15 kjente gener øker risikoen for å legge på seg, men heldigvis ikke for å gå ned i vekt. (Foto: Ruslan Shugushev / Shutterstock / NTB scanpix)
15 kjente gener øker risikoen for å legge på seg, men heldigvis ikke for å gå ned i vekt. (Foto: Ruslan Shugushev / Shutterstock / NTB scanpix)

Barn går ned i vekt på tross av fedmegener

– Det er en myte om at hvis noe er genetisk, så er løpet nærmest kjørt, sier dansk forsker.

Publisert

Det er ingen hemmelighet at gener gir visse barn større risiko for å bli overvektige. Det har forskere visst lenge.

Men nå kommer det oppmuntrende nyheter. Selv om man har fedmegenene, kan man gjøre noe med det.

Danske forskere konkluderer i en ny studie med at barn som har gener som øker risikoen for overvekt, kan gå ned i vekt på lik fot med andre barn.

– Det er banebrytende, og jeg ble overrasket selv, sier Jens-Christian Holm, som er klinisk førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet og overlege ved Holbæk Sygehus.

– Det er en myte om at hvis noe er genetisk, så er løpet nærmest kjørt, sier han.

Men det er ingen grunn til å gi opp, viser studien, der en stor gruppe overvektige barn og unge gikk like mye ned i vekt som andre barn etter å ha gjennomgått en rekke livsstilsendringer.

Studien er nettopp utgitt i tidsskriftet Obesity.

15 fedmegener

Forskerne ville undersøke hvordan 15 genvarianter som i tidligere studier er forbundet med økt risiko for overvekt hos barn, påvirker evnen til å gå ned i vekt.

De tok for seg en gruppe på 754 overvektige barn og unge med en gjennomsnittsalder på 11,6 år.

Ut fra den genetiske profilen regnet forskerne ut en genetisk risiko for overvekt basert på de 15 genvariantene. Alle barna hadde én eller flere av disse variantene.

– De 15 genvariantene kommer fra mange studier i et stort internasjonalt konsortium som kalles EGG (Early Growth Genetics). Vår forskning viser at også barna med høy risiko kan gå ned i vekt, sier Theresia Schnurr, som er postdoktor ved Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research.

– Du kan altså ha mange av variantene, men det ser ikke ut til å ha innflytelse på om du går ned i vekt, sier hun.

Professor: Ikke overraskende

Jens Meldgaard Bruun, som er professor ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet og overlege ved Regionshospitalet Randers, roser studien, men er ikke så overrasket over resultatet.

– Det være en fin studie utført av dyktige folk og med gode data. De bekrefter at det er en sammenheng mellom genvarianter og risiko for overvekt, men at variantene ikke påvirker et vekttap. Men det overrasker meg ikke så mye, sier Bruun.

Han påpeker at det tidligere har vært enkelte studier som viste at det kunne være problematisk å gå ned i vekt seg hvis man hadde genvariantene, men forteller også at det ikke har vært en utbredt oppfatning innen litteraturen.

Han kunne godt tenke seg å se om framtidige studier viser at barna kan vedlikeholde vekttapet.

– Det som er interessant, er om barna kan holde vekttapet. Når genene øker risikoen for å bli overvektige, vil de fortsatt ha denne risikoen tross vekttapet, sier han.

Forsker: Fedme er en sykdom

Jens-Christian Holm er derimot begeistret, fordi forskningen viser at det nytter å gjøre en innsats.

Behandlingsforløpet som de har brukt i studien, er ifølge Holm en ny tilnærming til vekttap.

– Vi må vekk fra oppfatningen om at det handler om motivasjon. Overvekt er en sykdom som må behandles. Det er helsevesenet som har ansvaret, sier han.

Metoden som ble brukt, var ifølge Jens-Christian Holm å se på hele barnets hverdag.

– Vi tar utgangspunkt i barnets hverdag og tar høyde for alle faktorer som kan påvirke vektutviklingen. Det handler ikke bare om kosthold og trening, men for eksempel også kresenhet, forstyrret spising, sukkeravhengighet og barneoppdragelse, sier han.

Tre av fire gikk ned i vekt seg

I studien deltok 754 overvektige barn.

Over et forløp på 6–24 måneder skulle de blant annet endre kosthold, transport, fysisk aktivitet, stillesittende atferd, mengden søvn, sosiale aktiviteter og inntak av snacks og søtsaker.

Behandlingen virket på om lag 75 prosent av barna, som oppnådde et signifikant vekttap, i gjennomsnitt mellom 0,2-0,3 BMI – også kalt kroppsmasseindeks.

– Det er vanskelig å si hva som gjør at behandlingen ikke var nok hos de siste 25 prosentene. Det er som med mange andre sykdommer, der det alltid er noen som behandlingen ikke har effekt på, sier Jens-Christian Holm.

Men han påpeker at studier har vist at selv pasienter som ikke oppnådde et signifikant vekttap, har hatt andre gevinster.

– Noen får mer muskelmasse, og det sunt, men øker BMI, sier han.

Én sjelden mutasjon ser ut til å forhindre vekttap

Noen få av deltakerne har kanskje hatt problemer med å oppnå vekttap på grunn av en sjelden genmutasjon som kalles MCR4.

– MCR4 finnes imidlertid bare hos en veldig liten andel. Så det ser ut til at veldig sjeldne varianter kan gjøre et vekttap vanskelig, men de mer vanlige variantene forhindrer det ikke, sier Theresia Schnurr.

Ifølge Jens-Christian Holm er det imidlertid bare mellom 2–6 prosent av barn med alvorlig overvekt som har mutasjonen MCR4.

Referanse:

M. Hollensted mfl: «Genetic Susceptibility for Childhood BMI has no Impact on Weight Loss Following Lifestyle Intervention in Danish Children» (2018), DOI: 10.1002/oby. 22308

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.