Deprimerte kvinner under kniven

Kvinner som tar kosmetisk kirurgi er mer utsatt for depresjon, angst og selvmordsforsøk, men de får det ikke bedre med sitt nye utseende. Noen opplever til og med at symptomene forverres.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Kvinner som går under kniven for å pynte på kropp og ansikt i snitt er mer plaget av depresjon og angst enn andre kvinner, både i årene før og etter operasjonen.

Omkring 7 prosent av norske kvinner mellom 18 og 65 har hatt kosmetisk kirurgi, og det blir stadig flere av dem.

Denne gruppen er også mer utsatt for selvskading og selvmordsforsøk i tiden før de opererer seg.

Større bryster eller andre kirurgisk utførte forandringer gir noen positive utslag, men gleden er kortvarig. På lang sikt har inngrepene i beste fall ingen effekt på den mentale helsen, og i noen tilfeller blir livet enda vanskeligere enn før, med forverrede symptomer på depresjon og angst.

En omfattende studie

Den sterke sammenhengen mellom dårlig mental helse både før og etter kosmetisk kirurgi er hovedfunnet i den omfattende studien. Flere tusen unge jenter ble fulgt gjennom oppveksten, fra de var 12-19 år og 13 år fremover, til de var 25-32 år.

Ingela Lundin Kvalem er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved UiO. (Foto: UiO)

Jentene ble den første tiden spurt om deres mentale helse, og om de har forsøkt å ta selvmord eller om de har hatt selvmordstanker.

Da de ble kontaktet 13 år senere ble de spurt om de har hatt kosmetisk kirurgi, i tillegg til de samme spørsmålene om suicidalitet og mental helse.

- I og med at vi har stilt dem spørsmål også etter at de har tatt kosmetisk kirurgi kan vi se på om det har skjedd noe med de som har hatt operasjoner.

Det sier medforfatter av studien, Ingela Lundin Kvalem ved Universitetet i Oslo.

Hun sier at jentene som tar kosmetisk kirurgi i snitt hadde en vanskeligere oppvekst enn andre jenter.

- Denne gruppen hadde flere problemer i utgangspunktet. Og etter operasjonene blir det noe mer av det. De har en økning av depresjoner, angst og spiseforstyrrelser, og også atferdsproblemer og alkoholbruk.

Ikke dårligere selvbilde

Kvinner som undergår kosmetiske operasjoner har ikke et dårligere selvbilde enn andre kvinner, verken før eller etter operasjonene.

Det antyder at de ikke nødvendigvis pynter på utseendet fordi de er spesielt kritiske til sitt eget utseende, men heller at de har andre problemer som de forsøker å gjøre noe med.

Kosmetiske operasjoner kan virke som en rask og effektiv måte å gjøre livet bedre, men når den store forandringen uteblir kan resultatet istedet bli en skuffelse som slår ut i symptomer på dårlig mental helse.

- Kosmetisk kirurgi er ikke løsningen på alle problemer, sier Kvalem

- Det er en kjapp løsning som ikke nødvendigvis gir en like stor effekt som man kanskje tror.

Større pupper, kortere liv

En finsk studie fra 2003 fant en økt forekomst av selvmord blant kvinner som har forstørret brystene sine.

- Dette funnet ble møtt med mistro, men det viser seg at det er noe der, sier Kvalem.

Den finske studien antyder ikke at silikonimplanteringer fører til selvmord, men som i Kvalems studie, at de mentale problemene allerede er på plass når de kjøper seg nye pupper.

Studier fra Sverige, England og USA har også funnet en sterk sammenheng mellom selvmord og brystoperasjoner.

Fornøyd med resultatet, men får ikke et bedre selvbilde

De fleste kvinner som gjennomfører en kosmetisk operasjon er godt fornøyd med resultatet i etterkant, og anser den forandrede kropps- eller ansiktsdelen som bedre.

- De blir litt mer fornøyd med utseendet, men er mest fornøyd med den delen de har operert, sier Kvalem.

Hun forklarer at det allikevel er ingen støtte i forskningen på at kosmetiske operasjoner gir signifikante innvirkninger på selvbildet og selvfølelsen, selv om majoriteten altså er fornøyd med resultatet.

Dette er kanskje ikke ulikt hvor tilfreds en blir av et lønnshopp, som man gleder seg over, men raskt tilvenner seg. Kvinner blir kanskje fornøyde med de aestetiske forandringene de spanderer på seg selv, men det totale speilbildet blir ikke bedre, og livet blir raskt som før.

- Det er lov å endre på utseendet, men det er ikke nødvendigvis slik at livet blir bedre av det, avslutter Kvalem.

Oversatt fra sciencenordic.com

Referanse:

Tilmann von Soest, Ingela Lundin Kvalem og Lars Wichstrøm, Predictors of cosmetic surgery and its effects on psychological factors and mental health: a population-based follow-up study among Norwegian females, Psychological Medicine, mars 2012 (sammendrag)

Powered by Labrador CMS