Personene i studien mente det ville bli strevsomt for familien å rydde etter dem, dersom de anskaffet seg nye ting. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Personene i studien mente det ville bli strevsomt for familien å rydde etter dem, dersom de anskaffet seg nye ting. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Derfor vil ikke bestefar ha smarttelefon

Det handler kanskje ikke så mye om telefonen i det hele tatt, tror svenske forskere etter å ha intervjuet gamle norrköpinger.

At det kan sitte langt inne for bestefar eller bestemor på 85 å bytte ut den gamle nokiaen som piper når man taster, har du kanskje vært vitne til.

Men dette trenger ikke handle om teknologimotstand hos den gamle, mener de svenske forskerne Åsa Larsson Ranada og Lars-Erik Hagberg fra Universitetet i Linköping. De intervjuet en gruppe gamle mennesker om hvordan de betrakter hjemmet sitt og tingene i det.

Forskerne fant at deltakerne i studien ikke hadde noe ønske om å holde seg oppdatert på den teknologiske fronten, eller å ha de nyeste modellene av telefoner.

De intervjuede personene sa at dette var av omtanke for familien. Familiemedlemmer er oftest de som rydder ut av hjemmet til den som har dødd. Mange nyinnkjøpte ting ville gjøre jobben vanskeligere, mente de gamle.

– Det handler altså ikke så mye om at eldre er motstandere av teknologi, men heller om et praktisk syn der nye innkjøp betyr enda flere byrder for slektningene, sier Hagberg i en pressemelding fra Linköping universitet, der både han og Ranada jobber.

Erstatter ikke ødelagte ting

De 13 deltakerne i studien var fra 72 til 92 år. I en slik studie gjør forskere dybdeintervjuer for å få mer kunnskap om en spesifikk problemstilling, som kan være vanskelig å belyse med en studie der for eksempel 500 mennesker svarer på et spørreskjema.

Svein Olav Daatland (Foto: StudioVest/HiOA)
Svein Olav Daatland (Foto: StudioVest/HiOA)

Svein Olav Daatland, som er forsker ved Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring, synes funnene er interessante.

- De er ikke så overraskende, og man skal være forsiktig med å generalisere fra studien fordi datamaterialet er så lite. Ellers virker studien troverdig, sier han til forskning.no.  

Det forskerne selv mener kommer tydeligst fram i intervjuene er at deltakerne generelt unngikk å kjøpe nye ting, også når gamle ting gikk i stykker. De mente at huset allerede var fylt opp med mer enn nok. Her så det ut til å være noen kjønnsforskjeller å spore.

- Menn overlater i litt større grad materielle ting til barna etter sin død, mens kvinner vil spare barna sine for dette, sier Hagberg i pressemeldingen.

Det finnes viktigere ting

Mange av funksjonene i dagens norske samfunn er basert på at man har internettilgang og smarttelefon. At mange eldre ikke vil ta i bruk ny teknologi, kan gjøre dem avhengig av andre, for eksempel når de skal bruke nettbank. 

Svein Olav Daatland tror teknologimotstanden blant eldre kan forklares med mer enn en motvilje mot å kjøpe nye ting.

- Det kan forklares ut fra et ønske om å ha kontroll - mange eldre føler at teknologien overmanner dem. I tillegg ser eldre på tingene i hjemmet som både kilder til identitet, verktøy og symboler. Smak og stil ble gjerne formet da de var midt i livet. Den eldre generasjonen er ikke smaks- og kjøpsledende, tvert imot.

- Generell aldringsteori sier at når folk når en høy alder, får materielle ting mindre verdi til forskjell fra de mer symbolske. For mange blir mer varige verdier, for eksempel åndelige verdier og relasjoner, viktigere enn materialisme.

For mange eldre blir tingene som bærer historie i seg viktigere enn nye og funksjonelle ting, ifølge Daatland. I dette ligger både styrke og svakhet, mener han.

- Styrke ved at det gir tilhørighet og identitet, svakhet ved at de eldre ikke følger med, ikke skaffer og lærer seg nye ting som kunne hjulpet dem, for eksempel smarttelefon.

Daatland påpeker at det er forskjeller eldre i mellom, på hvordan de forholder seg til gjenstander.

- For eksempel tar noen vare på mye gamle ting, mens andre kjøper dyre kunstverk. Det er generelt også noe forskjell på eldre i Norge når det gjelder å ta i bruk ny teknologi.

Kulturelle forskjeller

Roger André Søraa er forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU. Det er også forskjell på hvordan eldre i ulike land tar til seg ny teknologi, ifølge ham.

- Jeg har funnet at eldre mennesker i Japan generelt er vennligere innstilt til ny teknologi enn eldre i Vesten. De er blant annet mer positivt innstilt til at roboter tar over deler av eldreomsorgen, sier han.

- Hvordan eldre tilpasser seg teknologi er avgjørende for å øke livskvaliteten deres. Dermed gir den svenske studien et godt bidrag til å øke forståelsen for dette, sier han.

Referanse:

Ranada, Å., Hagberg, J. All the things  I have – Handling one’s material room in old age. Journal of Aging Studies, desember 2014.

Powered by Labrador CMS