Bananflua (Drosophila melanogaster) er 2 mm lang og er lysegul. Den kommer fort til råtten og overmoden frukt og vinskvetter. (Foto: Wikimedia Commons / André Karwath)
Bananflua (Drosophila melanogaster) er 2 mm lang og er lysegul. Den kommer fort til råtten og overmoden frukt og vinskvetter. (Foto: Wikimedia Commons / André Karwath)

Hvor kommer bananfluene fra?

Det kan virke som de dukker opp fra ingensteds. Og de er vanskelig å bli kvitt.

Publisert

En av våre lesere glemte et bananskall i veska, som ble stående uåpnet et par dager. Da hun åpnet den, fløy små bananfluer ut.

Hvor kommer de fra, spør hun forskning.no. Hun skriver også at de på jobben hennes tømmer søpla selv, og det er ikke så ofte. Da kommer småfluene som de er grundig lei av.

Vi spør førsteamanuensis Torbjørn Ekrem på NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie. Han er ekspert på fjærmygg, men kan også mye om bananfluer (Drosophila melanogaster).

- Bananfluene kommer utenfra. Folk tror gjerne at fluene kommer fra selve frukten, men de flyr inn. De tiltrekkes veldig av råtnende frukt og er fryktelig små. Derfor finner de veien gjennom luftekanaler og sprekker, forklarer eksperten.

Bananfluas liv og død

Bananflua tilhører familien fruktfluer (Drosophilidae). Det finnes i alt 3800 arter av fruktfluene, men bare sju arter i Norge. Den mest kjente er bananflua.

- Navnet lyver, for den spiser mye rart. Bananflua trives med ulik frukt og fruktavfall, men kan også leve på rester av eddik, vin og øl. I en slump vin kan man opprettholde en hel populasjon av fluer.

- De kommer fort, og særlig er det mange av dem på slutten av sommeren. Bananfluene har ekstremt rask livssyklus, det går bare få dager mellom egg til voksen flue, sier Ekrem.

Bananfluene legger eggene sine i frukt og vinskvetter.

- Får vi i oss eggene, når vi spiser frukt?

- Den legger egg i skallet på overmoden frukt. Det kan også finnes egg i brune flekker på frukten, men disse skjærer vi jo bort. Dessuten foretrekker fluene nesten råtten frukt, som vi ikke spiser, sier Ekrem.

Etter få dager, klekkes larvene. Disse er bitte små magotter, uten ben og med så små hoder at de knapt kan ses.

- Vi får heller ikke i oss larvene, for de kan man se med det blotte øyet, og de beveger seg. Dessuten er ikke frukten noe for oss å spise lenger når fruktlarvene lever på den. Det er det gjærende emnet av frukten de bor på.

- Tøm søpla

- Er det sant at når man først har fått besøk av bananfluer, så er det nesten umulig å bli kvitt dem?

- Mange tror at de bare kan ta vekk frukten, så forsvinner fluene. Men man må også skylle tomflasker og kaste søppel. Da forsvinner eggene og larvene, og det blir bare igjen få flyvende eksemplarer. Så har du hundrevis av fluer, tøm søpla, oppfordrer Ekrem.

- Og mysteriet med bananfluene i den lukkede veske?

- Jeg lurer på om veska virkelig var tett. Det holder med en bitteliten åpning, så flyr fluene inn, forteller Ekrem.

Nyttedyr for vitenskapen

Torbjørn Ekrem (foto: Geir Mogen/NTNU Info)
Torbjørn Ekrem (foto: Geir Mogen/NTNU Info)

Bananfluer er ikke godt likt blant folk flest, men forskere har stor nytte av dem. Flua brukes ofte i forskning. Genene dens har vært studert i over hundre år, og tre Nobelpriser er knyttet til forskning på den lille flua.

- Bananflua og andre insekter ligger langt unna mennesker rent evolusjonært. Vi er pattedyr, så man skulle ikke tro at det er så nyttig det man finner ut om bananfluas gener. Men selv om dyr er svært forskjellig, er det en rekke fellestrekk rundt genetiske egenskaper, forklarer Ekrem.

- Eksempler på fellestrekk er cellenes forbrenning, celledeling og vekstkontroll.

Bananfluenes popularitet handler om at de er billige, enkle å holde i fangenskap og er lette å formere. De har god variasjon og går raskt gjennom generasjonene. Det er bare få dager fra egg til voksen.

- Rask generasjonstid er viktig. Hvis man skal se på hvordan genetisk styrte egenskaper nedarves, som for eksempel øyenfarge, så kan man koble en flue med hvite øyne og en med røde øyne, og få vite svaret i løpet av et par dager. Med et menneske ville det ta ni måneder, og dessuten være uetisk.

Ingen støttespillere

- Dessuten finnes det vel ingen bananflueaktivister som bråker om insektvelferd?

- Vi som er insektforskere liker ikke betegnelsen primitiv på krypene, for de er fantastisk godt tilpasset livet de lever. Men i forhold til hjernekapasitet og smertefølelse, har man ikke samme etiske begrensninger som med pattedyr. Vi regner ikke med at de føler smerte i det hele tatt, adferden deres styres av reflekser og er ikke bevisst.

Det som er ekkelt for de fleste av oss, er nyttig for forskningen, og dermed nyttig for oss alle på sikt. Så send svermen av bananfluer en varm tanke neste gang du har latt frukt ligge for lenge.

En varm takk går til vår leser, som stilte spørsmålet. Like stor takk går til Torbjørn Ekrem, som er på vei til Finnmark der han skal jakte på ukjente insektarter. Feltarbeidet er en del av Artsprosjektet, et offentlig program for kartlegging av arter i norsk natur.

Mer informasjon:

Fakta om fruktfluer, eddikfluer, Folkehelseinstituttet

Torbjørn Ekrems hjemmeside