Det trengs absolutt slike studier som den Vinit B. Mahajan og kollegaene hans publiserte i 2017. Studier som leter etter mulige bivirkninger av CRISPR, den revolusjonerende nye metoden for å redigere i DNA.

CRISPR kan brukes til å klippe og lime i arvestoffet, for eksempel for å fjerne sykdomsgener eller reparere feil i DNAet. Men hva om det også skjer andre endringer. Hva om CRISPR også klipper og limer på sted det ikke skal?

Mahajan og kollegaene hadde lett igjennom hele genomet til CRISPR-redigerte mus, på jakt etter slike utilsiktede endringer. De fant over 1700 stykker. Resultatene ble publisert i Nature Methodology.

Det varte imidlertid ikke lenge før protestene kom. Og nylig valgte altså tidsskriftet å trekke artikkelen tilbake.

Slik studien var gjennomført er det ikke mulig å si om endringene skyltes CRISPR-redigeringen eller om de bare er naturlige variasjoner, står det i en leder i Nature Methodology.

For mye usikkert

I tida etter at den omdiskuterte artikkelen ble publisert, mottok tidsskriftet mange kritiske innspill fra andre forskere, som gjorde rede for hva de mente var svakhetene ved studien.

Kommentatorene pekte på flere svakheter ved forskningen, for eksempel at Mahajan og co bare undersøkte to mus. Men hovedinnvendingen handlet om hva som ble brukt som sammenligningsgrunnlag.

Da forskerne skulle finne ut om CRISPR hadde forårsaket endringer i DNAet, sammenlignet de CRISPR-musene med en annen mus. Denne musa kom fra samme sted. Men den kom ikke fra samme kull som de CRISPR-redigerte musene. Forskerne gjorde heller ikke noen gentester på forhånd for å avgjøre hvor forskjellig musene var.

Dermed kan vi faktisk ikke vite om eventuelle forskjeller skyldes gen-redigeringen, eller om det rett og slett er normale forskjeller mellom individer.

Enkelte trekk ved ulikhetene kan hinte mot det siste.

Se også animasjonen som forklarer deg hvordan CRISPR-teknologi virker: 

Tar selvkritikk

Nature Methodology hyret fire uavhengige fagfeller til å gå igjennom både innvendingene fra andre forskere og tilsvar fra Mahajan og kollegaene.

Dette endte altså med at tidsskriftet valgte å trekke artikkelen. Samtidig valgte de å publisere fem av de kritiske innspillene som hadde kommet inn.

Tidsskriftet tar også selvkritikk for at studien ble publisert i utgangspunktet.

­– Vi burde ha søkt minst en ekstra fagfelle med ekspertise innen genetikk hos innavlede muselinjer, står det i lederen.

– Vi har nå satt inn flere prosesser for å redusere sannsynligheten for at slike feil skal oppstå igjen.

Ifølge Retraction Watch er to av forfatterne bak den omtalte studien også enige i at den burde trekkes, mens de fire andre er uenige.

De skal nå være i gang med oppfølgingsstudier.

Og det bra. For CRISPR-teknologien er ny, og den kan absolutt ha utilsiktede virkninger. Selv om studien til Mahajan og kollegaene er trukket, var spørsmålet de forsøkte å svare på absolutt verdt å stille.

Referanse:

CRISPR off-targets: a reassessment, Nature Methodology, mars 2018.

K. A. Schaefer, W. H. Wu, D. F. Colgan, S. H. Tsang, A. G. Bassuk & V. B. Mahajan, Unexpected mutations after CRISPR–Cas9 editing in vivo, Nature Methods, mai 2017. Sammendrag.