Elektrosjokk mot alvorlig depresjon

80 prosent av pasientene ble bedre av serier med elektrosjokkbehandling.

Publisert
(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Fakta:

ECT-behandling (Electroconvulsive therapy) er en behandlingsform som anvendes i behandlingen av psykiske lidelser.

Under behandlingen utløses kunstige epileptiske anfall ved å lede elektrisitet gjennom pasientens hjerne.

Behandlingen foregår med full bedøvelse og med bruk av muskelavslappende medisiner og uten noen form for inngrep.

(kilde: nhi.no)

Psykiater Axel Nordenskjøld ved Ørebro universitet har gjort en studie av pasienter som har fått elektrosjokkterapi (ECT) ved åtte forskjellige sykehus i Sverige siden 2008.

– Denne forskningen viser at serier av ECT-behandling gir en overraskende bra effekt. I gjennomsnitt viste resultatet at 80 prosent av pasientene som deltok i undersøkelsen hadde bra effekt av denne behandlingen og ble bedre.

– Dette gjaldt spesielt for pasienter med alvorlig depresjon. I tillegg viste det seg at serier av ECT-behandling også forhindret tilbakefall hos pasientene, forteller Nordenskjøld.

Halverer risiko for tilbakefall

ECT-behandling er kjent som den mest effektive korttids-behandlingen ved alvorlige depresjoner og regnes som en trygg behandling med moderate bivirkninger ifølge Norsk helseinformatikk.
 

– Selv om en enkelt serie med ECT viste seg å være effektivt mot symptomene ved alvorlig depresjon, så var risikoen for tilbakefall stor. En tredjedel av pasientene måtte innlegges på sykehus i løpet av ett år etter behandling.

– Derimot viste det seg at risikoen for tilbakefall ble betydelig mindre dersom pasienten fikk fortsettelsesbehandling annenhver uke med ECT-behandling, og spesielt når behandlingen ble kombinert med litium, sier Nordenskjøld.

Tallene viste at bare 32 prosent, sammenlignet med 61 prosent for pasienter uten denne fortsettelsesbehandlingen, fikk tilbakefall i løpet av det første året.

Forskningen viste også at de pasientene som hadde størst utbytte av serier med ECT-behandling var de med de alvorligste symptomene.

Axel Nordenskjøld er nettopp ferdig med sin doktorgrad i medisin ved Ørebro Universitet i Sverige. (Foto: Ørebro Universitet)
Axel Nordenskjøld er nettopp ferdig med sin doktorgrad i medisin ved Ørebro Universitet i Sverige. (Foto: Ørebro Universitet)

– Fortsettelsesbehandling med ECT hadde størst virkning for pasienter som hadde prøvd minst to antidepressive legemiddel uten å få forventet effekt. Av disse ble 85 prosent dårligere igjen etter behandling bare med legemidler, mens 31 prosent ble bedre i kombinasjon med legemidler og ECT-behandling, utdyper Nordenskjøld.

Få bivirkninger

– Hva med bivirkninger som hukommelsestap, søvnforstyrrelser og konsentrasjonsvansker av ECT-behandling?

– Det er vanlig å få en grad av hukommelsesforstyrrelse i forbindelse med ECT-behandling, men omfanget er avhengig av hvor kraftig man stimulerer under behandlingen. Her har vi, i løpet av de siste par årene, lært hvordan man skal stimulere for å minske denne type bivirkning. Og disse effektene av behandlingen er forbigående.

– Når det gjelder de andre bivirkningene, som søvnforstyrrelser og konsentrasjonsvansker, så er det viktig å understreke at disse er kjente, langvarige effekter av selve depresjonen, forklarer psykiateren.

Ifølge ham har altså svikt i hukommelsen og kognitiv funksjon å gjøre med selve sykdommen depresjon.

– Vår forskning viste at pasienter som hadde opp mot 30-40 behandlinger med ECT i året ikke hadde forskjell verken i hukommelse eller kognitive funksjoner sammenlignet med de pasientene som ikke fikk ekstra ECT-behandling. Vår erfaring er at hukommelsestap og kognitive forstyrrelser i stedet er en indikasjon på at pasienten har fått tilbake depresjonen, utdyper Nordenskjøld.

– Annet liv etter ECT

Interessen for denne behandlingsformen ble vekket tidlig i hans karriere innen psykiatrien.

– En pasient, som hadde vært innlagt i over ett år og behandlet med ulike legemidler, fikk et helt annet liv etter å ha fått ECT-behandling. Før denne behandlingen lå pasienten i timevis på gulvet med en pute over hodet, uten å kunne kommunisere ut over det å skrike eller gestikulere.

– Medikamentell behandling fungerte ikke og til slutt nektet pasienten å spise og å drikke. Etter første ECT-behandling spiste og drakk pasienten og etter to uker kunne pasienten dra hjem til sin familie og feire jul, forteller Nordenskjøld.

Selv om han tidligere har erfart hvor effektiv denne behandlingsformen har vært, var han overrasket over hvor effektiv forskningen viste at ECT-behandlingen virkelig var.

– Denne behandlingsformen viste seg også å ha effekt for pasienter som hadde tilleggsdiagnoser som personlighetsforstyrrelser i tillegg til en depresjon. Litium, og serier med ECT, virker enda mer lovende som forebyggende behandling enn antipsykotiske legemiddel eller Benodiazepiner.

– Jeg hadde ikke forventet at effekten av Litium og ECT-behandling ville være så markant eller vare over så lang tid, forklarer Nordenskjøld.

Referanse:

Axel Nordenskjøld, Electroconvulsive therapy for depression, Ørebro Universitet, mai 2013 (pdf)