– Resultatene viser at mennesker som vanligvis våkner opp en time tidligere enn andre har mindre alvorlige depressive lidelser, forteller forskerne bak studien.
– Resultatene viser at mennesker som vanligvis våkner opp en time tidligere enn andre har mindre alvorlige depressive lidelser, forteller forskerne bak studien.

De som sto opp en time tidligere, var mindre deprimerte

– Men vi vet ikke om det nytter å endre døgnrytme, sier forsker og nevrofysiolog.

Nattugler har økt risiko for å lide av depresjon enn morgenfugler, uansett hvor lenge de sover. Det har flere tidligere observasjonsstudier vist.

En studie fra 2018 blant 32 000 sykepleiere viste at de som sto tidlig opp, hadde opptil 27 prosent lavere risiko for å utvikle depresjon enn andre.

Men fordi bekymringer i seg selv kan forstyrre søvnmønsteret, har forskere slitt med å finne ut hva som kommer først.

Fører depressive tanker til at man sovner senere, eller fører søvnmangel til depresjon?

Men nå bekrefter en stor, amerikansk studie at A-mennesker er mindre utsatt for alvorlig depresjon. Den er basert på europeiske deltakere, og publisert i JAMA.

En time tidligere

Forskerne har lenge visst at det er en sammenheng mellom døgnrytme og psykiske lidelser.

Søvnforskere ved Universitetet i Bergen fant tidligere i år ut at humøret hos B-mennesker i større grad svinger med årstidene, enn hos andre.

Men behandlere har ofte stilt forskere spørsmålet: Hvor mye tidligere bør folk stå opp for å få en positiv effekt?

– Vi fant at bare det å stå opp en time tidligere er koblet til en betydelig lavere risiko for depresjon, sier førsteamanuensis Celine Vetter ved University of Colorado Boulder i en pressemelding om den nye, amerikanske studien.

Sjekket døgnrytmer og resepter

Sammen med forskere fra MIT og Harvard har Vetter analysert data om 840 000 europeere. Målet var å finne ut mer om søvnmønsteret de foretrekker og hvordan det påvirker depresjonsrisikoen.

Mange av de tidligere studiene har også vært små og hatt en rekke svakheter. Men her gikk forskerne grundig til verks. De brukte både gendata og helseregistre.

Forskerne utstyrte også 85 000 av deltakerne med målere som registrerte søvnen deres i syv døgn. I tillegg besvarte 250 000 deltakere spørreskjemaer om hvorvidt de foretrakk å legge seg tidlig eller sent.

Så koblet de dette til reseptregisteret og legejournaler. Dermed kunne de se hvem som hadde hatt depresjoner eller alvorlige depressive lidelser.

Disse dataene ble behandlet anonymisert.

A-mennesker betydelig mindre risiko

De deltakerne som la seg og sto opp tidligere enn andre, hadde betydelig mindre risiko for alvorlig depresjon.

De som hadde nattesøvnens midtpunkt en time tidligere enn andre, hadde 23 prosent lavere risiko for depressive sykdommer. Søvnens midtpunkt er halvveis mellom leggetid og når man står opp.

Deltakere med to timers tidligere midtpunkt i søvnen enn andre, hadde 40 prosent lavere risiko for depresjon, statistisk sett.

Forskerne fant også en kobling når det gjaldt alvorlige depresjoner som hadde krevd sykehusinnleggelse. Her var sammenhengen ikke statistisk signifikant.

– Selv om de som sto opp en time tidligere har lavere risiko for depresjon, er det ikke nødvendigvis en årsakssammenheng. Vi må forske på om B-mennesker som står opp tidligere vil få samme effekt, påpeker søvnforsker Charlotte Boccara ved Universitetet i Oslo.
– Selv om de som sto opp en time tidligere har lavere risiko for depresjon, er det ikke nødvendigvis en årsakssammenheng. Vi må forske på om B-mennesker som står opp tidligere vil få samme effekt, påpeker søvnforsker Charlotte Boccara ved Universitetet i Oslo.

– Interessant at en time utgjør en forskjell

Nevrofysiolog Charlotte Boccara er spesialist på søvn og hukommelse og søvnforsker ved institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.

Hun er fagansvarlig for søvn i Store norske leksikon, men har ikke hatt noe med denne studien å gjøre.

Boccara er ikke overrasket over resultatene i studien.

– Resultatene viser at mennesker som vanligvis våkner opp en time tidligere enn andre har mindre alvorlige depressive lidelser. Det er interessant, men likevel ikke helt overraskende. Vi visste noe av dette fra før, skriver Boccara i en epost til forskning.no.

– Det er interessant at bare en times forskjell på når man står opp, viser seg å ha effekt, føyer hun til.

Boccara mener metoden som er brukt, med genetiske analyser og en svært stor database, er nyskapende og inngir tillit.

Hun har ikke erfaring med metoden som er brukt, men regner med at studien er til å stole på siden den er publisert i et anerkjent tidsskrift.

Ikke bevis for årsakssammenheng

Forskerne kan ikke vite om A-mennesker sjeldnere er deprimert fordi de våkner tidligere, eller om det bare er en samvariasjon, påpeker Boccara.

Både søvnløshet og økt behov for søvn kan være symptomer på depresjon.

– Vi kan heller ikke konkludere fra denne studien om B-mennesker vil bli mindre utsatt for depresjoner hvis de legger seg tidligere. Dette må testes eksperimentelt for å finne ut om det er en årsakssammenheng, mener hun.

Dersom det viser seg at det er en årsakssammenheng, behøver vi å forstå de nevrologiske mekanismene som ligger bak.

Og om det er underliggende forklaringer som forklarer enten en samvariasjon eller årsakssammenheng, mener hun.

– Dette kan vi bare teste på dyremodeller, mener Boccara. Det er hennes spesialfelt.

Samfunnet er vennligere mot A-mennesker

Hvorfor A-mennesker ser ut til å ha lavere risiko for depresjon, er uklart.

Noe forskning foreslår at det å bli eksponert for mer lys om dagen kan påvirke hormoner som kan innvirke på humøret.

Andre påpeker at det å ha en biologisk klokke som er forskjellig fra folk flest, i seg selv kan slite på humøret.

– Vi lever i et samfunn designet for A-mennesker, og B-mennesker føler seg ofte i konstant utakt med resten av samfunnet, sier Iyas Daghlas ved Harvard Medical School. Han er en av forskerne bak studien.

Boccara støtter dette synet.

– A-mennesker passer bedre inn med typiske tidsplaner for arbeid og fritid. Vårt samfunn er definitivt vennligere mot A-mennesker, fastslår hun.

I tillegg kan det være at de som står tidlig opp, også blir eksponert for mer dagslys og de blir bedre synkronisert med døgnrytmen observert for eksempel i deres indre motivasjons- og belønningssystemer, forklarer Boccara.

Testet gener

I studien brukte forskerne også genopplysninger fra UK Biobank og 23andMe, for å undersøke den genetiske informasjonen de hadde om deltakerne 23andMe er et amerikansk selskap for personlig genomikk og bioteknologi.

Forskerne kunne dermed også få svar på om deltakere med genetisk disposisjon for å bli A-menneske også hadde lavere risiko for depresjon.

Svaret var ja.

Dette ga forskerne et mer nyansert bilde av hvordan genvarianter kan påvirke når vi sover og er våkne.

Kilde: JAMA Psychiatry.

Genetisk klokke

Den indre klokken vår varierer fra person til person.

Om lag en tredel av deltakerne i denne studien oppga at de var morgenfugler. Ni prosent var B-mennesker og resten var midt imellom. Deltakerne la seg klokken elleve om kvelden og sto opp klokken seks i gjennomsnitt.

En rekke genetiske varianter kan påvirke hvilken døgnrytme en person har. Hittil har forskere funnet mer enn 340 vanlige genetiske varianter som kan påvirke døgnrytmen. En av dem er det såkalte klokkegenet PER2.

I 2017 fikk forskere Nobelprisen for sin forskning på kroppens indre klokke, og hva den betyr for både planter, dyr og mennesker.

Men likevel antar forskere at gener bare har 40 prosent av skylden for at vi foretrekker å sove på ulike tidspunkter.

I denne studien fant forskerne at genetisk disponerte A-mennesker hadde lavere depresjonsrisiko, ved hjelp av gentester av deltakerne.

Vet ikke om det nytter å endre døgnrytme

Forskerne antyder at natteranglere som normalt legger seg klokken ett, kanskje kan redusere risikoen for depresjon ved å legge seg ved midnatt i stedet. Og kanskje enda mer om de legger seg klokken elleve.

Men om det faktisk har en effekt for A-mennesker å legge seg enda tidligere enn de gjør, gir ikke studien svar på.

For dette er en observasjonsstudie.

Også forskerne innrømmer at det må randomiserte intervensjonsstudier til for å slå fast om B-mennesker faktisk kan redusere risikoen for depresjon ved å gå tidligere til sengs.

Da må man dele deltakerne tilfeldig inn i grupper, hvor noen skal legge seg tidligere og andre fungerer som kontrollgruppe. Og dette må være langvarig.

– Men denne studien støtter teorien om at det kan være en årsakssammenheng mellom søvntider og depresjon, mener Daghlas.

Referanse:

I. Daghlas mf: Genetically Proxied Diurnal Preference, Sleep Timing, and Risk of Major Depressive Disorder. Sammendrag. JAMA Psychiatry, 26. mai 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS