I middelalderen var elfenben en ekstremt ettertraktet handelsvare over hele Europa, og særlig adelen ville ha utskårne spillebrikker, religiøse kunstverk og smykker.

Men hvor kom alt dette elfenbenet egentlig fra? Hvem tjente på å eksportere det?

Ifølge en ny DNA-studie er svaret at fra omkring år 1120 og fram til 1400-tallet kom det fra de norrøne koloniene på Grønland.

Forskerne viser at hele 80 prosent elfenbenet fra denne perioden stammer fra støttenner som en gang har sittet på hvalross tatt ved Grønland.

– Vi hadde forventet mer blanding, men det ser ut til at Grønland hadde omtrent monopol på elfenbenshandel i middelalderen, sier James Barret, som er professor ved Cambridge University i England og medforfatter på den nye studien.

Hvalrosstann sto i høy kurs i Europa

Kolonistene kom fra Island og Norge til Grønland på slutten av 900-tallet. Ifølge sagaene var det nettopp hvalrosstenner fikk Eirik Raude til å dra til Grønland i år 985 med 25 skip.

Kildene forteller at hvalrosstennene sto i høy kurs i hele Europa, og det er også klart fra de arkeologiske funnene: Det er funnet hvalrosstann mange steder rundt i Europa, særlig i adelige og religiøse miljøer.

Handelen med hvalrosstenner var et avgjørende premiss for at kolonistene kunne klare seg på Grønland.

– Hvis de ville overleve på Grønland, måtte de handle, for det var mange ting de ikke hadde adgang til – for eksempel råvarer som jern, forklarer den danske forskeren Jette Arneborg til National Geographic. – Vi har selvfølgelig fra mistenkt at hvalrosstann som den primære handelsvaren.

Vanskelig å se forskjell på hvalrosser

Men én ting er å tro – noe annet er å vite. Og forskerne har hatt problemer med å påvise at de hvalrosstennene som er funnet i Europa, faktisk stammer fra Grønland.

Det skyldes at det er små forskjeller på hvalross fra Grønland og for eksempel Island, og at det er vanskelig å få tilgang til kunstgjenstandene som ligger oppbevart på museer rundt omkring i Europa. Museene liker ikke at forskere borer i dem.

Derfor var det litt av en genistrek da James Barret kom til å tenke på at transporten av hvalrosstenner som regel foregikk, mens tennene fortsatt satt fast i dyrets kranium. Det fungerte som en slags beskyttelse og hadde antagelig ikke nevneverdig verdi i seg selv.

Men for en DNA-forsker er det like nyttig som en støttann.

Barret samlet derfor arkeologiske prøver fra Europa, Svalbard og Norge for å finne ut om han kunne finne noen forskjeller.

Fant genetisk oppsplitting

Ved å se på såkalt mitokondrie-DNA – det vil si DNA som nedarves gjennom morssiden – fant James Barret og kollegene hans en avgjørende detalj som gjør det mulig å skille mellom hvalrosser med ulikt opphav.

– Vi oppdaget at det faktisk er en massiv genetisk oppsplitting som antagelig har oppstått allerede under istiden, mellom to grupper av hvalross. Den ene stammer kun fra Nord-Grønland og Canada, mens den andre er mye bredere og finnes mange ulike steder, sier han.

Senere kunne forskerne overføre kunnskap til hvalrossfunn fra handelssentre fra middelalderens Europa.

Her kunne de se en tydelig endring når importen gikk fra den brede hvalrossgruppen – som kan samme fra Barentshavet, Island, Svalbard og mange andre steder – til den snevre gruppen. Det vil si Grønland.

– Til vår store overraskelse kom alt fra Grønland fra 1100-tallet. Det har fascinerende implikasjoner, sier Barret.

Har vi undervurdert verdien av hvalrossfangst?

Med de nye resultatene får vi blant annet et verdifullt innblikk i økonomien til koloniene på Grønland, som er så langt unna resten av Europa.

Det forteller arkeolog Christian Koch Madsen, som selv har skrevet ph.d.-avhandling om perioden.

– Det er veldig spennende at hvalrosstann fra Grønland dominerer etter 1100. Kanskje har vi undervurdert omfanget av hvalrossfangsten? spekulerer Madsen, som arbeider i en delt stilling mellom Grønlands Nationalmuseum og Nationalmuseet i København.

Den nye studien kan være med på å svare på det helt store mysteriet: Hvorfor forsvant koloniene på Grønland like plutselig som de kom.

Fortsatt et mysterium

I sin ph.d.-avhandling har Christian Koch Madsen vært med på å avlive den mest utbredte myten omkring forsvinningen:

I mange år trodde man problemet var voldsomme klimaendringer – at det ble for kaldt.

Madsen viste at det slett ikke var tilfellet, og at nordboerne faktisk overlevde i flere hundre år tross kaldere klima. Til gjengjeld svarte ikke avhandlingen på hvorfor koloniene forsvant.

I dag heller de fleste forskerne til at det skyldes mange ulike faktorer, som for eksempel pestutbrudd i Europa, problemer med å drive landbruk samt geografisk og økonomisk isolasjon, i tillegg til at klimaet gjorde det vanskelig å reise til og fra Europa.

Men selv om et fall i handelen med hvalross har vært en av teoriene, har vi ikke tidligere hatt direkte bevis for hvor viktig den faktisk var, forklarer Madsen.

Ødela de for selv?

Et fall i etterspørselen etter hvalrosstann, eller problemer i jakten, kan ha hatt store konsekvenser.

Forskerne mener hvalrossen kan ha blitt overbeskattet, slik at kolonistene mistet inntektskilden sin.

Christian Koch Madsen er imidlertid ikke overbevist:

– Det er vanskelig å forestille seg at noen årlige jaktekspedisjoner – de var aldri mer enn 2500 mennesker – kunne ha redusert den massive hvalrossbestanden i området, sier han og påpeker at utnyttelsen av hvalross steg, ikke falt, over tid.

Han kunne ønske seg flere arkeologiske prøver fra tiden før 1100-tallet, for bare 9 av 27 prøver i den nye studien stammer fra den perioden.

Flere arkeologer tror hvalrossfangst var en av de opprinnelige årsakene til at folk valgte å reise til Grønland, og det kunne kanskje avspeilet seg i resultatene fra flere tidligere prøver, spekulerer Madsen. Alt i alt er han likevel begeistret for den nye studien, understreker han.

Referanse:

B. Star mfl: «Ancient DNA reveals the chronology of walrus ivory trade from Norse Greenland», Proceedings of Kongelig Society B (2018), DOI: 10.1098

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.