Mosasaur-familie i det fri, slik en kunstner har sett det for seg. Mosasauren kan ha født levende unger, i motsetning til mange andre reptiler. (Bilde: Julius T. Csotonyi)
Mosasaur-familie i det fri, slik en kunstner har sett det for seg. Mosasauren kan ha født levende unger, i motsetning til mange andre reptiler. (Bilde: Julius T. Csotonyi)

Ny teori om monsterøglas fødsel

Ungene til mosasaurene kan ha blitt født ute på åpent hav, og ikke inne ved kysten.

Publisert

Mosasaurene var blant de mest fryktinngytende forhistoriske kjempeøglene i jordas historie.

De fantes i havene for 66 millioner år siden og var på toppen av næringskjeden i lang tid. Det var forskjellige arter av mosasaurer, og flere av dem kunne bli over fire meter lange.

Den aller største arten kan ha vært så lang som 15 meter – nesten like lang som en norsk leddbuss. Mosasaurene levde samtidig med de store landdinosaurene, i tiden før den store Kritt-paleogen-utryddelsen. Denne katastrofen ble enden på visa for både dinosaurer og mosasaurer.

– Mosasaurer lignet på en krysning mellom en slange og en firfirsle, bare mye større, skriver Jørn Hurum til forskning.no i en e-post. Han er professor ved Naturhistorisk museum i Oslo og har ledet arbeidet med å grave ut svaneøgler på Svalbard. Han har ikke deltatt i den nye studien.

Varmt og grunt

Øglene pustet luft, men var tilpasset et liv i havet. Sannsynligvis levde mosasaurene i de grunne, varme havene som var rundt kontinentene på denne tiden i jordas historie.

Mosasaurene var spesielt godt tilpasset til disse havene. Paleontologer antar at de fødte levende unger istedenfor å krype opp på land og legge egg, som for eksempel dagens havskilpadder gjør.

– Mosasauren er en fjern slektning av varaner og slanger, sier Hurum.

En annen mosasaur-art: Prognathodon saturator. Den kunne bli opp til 13 meter lang. (Foto: (Illustrasjon: Dmitry Bogdanov))
En annen mosasaur-art: Prognathodon saturator. Den kunne bli opp til 13 meter lang. (Foto: (Illustrasjon: Dmitry Bogdanov))

Nå mener en internasjonal forskergruppe at mosasaur-ungene også kan ha levd livene sine i de mer åpne, større havene.

Unger på dypet

Mosasaurer ble først oppdaget i 1764, og har vært godt kjent for paleontologene.

– Men vi har manglet funn som viser hvordan mosasaur-unger levde sine første leveår, sier Daniel Field i en pressemelding. Han er forsker ved Yale University i USA og med på den nye studien.

Forskerne har undersøkt noen hodeskallefragmenter som ble funnet for 100 år siden i Niobrara-formasjonen i USA. Deler av området som hodeskallene ble funnet i, skal ha vært dyphavsbunn for 80–90 millioner år siden.

Da de ble funnet, trodde arkeologene at hodeskallene tilhørte havfugler, men Field og hans kolleger har tatt en ny kikk på beinrestene.

De mener at tennene viser at det er mosasaurer. Størrelsen på hodeskallen tilsier at det var små dyr, i hvert fall til mosasaur å være. Forskerne tror de tilhører arten Clidastes liodontus hvor de voksne dyrene var mellom 2-4 meter lange, mens ungene var ca. 0,66 meter lange. Dette skal ha vært en av de aller minste mosasaurene.

Forskerne tolker disse funnene som at mosasaurmødre kan ha født ungene sine ute på dypt vann, istedenfor i mer beskyttede områder nær land.

Død mor?

Jørn Hurum synes det er morsomt med slike studier, hvor gamle bein plutselig kan gi ny kunnskap.

Paleontolog Jørn Hurum ved Naturhistorisk museum i Oslo (Foto: Bjørnar Kjensli)
Paleontolog Jørn Hurum ved Naturhistorisk museum i Oslo (Foto: Bjørnar Kjensli)

– Det er tydelig at noen har synes knoklene var kjedelige, og de har blitt liggende i en skuff i lang tid.

– Så kommer den rette forskeren med den rette kunnskapen og klarer å forstå hva dette er.

Hurum forteller at denne typen oppdagelser er ganske vanlige.

– Dette er grunnen til at museene har store samlinger. Da kan de rette forskerne gjøre nye funn i dag eller om hundrevis av år.

Han er mer skeptisk til den nye teorien til forskerne bak studien. Han foreslår noen andre, alternative forklaringer til funnet.

– Fragmentene gjør ikke at vi kan konkludere med at mosasaurer ble født ute på det åpne hav.

– Det kan for eksempel ha vært en død, gravid mor som har drevet til havs, og fostrene kan ha falt ut under forråtnelsesprosessen.

– Eller så kan ungene ha blitt spist av en hai eller andre mosasaurer.

Referanse:

Daniel J. Field mfl: Pelagic neonatal fossils support viviparity and precocial life history of Cretaceous mosasaurs. Palaentology, april 2015. DOI: 10.1111/pala.12165