Skuldelev II, et vikingsskip som ble bygget i Dublin rundt 1050. Skipet er på vikingskipmuseet i Roskilde i Danmark.  (Foto: Casiopeia/CC BY-SA 2.0)
Skuldelev II, et vikingsskip som ble bygget i Dublin rundt 1050. Skipet er på vikingskipmuseet i Roskilde i Danmark. (Foto: Casiopeia/CC BY-SA 2.0)

Vikingenes gener lever fortsatt i Irland

Øya har vært bebodd i mer enn 10 000 år. 

Selv om Irland ligger helt ute i havgapet på ytterkanten av Europa har det bodd mennesker her i mange tusen år.

De første menneskene som bodde på øya som i dag er Irland levde for mer enn 10 000 år siden, og de kom seg kanskje til øya over en landbro som kan ha forbundet Irland og Wales eller Skottland for mer enn 14 000 år siden.

Men siden den gang har Irland vært bebodd, og flere forskjellige immigrasjonsbølger har formet den genetiske historien på øya.

Og her kommer vikingene inn. Noen området i Irland ble en diger viking-koloni, og vikingene slo seg ned der dagens Dublin ligger i dag. Det bodde folk i dette området før, men vikingene bygde etter hvert et fort og en relativt stor bosetning der. Vikingene styrte over Dublin fra 800-tallet fram til de ble drevet ut i 1171.

Det betyr at vikingene hadde flere hundre år på å etablere en kultur og slekt i Irland. Da hadde vikingene som levde i Irland blitt en del av folket som bodde der, så vikingene fikk leve videre.

Og genene lever fortsatt i dag, ifølge en studie som er publisert i tidssktiftet Plos genetics.

 

Mange innflytelser

Forskerne har prøvd å se om de kunne oppdage noen regionale forskjeller og spesielle grupper i Irland som delte mye av den samme genetiske arven.

Forskerne har sett på arvematerialet til over tusen nålevende irer, og sammenlignet genene deres med genene til tusenvis av mennesker fra Storbritannia og Europa. Genomene til flere oldtidsbriter har tidligere blitt sekvensert, som forskerne også har brukt som sammenligning.

Selv om det er små forskjeller, mener forskerne at de kan dele den irske befolkningen inn i 23 forskjellige genetiske grupper, fordelt rundt omkring i landet. Noen grupper, for eksempel i nord, viser en tydelig kobling til Skottland. Dette rimer godt med det som kalles «The plantation of Ulster», hvor den britiske staten koloniserte Nord-Irland på 1600-tallet.  

Det var også mange senere immigrasjoner fra Skottland og England. I det hele tatt er befolkningen i den østlige delen av Irland generelt mer i slekt med folk fra England og Skottland, mens befolkningen i vest ikke har så mye av den påvirkningen.

I den vestlige delen ser forskerne tydeligere spor etter den eldgamle genetiske arven fra kelterne og andre folkeslag som vandret inn i Irland for tusenvis av år siden.

Noen av de disse gruppene viser også vikingarven, som er tydeligst i sentral- og øst Leinster, som er den østligste provinsen i Irland. Dublin er der og flere andre vikingbosetninger var i Leinster.

De stående steinene

Det gamle bildet av vikinger som kom kun for å røve med seg rikdom hjem til Skandinavia er nok veldig utdatert, ifølge den britiske arkeologen Stephen Harrison, som forskning.no intervjuet i 2016.

Han har undersøkt hvordan vikinger på de britiske øyene valgte å begrave sine døde på steder som allerede var hellige for befolkningen som bodde der. Dette kunne være kirker eller stående steiner – gamle monumenter satt opp lenge før vikingtiden. Du kan lese denne saken her.

Bautasteiner plassert i en ring på Orknøyene i Skottland. Det er ukjent om det ligger noen vikinger begravet her. (Foto: Paddy Patterson/CC BY 2.0)
Bautasteiner plassert i en ring på Orknøyene i Skottland. Det er ukjent om det ligger noen vikinger begravet her. (Foto: Paddy Patterson/CC BY 2.0)

Dette kan passe inn i et mønster hvor vikingene tok hensyn til de lokale tradisjonene, og som både påvirket og ble påvirket av den lokale kulturen.

Men det er også andre eksempler, hvor vikingene ikke har respektert de lokale skikkene i det hele tatt, som du kan lese mer om i saken.

Referanser:

Byrne mfl: Insular Celtic population structure and genomic footprints of migration. PLOS Genetics, januar 2018. DOI: 10.1371/journal.pgen.1007152. Sammendrag

Powered by Labrador CMS