandling og vaksiner mot disse sykdommene.

Sammenlignet med bananfluer

Forskere sammenlignet genene til husflua med genene til den velkjente bananflua, Drosophila melanogaster.  Dette for å få en indikasjon på hvilke av genene som er unike for husflua, og som derfor vil være interessante å studere videre.

Bananflua fikk sitt genom kartlagt i 2000, og er allerede en av verdens mest studerte arter.

Sammenligningen viste at husflua har mange flere gener for immunforsvaret enn fruktflua har – og at det var flere typer av dem.

Detoxgener

Fluegenomet inneholder også noen unike detoksifiserende gener som produserer proteiner som kan hjelpe flua til å bryte ned avfall. Informasjon om disse genene, som gjøre det mulig for flua å leve i et giftig miljø, kan hjelpe oss til å håndter avfall, noe som igjen kan ha positive følger for både vår helse og miljøet.

Kunnskapen vil også gjøre det mulig for oss å utvikle pesticider som rammer kun husflua.

–Hvis du tenker på genomet som en telefonbok, så har vi nå nummeret til alle genene til husflua, sier Scott.

Referanse:

Jeffrey Scott  m. fl.: Genome of the house fly, Musca domestica L., a global vector of diseases with adaptations to a septic environmentGenome Biology 2014, 15:466  doi:10.1186/s13059-014-0466-3

Powered by Labrador CMS