Honningbier er viktige for maten vår. (Foto: Matthew Webster)
Honningbier er viktige for maten vår. (Foto: Matthew Webster)

Honningbier stammer trolig fra Asia

Den første globale genanalysen av honningbier avslører en god del om deres fortid.

Publisert

Honningbier er viktige for oss mennesker. Sammen med andre insekter sørger de for en tredjedel av maten vår. De bestøver frukt, nøtter og grønnsaker.

For første gang har forskere undersøkt genene til honningbier verden over.

Det er et resultat av samarbeid mellom Sverige, Norge, Japan, Jordan, Brasil, Sør-Afrika, Tyrkia og Spania.

Forskerne har gensekvensert biene, det vil si at de har kartlagt genene.

Slik kunne de finne ut hvor biene mest sannsynlig har sitt opphav.

Svaret overrasket forskerne. For honningbiene viste seg å ikke komme fra Afrika, slik mange har trodd.

Nyttig fangenskap

Det hele startet trolig i Asia.

For 300 000 år siden forlot noen bier Asia og spredte seg utover Europa og Afrika, ifølge studien.

Forskerne så på variasjoner i genene.

De tok for seg 140 bier fra 14 ulike populasjoner, og fant at det var overraskende stor variasjon blant honningbiene.

Rent genetisk kan biene se ut til å ha dratt nytte av birøkting, fordi folk har krysset bier fra helt ulike deler av verden.

Mennesker har drevet med birøkt i minst 7000 år, skriver forskerne.

Allerede for 3000 år siden reiste folk langt med bier i bagasjen.

Klimatrussel

Klimaendringer har påvirket forekomsten av bier gjennom historien.

Antallet bier har variert sterkt, blant annet som følge av istidene.

Mens det var en nedgang i antallet bier i Europa under istidene, dro biene trolig nytte av et mer fordelaktig klima i Afrika. Der ble de flere.

Endringer i genene viser at biene tilpasset seg blant annet klima.

Også i dag er bier truet. Noen mulige forklaringer det har vært pekt på er at bier rammes av klimaendringer, at bier tar skade av plantevernmidler og at bier rammes av sykdommer og virus.

Forskerne tror kunnskap om hvordan biene har tilpasset seg i fortida kan hjelpe oss med å redde dem i dag. Det trengs flere studier for å finne ut hvordan.

– De biologiske mekanismene bak motstandsdyktighet mot sykdommer og tilpasning til klima er kunnskap som kan bli avgjørende for å beskytte honningbiene i en raskt omskiftelig verden, sier en av forskerne, Matthew Webster ved Uppsala universitet i Sverige, i en pressemelding.

Referanse:

Wallberg, A., m.fl.: A worldwide survey of genome sequence variation provides insight into the evolutionary history of the honeybee Apis mellifera. Nature genetics, online 24. August 2014.