T. rex ingen sprinter

En gjennomsnittlig T. rex hadde en vekt på 6-8 tonn, og kom nok ikke opp i fart høyere enn 40 kilometer i timen. Beistet brukte flere sekunder på å snu seg, ifølge en ny datasimulering.

Publisert

En amerikansk forskergruppe har gjort nye datamodelleringer av vekta og bevegelsene til den fryktinngytende dinosauren.

- De var store og klumpete ting - T. rex og dyrene den sannsynligvis jaktet på. Vi må sette ned farten på vårt syn på dette økosystemet, sier Dr John Hutchinson ved Stanford University i California.

- Det var ikke som Serengeti i dag, hvor alt foregår i toppfart, sier han til BBC.

- Ble atletiske med joggebølgen

Jørn Hurum er dinosaurforsker og paleontolog ved Naturhistorisk museum, ved Universitetet i Oslo. Han er ikke spesielt overrasket når vi spør om han har hørt nyheten om at T. rex var en sinke.

- Noen har ment at T. rex løp fort, mens andre har ment at den løp sakte. Dette forandrer seg veldig med vårt syn på vår egen kropp. Dinosaurene ble atletiske i det øyeblikket joggebølgen kom, sier han.

- Før joggebølga var T. rex feit. Så kom joggebølga, og da ble han etter hvert en sprinter, nå er han visst ikke så rask lenger, sier Hurum.

"Dette er Stan. Han har vært død i 65 millioner år, og levde som en av de siste dinosaurene på jorda. De første ekte rovdinosaurene utviklet seg for rundt 230 millioner år siden, og hersket på landjorda i 165 millioner år. Stan var med i den norske utstillingen Dødelige dinosaurer."
"Dette er Stan. Han har vært død i 65 millioner år, og levde som en av de siste dinosaurene på jorda. De første ekte rovdinosaurene utviklet seg for rundt 230 millioner år siden, og hersket på landjorda i 165 millioner år. Stan var med i den norske utstillingen Dødelige dinosaurer."

- I dag er vi kanskje litt mer avslappa igjen, men nå skylder man også på drivhuseffekten for at dinosaurene døde ut. Vi overfører faktisk mye av det vi er opptatt av i tida på dinosaurer, sier Hurum.

- Hvert tiår siden 1910-tallet har for eksempel hatt sine dinosaurfilmer. Tenk på kloning og Jurassic park, eller på Godzilla og skrekken for atomvåpen, sier Hurum.

Ingen fotsporrekker

Det er nemlig veldig vanskelig å finne ut hvordan T. rex bevegde seg når man bare har knokler å gå etter.

- Vi vet ikke hvor store musklene som satt på knoklene var. Vi har heller ingen fotsporrekker fra T. rex, så vi kan ikke regne ut skrittlengde og hastighet på den måten, sier Hurum.

- Derfor kan folk fortsatt leike seg med datamodeller. Jeg er veldig skeptisk til sensasjonene som er basert på datamodellerer, sier han.

- Men det kan godt være riktig også. T. rex er ganske tung i knoklene. Inntil vi finner avtrykk av kroppen rundt knoklene, vet vi ikke.

- “Desktop paleontology”

Hurum ler godt av enkelte tidligere teorier om denne dinosaurens bevegelsesevne.

- For bare noen år siden dukket det opp en teori om at T. rex ikke kunne legge seg ned, fordi den ikke ville komme opp igjen. Og hvis den snublet og falt ville den dø under sin egen vekt. Jeg tror ikke evolusjonen er så dum - at det aldri skulle kunne gå an å snuble for en dinosaur, sier Hurum.

- Det dukker opp slike ting hele tida, sier han.

- Vi kaller det “desktop paleontology” - når de ikke har noe annet å finne på så lager de en datamodell, sier Hurum.

Sprinter i ungdommen?

Han tror imidlertid ikke at T. rex var en sprinter, akkurat.

- Jeg er fornøyd med 40 kilometer i timen for en voksen T. rex, jeg, sier han.

Det er ikke usannsynlig at den yngre versjonen var noe lettere på foten.

- 8-10 år gamle individer har tynne og lange knokler. De var nok sprintere som unge, men veldig tunge som voksne - litt som mennesker, sier Hurum.

- Kanskje det var en arbeidsfordeling i flokken der de unge jaktet og de eldre var mer sjefer, sier han.

- Spiste det den hadde lyst på

Hurum har heller ikke så mye tro på paleontologen Jack Horner’s teori om at T. rex kun var en åtseleter.

- Det finnes ingen eksempler på så store dyr som bare er åtseletere i dag - det vil være merkelig i et hvert økosystem med dyr som kun er åtseletere, sier han.

- Vi vet at den spiste ting som andenebbøgler, Triceratops - som er funnet med bitemerker fra Tyrannosaurus. De var heller ikke akkurat noen sprintere. Ingen av dem var joggefantomer slik de ble fremstilt i tegninger fra 1980-tallet, sier han.

Når det gjelder vekta er paleontologene stort sett blitt enige om at T. rex var på mellom seks og sju tonn.

Ingen piruett

Forskerne bak den amerikanske studien mener imidlertid at T. rex brukte veldig lang tid på å snu den store kroppen sin rundt, slik at det ikke ville vært et stort kunststykke for mer smidige og raske dyr å komme seg unna.

De tror faktisk at T. rex brukte ett eller to sekunder på å snu seg 45 grader. De mener dinosauren slett ikke kunne snu seg i piruett på én fot, slik enkelte illustrasjoner har fremstilt flere forskjellige dinosaurer.

Forskningsresultatene er publisert i tidsskriftet Journal of Theoretical Biology.

Med en enorm munn fylt opp med rundt 60 tenner - hver av dem opp til 30 centimeter lange, er det likevel ingen tvil om at T. rex kunne jafse i seg.

- Tyrannosaurus rex var så stor og så sterk at den spiste det den hadde lyst på, sier Hurum.

Lenke:

BBC: T. rex was ‘slow-turning plodder’

Referanse:

John R. Hutchinson, Victor Ng-Thow-Hing and Frank C. Anderson; A 3D interactive method for estimating body segmental parameters in animals: Application to the turning and running performance of Tyrannosaurus rex; Journal of Theoretical Biology; s. 660-680; 21. juni 2007; doi:10.1016/j.jtbi.2007.01.023.