Vi satt spente i forskning.no-redaksjonen og ventet på pressekonferansen fra forskere i prosjektet Event Horizon Telescope.

Nå skulle vi endelig få se et vaskekte bilde av et sort hull.

Så kom det. Etter en introduksjon av forskerne som brukte store og rosende ord om egen innsats og begivenhetens betydning.

Så var bildet der på skjermen: En svart ring omgitt av oransje lys.

Forskere over hele verden jubler. Endelig er relativitetsteorien til Albert Einstein bevist. Siden 1915 har de regnet og beregnet, målt og modellert. Nå fikk de se at teoriene stemte.

Noen sa at det lignet på Saurons øye fra Ringenes Herre. Andre sa det var vakkert, skremmende, fantastisk og verdenshistorisk.

Vi så ikke hullet

Men vi så jo egentlig ikke hullet. Det skjønte Lasse, journalisten på forskning.no som skriver mest om naturvitenskap. Han tok det som en selvfølge at vi ikke så selve hullet. Jeg lot meg lure - fordi jeg kan så lite om sorte hull.

De sorte hullene er så massive at ingenting unnslipper tyngdekraften deres, heller ikke lys. Og uten lys kan vi ikke se dem eller ta bilde av dem. Det burde egentlig alle skjønne - kanskje?

Det vi ser er silhuetten av svart hull. Innerst er hullet. Rundt hullet er det et slags tomrom, for alt som kommer nær hullet forsvinner inn i det. Rundt tomrommet suser gass, plasma og lys. Og det er ringen rundt tomrommet forskerne har målt og som vi ser gløde på bildet.

Men så sier Lasse at fargene ikke er ekte. Det er altså ikke de fargene som vi ville sett med våre egne øyne om vi befant oss i nærheten av hullet.

Forskerne har analysert målingene, vurdert intensiteten i lysstyrken og valgt gul farge.

Hæ! Det skjønner visstnok alle som kan noe om dette. Men de er ikke folk flest. Jeg kjøpte ringen av ild.

La til farge

Lasse forklarer det i sin artikkel om bildet:

Det måtte åtte teleskoper plassert rundt om i verden for å få laget bildet. Teleskopene mottok radiobølger fra området rundt det svarte hullet. Alle målingene ble justert, koordinert og til slutt samlet. Datamengdene var så store at de måtte bli sendt med fly. I USA ble dataene satt sammen til et bilde. Og det tok tid.

Så det vi ser på bildet er målinger av radiobølger som er behandlet av forskere og datamaskiner for å bli synlige for oss mennesker.

At det er en stor ring rundt det sorte hullet som sender ut lys, stemmer med målingene de gjorde. Men også ringen av lys ble tatt i mot av teleskopene som radiobølger. Og de har ingen farge som vi kan se.

Derfor la forskerne til farge på ringen av lys. Pedagogisk og nøyaktig. For farge gjør at det store publikummet forstår.

Vitenskap ser bedre ut på tegning

Fargelegging og kunstneriske triks er slett ikke uvanlig i vitenskapens verden.

Før jeg begynte å jobbe i forskning.no, leste jeg artikler om nye planeter som forskere har funnet. Nydelige planeter med berg og daler i fine farger. Kanskje leste jeg artiklene for fort. Kanskje var jeg bare uvitende. Men nå vet jeg i alle fall at det er illustrasjoner laget av kunstnere hyret inn av NASA. De tegner og maler etter anvisning fra astronomene.

For forskerne har bare regnestykker og målinger. Og de gjør seg ikke godt som avisstoff. Klart det er finere og mer medievennlig med planet vi kan se på et bilde.

Kvalifiserte gjetninger

Det er ikke dumt å visualisere vitenskap. Det blir enklere å forstå hva forskerne har funnet ut.

Paleontologene gjør det samme. De finner avtrykk i stein eller noen beige knokler i sanda og analyserer seg fram til at det er en ny type dinosaur. Ut fra et fossil, en knokkel og i høyden en tann, kan de gjøre kvalifiserte gjetninger av hvordan denne nye dinosauren kanskje så ut. Så får de en kunstner til å tegne den opp. Illustrasjonen blir sendt til aviser og nettsteder sammen med en tekst om det vitenskapelige funnet. Og de fleste av oss tviler ikke på nøyaktigheten. Vi stoler på forskernes teorier og godtar bildene.

Hjerneforskerne har gjort det samme. De skal fortelle oss om oppdagelser og funksjoner i ulike deler av hjernen. Der er alt hvitt gugge og det er vanskelig å se. Derfor fargelegger de nevroner og baner og impulser i grønt, rødt og tydelige farger. Dette har blitt kritisert, men er fortsatt helt vanlig.

Og antagelig fornuftig.

Lurt eller opplyst?

Tegningen, fargeleggingen og bruk av kunstnere er pedagogisk og medievennlig. Jeg skulle bare ønske at forskerne var tydeligere på hvilke grep og manipuleringer de brukte. Vi bør få forklaringene.

Faren med manipulering, selv om den er gjort etter nøye vitenskapelige teorier og målinger, er at vi kan føle oss mer lurt enn opplyst.

Og ikke minst tar konspirasjonsteoretikerne tak i det og får vann på mølla. Allerede nå kommer teoriene om at bildet av det sorte hullet er fullstendig fabrikkert.

Bildet av det sorte hullet er ikke et fotografi. Det er laget av nitide og vitenskapelige målinger som er satt sammen og fylt ut etter godt skjønn og mye kunnskap. Bildet er laget av de beste målingene det er mulig å få til i dag.

Derfor er det grunn til å feire bildet. Selv om ivrige forskere bør bli flinkere til å fortelle at metoden bak illustrasjonene sine.

Les også

Her er det første bildet av et sort hull: – Dette er helt fantastisk, og det er akkurat som forventet