Norsk genbank rundt hjørnet?

Flere land har allerede startet arbeidet med å opprette store genbanker, og Norge kommmer kanskje etter. Prosjektene er startet for å lete etter sykdomsgener, noe som legger grunnlag for å utvikle bedre diagnoser og behandlingsformer. For de som klarer dette ligger, det økonomiske vinninger og mulighet til å skape arbeidsplasser.

Publisert

Flere av prosjektene baserer seg på å studere homogene genetiske befolkninger, mens et land som Estland mener de har fordeler av å kunne studere sin heterogene befolkning.

GeNova - Norsk arv

Det norske bioteknologifirmaet GeNova AS ønsker å sette i gang et stort genbankprosjekt. GeNova mener den norske befolkningen egner seg godt til å finne sykdomsgener fordi befolkningen har vært relativt stasjonær og dermed er den genetisk sett homogen. Dessuten har vi gode helseregistre som kan kombineres med opplysninger fra genbanken for å lettere finne sykdomsgenene.

GeNova ønsker å studere befolkningen i Hedmark, Oppland og Buskerud, noe som vil gi en genbank på 600 000 personer. De vil rekruttere pasienter fra sykehus og allmennleger og videre studere familiene til disse pasientene. Deretter skal de sammenlignes med friske personer i befolkningen.

GeNovas prosjekt er ennå ikke godkjent av norske myndigheter. Norske etiske komiteer ønsker blant annet at opplysningene som finnes i norske genbanker skal være helt anonyme og ikke kodet slik som de er i andre land.

"Nils Reinton i GeNova."
"Nils Reinton i GeNova."

- For de konkrete prosjektene GeNova skal gjennomføre vil ikke dette ha noe å si, men full anonymisering vil svekke verdien av genbanken i forhold til andre som eventuelt vil benytte genbanken til forskningsformål. Dessuten vil det ikke være mulig for den enkelte å trekke seg fra prosjektet dersom de av en eller annen grunn skulle ønske det, sier dr. philos Nils Reinton i GeNova.

deCODE Genetics - Island

Island har blitt et foregangsland innen kommersiell genforskning. Firmaet deCODE Genetics har fått enerett på kommersiell utnyttelse av genetisk materiale fra både levende og døde islendere.

Islands befolkning er enestående i europeisk sammenheng. Øya har vært nærmest isolert fra innvandring og nytt blod. Den islandske befolkningen er derfor genetisk sett svært homogen, noe som gjør det lettere å spore opp de genene som forårsaker sykdom.

deCODE ble startet i 1996. Firmaet har som mål å finne de genetiske faktorene til rundt 40 vanlige sykdommer, deriblant hjerte-/karsykdommer, stoffskiftesykdommer og nevrologiske lidelser.

Det islandske Alltinget har vedtatt en kontroversiell lov som gir deCODE enerett til å opprette og drive en islandsk genbank og en helsedatabase, inkludert kommersialisering av forskningens resultater. Lisensen gjelder i 12 år.

deCODE samler blodprøver som de skal bruke til DNA-analyser fra hele befolkningen på 270 000 mennesker. I kombinasjon med data de har fått fra gamle slektsbøker og helseregistre, har de et godt grunnlag for å kunne isolere sykdomsgener.

Sykdomsgenene skal patenteres og firmaet vil utvikle produkter og tjenester for den internasjonale helsetjenesteindustrien. Til nå har de funnet kromosomområdene for rundt 20 sykdommer og de har funnet genene for tre sykdommer, deriblant schizofreni.

deCODE har inngått en samarbeidsavtale med legemiddelgiganten Hoffman LaRoche om forskning på genetiske årsaker til 12 vanlige sykdommer.

I juli 2000 ble deCODEs aksjer tatt opp til handel på Nasdaq-børsen i New York. I september 2001 hevdet deCODE og Roche at de hadde lokalisert gener knyttet til overvekt og angst. Firmaet sysselsetter i dag rundt 500 islendinger.

Estland - Estonian Genome Foundation

Estland vil på forsommeren starte oppbyggingen av verdens største genbank. Målet er å samle gendata fra 1- 1,4 millioner estere. Disse dataene skal brukes til å forutse hvilke sykdommer en person kan få, og til å utvikle skreddersydde medisiner tilpasset den enkelte persons gener.

Innvandringsbølger fra Skandinavia og andre deler av Europa har gitt Estland en heterogen genetisk befolkning. Esterne mener dette gir dem et fortrinn fordi deres befolkning gjenspeiler den europeiske befolkning. Resultatene fra deres studier kan derfor overføres til resten av Europa.

Esterne har ikke de samme slekstdataene å støtte seg til som islenderne, men de hevder de skal gå mer detaljert til verks enn islenderne for å kartlegge genene. De skal lage detaljerte genprofiler av hver enkelt person. Internasjonale bioteknologifirmaer har vist stor interesse for prosjektet.

Prosjektet drives av et ikke-kommersielt og et kommersielt firma, begge eiet av Estlands stat. Prosjektet er svært populært blant den estiske befolkning, og de håper prosjektet skal hjelpe til med å gjøre Estland ledende innen bioteknologiindustri. Hver enkelt person kan ha tilgang til sine egne data, og dersom prosjektet ender med nye behandlinger vil hver enkelt få beskjed om dette.

Kritikerne av prosjektet, hevder at befolkningen er ført bak lyset med store lovnader og at storparten av befolkningen ikke en gang vet hva et gen er.

BioBank UK - En studie av gener, miljø og helse

Biobank UK (tidligere The UK Population Biomedical Collection) er et genbankprosjekt igangsatt i Storbritannia. Prosjektet har som mål å finne genetiske og miljømessige faktorer som gir vanlige sykdommer i den voksne delen av befolkningen, for eksempel kreft, hjertesykdommer, reumatiske lidelser og diabetes. 500 000 frivillige i alderen 45 - 69 år skal bidra med DNA-prøver, informasjon om livsstil og medisinsk informasjon.

Prosjektet vil også gi kunnskap om normal genetisk variasjon i befolkningen. På lengre sikt vil studien bidra til at man finner ut mer presist hvem som har høy risiko for ulike lidelser, utvikling av ny behandling og forebyggende tiltak.

The Wellcome Trust og forskningsrådet i Storbritannina Medical Research Council (MRC) samarbeider med helsedepartementet om prosjektet.

DNA-prøvene som samles inn skal kodes for å verne hver enkelt person, men de skal ikke være anonyme fordi det vil hindre forskerne i å kunne registrere de som blir syke på et senere stadium. En slik oppdaterering er svært viktig når man skal finne ut hvilke gener og miljøfaktorer som disponerer for sykdom.

IDgene pharmaceuticals - israelske Ashkenazi jøder

Ashkenazi jødene i Israel teller i dag 2,8 millioner personer. IDgene studerer denne befolkningen for å finne de genetiske faktorene til 30 vanlige sykdommer.

Firmaet har samlet blodprøver fra 10 000 jøder som lider av astma, type 2-diabetes, schizofreni, Parkinsons, Alzheimers, brystkreft og endetarmskreft.

IDgene mener de har en fordel fremfor deCODE på Island, fordi Ashkenazi-jødene er en mer homogen befolkning enn islendingene, som også har innslag av norske og keltiske gener.

Andre prosjekter

UmanGenomics - Umeå Sverige

Gemini Genomics (Sequenom) Newfoundland

Autogen, Australia - Tonga

Vil du lese mer om genetiske befolkningsstudier og biobanker finner du linker i høyre spalte.