Dinosaurenes tidsalder var kjempenes tid.

Dinosaurer og deres nærmeste slektninger slår alle klodens størrelsesrekorder, både til lands og i lufta. Det finnes utallige funn av store til gigantiske dinosaurer, men forbløffende få fossiler av dinosaurer som er skikkelig små.

Likevel er det mulig at dinosaurene stammer fra en bitte liten forfar, ifølge en ny studie som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.

Forskerne bak studien har funnet en skapning fra tida der både dinosaurene og de flygende pterosaurene oppstod. Den er bare 10 centimeter høy.

Bitte liten insekteter

Møt Kongonaphon kely, også kjent som den knøttlille insektdreperen.

Denne lille tassen levde for 238 millioner år siden i områdene som i dag ligger på Madagaskar. Tennene tyder på at den kan ha vært en insekteter.

K. kely tilhører gruppa Ornithodira, de siste felles forfedre og formødre til alle dinosaurer og pterosaurer.

Det er funnet svært få fossiler fra denne gruppa, og forskerne har antatt at også disse dyra typisk hadde en relativt stor kroppsstørrelse. Men nå begynner K. kely og andre funn å tegne et annet bilde:

Kanskje var dinosaurenes forfedre faktisk bitte små?

Krympet

Christian F. Kammerer fra North Carolina Museum of Natural Sciences og kollegaene hans mener funnene peker mot at dinosaurenes forfedre krympet til knøtt i perioden før de første dinosaurene og pterosaurene utviklet seg.

Kanskje fordi dette gjorde dem i stand til å utnytte en nisje som insektetere.

Det kan i så fall forklare hvorfor det er funnet så få fossiler av nettopp dette utviklingstrinnet. Levningene etter så små dyr har nemlig en tendens til å tygges opp av tidas tann, mens større kropper oftere bevares.

Oppfinner av dunjakke?

Knøttestørrelsen kan også forklare hvordan det kunne utvikle seg flygende pterosaurer, argumenterer Krammerer og co.

Det er lettere for små dyr å utvikle flygeevne.

Forskerne mener til og med at slike små forfedre kan forklare dinosaur-dun.

Mange funn har vist at dinosaurer kunne være kledt i en slags pelslignende dun. Det samme gjelder pterosaurene. Noen forskere har foreslått at fluffet kanskje kan ha samme opphav. Og nå argumenterer altså Krammerer og kollegaene for akkurat det.

På tidspunktet K. kely levde, var klimaet ganske ekstremt, trolig med iskalde netter. Små dyr har en veldig stor overflate i forhold til kroppsmassen, og får fort problemer med å holde varmen.

Kanskje fant K. kely og dens slektninger opp dunjakken, til glede for alle etterkommere?

Referanse:

C. F. Kammerer, S. J. Nesbitt, J. J. Flynn, L. Ranivoharimanana & A. R. Wyss, A tiny ornithodiran archosaur from the Triassic of Madagascar and the role of miniaturization in dinosaur and pterosaur ancestry, PNAS, juli 2020. Sammendrag.

Les også

Dinosaurer før og nå: Fra late øgler til fjærkledde atleter