Diabetes type 2 forårsaker årlig 20 000 tapte «gode leveår» i Norge. Det viser en rapport laget av Oslo Economics på oppdrag fra Novo Nordisk.

De har også regnet ut hvor store kostnader diabetes type 2 medfører for det norske velferdssamfunnet.

De finner at kostnadene for tapt verdiskapning er tre ganger så høye som kostnadene for behandling av pasienter med diabetes.

Forskning, statistikk og intervjuer

Rapporten deres er basert på allerede publisert forskning, offentlig statistikk og intervjuer med eksperter på området.

De har først og fremst tatt for seg diabetes type 2. Omtrent 90 prosent av pasienter med diabetes har type 2.

I rapporten anslås det at mellom 316 000 og 345 000 personer i Norge har diabetes, enten type 1 eller type 2. I det anslaget er 60 000 antatt udiagnostiserte tatt høyde for.

– Et stort folkehelseproblem

Diabetesforbundet arrangerte et digitalt møte i forbindelse med lanseringen av rapporten. Der snakket lege og helseøkonom Ivar Sønbø Kristiansen fra Oslo Economics om konsekvensene for samfunnet.

– Det er åpenbart et stort folkehelseproblem. Det rammer mange, og har store konsekvenser både for samfunnet og for den enkelte, konstaterte han under gjennomgangen av funnene.

– Vi vet også at behandlingen er i utvikling, overvåkningen blir bedre og legemidlene blir bedre, sa Sønbø.

Behandling i utvikling

I mai skrev forskning.no om en studie på insulinbehandling. Der ble insulin som må tas ukentlig fremfor daglig testet ut. Studien viste lovende resultater.

Både Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforeningen og professor Jørn V. Sagen kommenterte saken.

Begge mente at det nye insulinet kan gjøre hverdagen enklere for pasienter med diabetes type 2, dersom det blir godkjent.

Knyttet til andre helseplager

Pasienter med diabetes type 2 er spesielt utsatt for en rekke andre helseplager. De har for eksempel økt risiko for avleiringer i små blodkar. Det kan gi nedsatt blodtilførsel og dermed skader på blant annet øyne, nyrer og nerver.

I rapporten står det at 20 000 «gode leveår» går tapt årlig. Utregningen er basert på om livskvaliteten blir redusert som følge av slike komplikasjoner, og i hvilken grad en person må tilpasse livet etter sykdommen.

For eksempel fordi mange pasienter med diabetes type 2 trenger daglige injeksjoner med insulin. Det krever planlegging.

Store kostnader fordelt på tre kategorier

Kostnadene er store også på samfunnsnivå, i kroner og øre. Christopher Bugge, også fra Oslo Economics, fortalte om kostnadene for samfunnet under møtet.

Han delte dem inn i tre hovedkategorier.

• Penger brukt i helse- og omsorgstjenesten: 9,1 milliarder.

Dette er kostnader knyttet til diagnostisering, behandling og oppfølging.

• Tapt verdiskapning: 7,6 milliarder
  
  Dette er kostnader knyttet til at mange med diabetes ikke har mulighet til å stå i jobb, eventuelt ikke utfører jobben like effektivt enn man ville gjort uten diabetes.
  
  
• Helse og livskvalitet (velferdstap): 29 milliarder
  
  Tap av helse og antall leveår har en pris for den enkelte. Nedsatt livskvalitet og for tidlig død utgjør altså den desidert største utgiften.

Økende epidemi

Stadig flere får diabetes. Ifølge Folkehelseinstituttet skal tallet være omtrent doblet på 20 år. En kollektiv vektøkning i befolkningen får mye av skylda.

At befolkningen blir eldre spiller også inn. Det er fordi risikoen for diabetes type 2 øker med alderen.

I mai la Det internasjonale diabetesforbundet frem et dystert anslag for hvor mange som vil dø av diabetes i verden år. Det skrev forskning.no om.

Tallet de har lagt fram er 4,3 millioner.

Spesielt sterk er veksten i fattige land der mange har fått økt levestandard. Økningen er mindre i et høyinntektsland som Norge - men det er fortsatt en økning.

Kilde:

Rapport fra Oslo Economics: Diabetes type 2 i Norge (2021).

Opptak fra digitalt møte i Diabetesforbundets regi.

Les også:

Diabetes koster flere mennesker livet enn covid-19