DNA-analyser avslører hundens opprinnelse

Tidligere trodde man at det bare var kineserne som avlet fram menneskets beste venn. Ny undersøkelse endrer bildet drastisk.

Publisert
Hunder er utrolig raserene. Hver rase har fått helt unike gener. Det er bare en av de nye innsiktene vi har fått fra en stor studie av hunde-DNA. (Foto: Colourbox)
Hunder er utrolig raserene. Hver rase har fått helt unike gener. Det er bare en av de nye innsiktene vi har fått fra en stor studie av hunde-DNA. (Foto: Colourbox)

Fakta

Fra historiske kilder og arkeologiske funn vet vi at mennesker opprinnelig brukte ulver i forbindelse med jakt for over 15.000 år siden. Siden avlet man fram hunder som var nyttige i krig eller til å holde vakt.

Først i de siste 100 årene er vi for alvor begynt å ale fram kjæledyregenskaper i hunderasene.

Fakta

En labrador og en cocker spaniel er genetisk sett overraskende forskjellige. Vi har nemlig avlet så effektivt på rasehundene våre at de enkelte rasene hver og en har fått en helt særlig genetisk profil.

– DNA-analysene viser at innenfor den rene rasehundavlen har alle hunderasene våre vært holdt isolert som raser i så mange år at de hver for seg er en selvstendig befolkning – hver rase er altså genetisk sett unik, Merete Fredholm.

Tidligere trodde forskerne at kinesere for om lag 15 000 år siden avlet fram den første hunden, ut fra en enkelt ulveflokk.

Nå viser det seg at hunden faktisk ble avlet fram mange forskjellige steder i verden, av mange forskjellige sivilisasjoner.

Resultatene kommer frem gjennom et stort europeisk DNA-prosjekt – Lupa. Forskerne har undersøkt genetiske variasjoner i DNA-et i 35 hunderaser.

Teknikken de har brukt, heter SNP – en forkortelse for Single Nucleotid Polymorphism.

Forskerne fant først DNA-fingeravtrykket til en rekke hunder. Ved å sammenligne fingeravtrykkene avslørte forskerne:

  • Hundene innenfor en rase er utrolig like.
  • Hundene er blitt avlet fram flere forskjellige steder på jorden – uavhengig av hverandre.
  • Hundene nedstammer fra ulver. Ingen andre dyrearter har vært blandet inn.

Flere opphav

DNA-analysene viser at den grå ulven er alle hunders stamfar, men også at alle de ulike hunderasene umulig kan komme fra den samme ulveflokken. De har oppstått fra ulver forskjellige steder i verden.

Tidligere trodde man alle hunder stammet fra den kinesisk krigshundrasen shar pei.

Forskerne har undersøkt DNA fra 35 forskjellige hunderaser. Grafikken viser hvor tett beslektede de forskjellige hunderasene er med hverandre rent genetisk. Tallene viser hvor mange eksemplarer som inngikk i forskernes undersøkelse. Grå streker angir at forskerne gjerne vil ha flere data. (Foto: (Grafikk: PNAS, den vitenskapelige artikkelen))
Forskerne har undersøkt DNA fra 35 forskjellige hunderaser. Grafikken viser hvor tett beslektede de forskjellige hunderasene er med hverandre rent genetisk. Tallene viser hvor mange eksemplarer som inngikk i forskernes undersøkelse. Grå streker angir at forskerne gjerne vil ha flere data. (Foto: (Grafikk: PNAS, den vitenskapelige artikkelen))

– Vi vet nå at ulver er blitt gjort til brukshunder flere steder i verden. Men det er fremdeles ikke klart hvor mange, sier Merete Fredholm, som professor ved Institut for Klinisk Veterinær- og Hudyrsundhed/Genetik & Bioinformatik ved Københavns Universitet. 

DNA avslører hundens hemmelighet

Biologer har alltid vært interesserte i å finne ut hvor menneskets beste venn kommer fra. Selv før forskerne hadde tilgang til DNA, trodde forskere at hunden stammet fra ulven.

– Man har basert dette på arkeologiske funn og huletegninger. Men DNA gir mer presise opplysninger. Noen av de eldre undersøkelsene er ikke dyptgående nok. Man har mistolket noen ting fordi DNA-analysen var for enkel. Men vi er fremdeles ikke ferdige. Det er mye mer å hente ved å gjennomføre enda flere undersøkelser, forteller Fredholm.

Ytterligere forskning kan blant annet avsløre hvor mange ganger hunden er blitt avlet fram fra ulven.

Det kan fortelle oss om livet til våre fjerne forfedre: Var de jegere? Eller trengte de vakt- eller krigshunder?

Referanse:

Larson, Greger et. al. Rethinking dog domestication by integrating genetics, archeology, and biogeography. PNAS May 21, 2012. doi: 10.1073/pnas.1203005109

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.