Blodsukker er genetisk bestemt

Små genetiske forskjeller har stor innflytelse på hva blodsukkeret er når man våkner om morgenen, viser ny forskning. Den nye kunnskapen kan bli viktig i kampen mot sukkersyke. 

Publisert
(Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Sukkersyke (diabetes)

På verdensplan er om lag 246 millioner mennesker diagnostisert med diabetes. Det tilsvarer om lag seks prosent av verdens befolkning.

I Danmark var om lag 240 000 personer diagnostisert med diabetes per 31. desember 2007. Det tilsvarer fire prosent av befolkningen.

Type 1-diabetes utgjør mellom fem til ti prosent av alle tilfeller og rammer først og fremst barn og unge.

Type 2-diabetes er den vanligste. Den rammer folk senere i livet og kalles også aldersdiabetes eller gammelmannssukkersyke. Imidlertid debuterer den ofte allerede i 30-40-årsalderen.

Kilde: Diabetesforeningen

 

Oluf Borbye Pedersen og LuCamp

Oluf Borbye Pedersen er professor på Københavns Universitet og overlege og forskningsleder på Hagedorn Research Institute i Gentofte.

Han bor i Hong Kong, der han i de siste 17 månedene har ledet et stort arvelighetsprosjekt, LuCamp.

Senteret prøver, med deltakelse av flere hundre kinesiske og danske toppforskere, og ved bruk av blant annet 25 avanserte sekvenseringsroboter å finne det genetiske opphavet til type 2-sukkersyke, fedme og blodpropp i hjerte og hjerne.

Lundbeck-fondet støtter LuCamp-forskerne med 60 millioner kroner over fem år.
 

Du kjenner det fra legen:

Et lite prikk i fingeren, en dråpe blod og et øyeblikk senere har du et tall for blodsukkeret ditt.

Hvis du er frisk, vil tallet etter faste, for eksempel etter en lang natts søvn, typisk ligge mellom fire til seks millimol per liter (mmol/l), som er den enheten man måler blodsukkerkonsentrasjon i.

Nå avslører to store internasjonale undersøkelser, nylig offentliggjort i Nature Genetics, at blodsukkeret i høy grad er genetisk bestemt.

Genene som er involvert i reguleringen av blodsukkeret, inneholder nemlig noen små variasjoner mennesker imellom. De går under navnet SNPer – single nucleotide polymorphisms.

Dette er små variasjoner i vår arvemasse, hvor en enkelt byggestein – en bokstav i DNA-materialet – er endret til fordel for en annen.

Kan forutsi friske menneskers blodsukker

Forskerne har nå observert i alt 25 variasjoner i arvemassen som styrer blodsukkeret hos friske mennesker.

Fem av genene er mistenkt for å kunne øke risikoen for diabetes 2, som er den vanligste formen for sukkersyke, og som populært kalles for aldersdiabetes eller «gammelmannssukkersyke». Dette til tross for at sykdommen ofte debuterer allerede i 30-40-årsalderen.

– Vi kan ut fra genprofilen hos friske mennesker forutsi hvem som vil ligge i den høye enden av den normale blodsukkerskalaen, og hvem som vil ligge i den lave enden.

– De som har høyt blodsukker, selv om det er innenfor normalen, noe som gjelder for mellom 20 og 30 prosent av befolkningen, vil ha en risiko for diabetes 2 som er ca. 10-15 prosent høyere.

Det sier professor Oluf Borbye Pedersen fra Biomedisinsk Institutt ved Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet på Københavns Universitet.

Borbye Pedersen har vært med på å levere det danske bidraget til forskningsresultatene.

Gentest om ti år?

Ifølge Borbye Pedersen er det imidlertid for tidlig å drømme om et scenario hvor man kan genteste den friske befolkningen og forutsi hvem som er disponert for en høyere risiko for diabetes 2.

Da kunner den enkelte motiveres til gjøre en ekstra og livslang innsats for å forebygge sykdommen ved å drive med regelmessig mosjon og holde den slanke linjen.

– Forskningen innen dette feltet er fremdeles i sin barndom. Det er muligens flere hundre gener involvert, og det er bare lykkes å kartlegge 25 av dem.

– Men hvis vi klarer å få kartlagt de fleste og viktigste, kan en gentest bli aktuelt. Realistisk sett vil en slik test kunne se dagens lys innen om lag ti år, hvor man også vil ta hensyn til personens vekt og atferd, sier Borbye Pedersen.

Håp om mer effektiv behandling

Men resultatene er ikke bare interessante sett i forhold til forebygging. De fleste av de 25 DNA-endringene som forskerne har funnet, er involvert i produksjonen av insulin, og det åpner en mulighet for at man kan lage nye, effektive legemidler til de som allerede har utviklet sykdommen.

– Hvis det kan lykkes å utvikle stoffer som kan normalisere genproduktene, proteinene, fra et eller flere av de diabetes-framkallende endringer, er det håp om en mer effektiv behandling av diabetes, sier han.

Mer enn 100 000 mennesker av europeisk herkomst deltok i undersøkelsen, og flere enn 100 forskningsinstitusjoner har vært med på å gjennomføre forskningsprosjektene.

Borbye Pedersen understreker at forskning i den størrelsesordenen bare kan gjennomføres gjennom et globalt, vitenskapelig samarbeid.

– Forskningen har antagelig kostet tresifrede millionbeløp å gjennomføre, og det ville være utenkelig å utføre lignende prosjekt på dansk grunn alene. Derfor er det viktig å se utenfor sine egne landegrenser og engasjere seg i globale vitenskapelige nettverk hvis man vil delta i forskning av dette kaliberet, sier professoren.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanse:

New genetic loci implicated in fasting glucose homeostasis and their impact on type 2 diabetes risk. Nature Genetics, doi:10.1038/ng.520.

Lenker:

Diabetesforeningen: Diabetes i Danmark

Netdoktor.dk: Blodsukkermåling