Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dinosauren Deinonychus antirrhopus – «fryktelige klo» – hadde fjær. Men kan vi i dag, 110 millioner år senere, si hvilken farge fjærene hadde? Det blir nå diskutert. (Foto: (Illustrasjon: Nobu Tamura, Wikimedia Commons))
Amerikanske forskere har nettopp satt et stort spørsmålstegn ved de sensasjonelle funnene av fargerester i forsteinede dinosaurfjær. De mener det bare er snakk om forsteinede bakterier.
Funnet av fargerestene – pigmentet melanin – i fossiler ble gjort av den danske forskeren Jakob Vinther, førsteamanuensis ved University of Bristol, i 2008.
Hans vitenskapelige argumenter var så sterke at de overbeviste mannen som i 1983 for første gang fortolket de omstridte fossildelene som bakterier.
Melanin
Den tyske paleontologen Michael Wuttke mener forskerne bak den nye amerikanske studien tar feil: Vi kjenner faktisk fargen på fjærene til dinosaurene.
– I 1983 visste ingen hvordan melanin ser ut i et elektronmikroskop. Så ingen kunne vite at det var melanin vi så på, sier Wuttke, som forsker på fossiler ved Generaldirektion Kulturelles Erbe Rheinland-Pfalz i Tyskland.
– Jakob var den første som fortolket strukturene i de fossile fjærene som melanin. Og nå er jeg overbevist om at han har rett. I vitenskapen er det helt vanlig at en ny hypotese vinner over en gammel.
Vinther: – De overser bevisene
Jakob Vinther har ikke mye til overs for de nye konklusjonene fra North Carolina State University.
– De har tatt noen fjær fra moderne fugler og stukket dem ned i fuktig jord i et par dager. Når de så ser på fjærene under et elektronmikroskop, finner de bakterier. Og da sier de: Når det er bakterier i en slik fjær, hvordan kan vi vite at det ikke er bakterier vi finner i fossiler? sier Vinther.
Han mener at de amerikanske forskerne har gått aktivt inn for å nå en annen konklusjon: Det finnes bakterier på alle biologiske overflater. Men det er ingen sikkerhet for at det er dem man finner i forsteininger mange millioner år senere, mener Vinther.
Melanin er nå analysert kjemisk, så man vet hva som kjennetegner den. Derfor kan Vinther bevise at det er tilstede i fossiler. Blant annet hadde han for noen år siden en artikkel i tidsskriftet PNAS, hvor han og kollegene viste at blekket i forsteinede blekkspruter fortsatt har intakt melanin i seg.
I fjær ligger de melanosomene som melaninet befinner seg i, parallelt med bistrålene – altså de «hårene» som sitter på fjærskaftet. Det samme er tilfellet for de omdiskuterte fossildelene. De ligger på de stedene hvor melanin ville befunnet seg i en moderne fjær. Det reiser spørsmålet: Hvorfor skulle bakterier legge seg der hvor melanosomene normalt befinner seg – og ingen andre steder?
– Det er ingen grunn til å tro at det er bakterier. Så vidt vi vet, kan ikke bakterier forsteines på denne måten. De består av en fettmembran og væske. Å få det til å bli en forsteinet, organisk klump er helt umulig under de omstendighetene. Det finnes forsteinede bakterier, men det er i flint, hvor det er spesielt egnede forhold, sier Vinther.
Ikke noe nytt
Den danske dinosaurforskeren mener dessuten at det ikke er noe nytt i den amerikanske forskningen. Michael Wuttke er enig.
– 25 år etter oppdagelsen min har andre forskere kommet til samme konklusjon som meg. Forskere fra blant annet USA og England. Det var veldig vanlig å fortolke melanin som fossile bakterier helt til Jakob kom sine resultater, forteller Wuttke.
