Når man får et barn, er det en forventning om at man bør være overlykkelig. Derfor er det vanskelig for foreldre å snakke om fødselsdepresjoner, og helsepersonell kan oppdage tegnene.
Når man får et barn, er det en forventning om at man bør være overlykkelig. Derfor er det vanskelig for foreldre å snakke om fødselsdepresjoner, og helsepersonell kan oppdage tegnene.

Slik kan fødsels­depresjon forhindres

Selv om de ikke er utdannet til å gi råd om fødselsdepresjoner, kan sykepleiere og hjelpepleiere hjelpe deprimerte mødre, viser stor forskningsgjennomgang.

Fødselsdepresjon er en utbredt lidelse som kan ødelegge den første tiden med barnet og få store konsekvenser for både foreldre og barn på sikt.

Men jordmødre, sykepleiere og hjelpepleiere kan være gull verdt når det gjelder forebyggelse og behandling.

Rådgivning fra ikke-spesialister kan kobles til lavere nivåer av angst- og depresjon hos gravide og nye mødre, viser en ny internasjonal studie som har gjennomgått all relevant forskning på området.

Studien er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet JAMA Psychiatry.

– Jeg synes det er veldig interessant – ikke fordi det er overraskende, men fordi studien viser at helsepersonell kan være avgjørende for kvinner som har født og lider av depresjoner og angst senere, sier Poul Videbech, professor ved Københavns Universitet og overlege i Region Hovedstadens Psykiatri.

Resultatet vitner om at det kan redusere byrden av fødselsdepresjoner på verdensplan hvis vi integrerer ikke-spesialister i arbeidet med det som kalles evidensbaserte rådgivningsintervensjoner, mener forskerne bak studien.

Hva er en fødselsdepresjon?

  • Fødselsdepresjon rammer omkring 6 prosent kvinner, og noe færre menn.
  • Typiske symptomer er humørsvingninger, tendens til gråt, søvnproblemer, tvil på egne evner som foreldre og eventuelt selvmordstanker. Hos menn er sinne, aggressivitet og irritabilitet hyppige symptomer.
  • Symptomene viser seg som regel i løpet av de første 6 ukene etter fødselen, men kan også oppstå før.
  • Hvis man opplever tegn på fødselsdepresjon, anbefales det å søke behandling hos legen.

Kilde: Psykiatrifondet og Postpartum depression: identification of women at risk (2000)

Danske kommuner kan bli bedre

I Danmark bruker man allerede i noen kommuner jordmødre og sykepleiere til å gi gravide råd om fødselsdepresjon.

Kvinner som nettopp har født, får gjerne et spørreskjema. Hvis de viser tegn på angst eller depresjon, blir de tilbudt samtaler med helsepersonell.

Behovet for dette arbeidet er stort, mener Poul Videbech.

– Mange steder har man faktisk gått motsatt vei. Man har kuttet i helseomsorgen og erstattet samtalene med gruppebesøk, sier Videbech.

– Gruppesamtaler fungerer greit, men kvinner som allerede har problemer, sliter med å delta. Derfor er individuelle besøk bedre for å forebygge problemer, både for moren og barnet.

Kunsten er å oppdage fødselsdepresjon tidlig

Jordmødre og sykepleiere kan oppdage tegn på fødselsdepresjon tidlig fordi de allerede har nær og hyppig kontakt med mødrene.

Det er spesielt nyttig fordi det kan være vanskelig for moren å være ærlig om lidelsen.

– Problemet er å få stilt diagnosen. Det er store mørketall fordi nybakte mødre skammer seg over å ikke være lykkelige. Derfor forteller de ikke hvordan de har det, og da får de ikke hjelp. Kunsten er å oppdage det tidlig, og det er jordmødre og sykepleiere flinke til, sier Poul Videbech.

Tabuet omkring å være ulykkelig når man nettopp har født, gjør det vanskelig å åpne seg om problemene sine i grupper – de har lettere for å snakke åpent i en individuell samtale.

Kan overføres til Norden

Mesteparten av intervensjonene som forskerne har undersøkt i den nye studien, har foregått i Australia, Storbritannia og USA.

De tre landenes helsesystemer er veldig ulike fra det nordiske, og det må man ta høyde for når man skal overføre resultatene.

– Helseomsorgen i særlig USA er veldig ulik fra det vi er vant med. Her har all lik adgang, mens det i USA bare er de rikeste som har det, sier Poul Videbech.

Derfor vil utslagene i USA trolig være større. Rett og slett fordi vi allerede har gratis hjelp og støtte til gravide.

Det endrer imidlertid ikke på at den behandlingsmetoden som blir testet i studien, er effektiv.

– Vi vet fra andre studier at kognitiv terapi er effektivt, så økt tilgang til omsorgen gir bedre muligheter for å få metoden til å virke, mener Videbech.

En grundig studie

Forskerne bak den nye studien har kommet fram til resultatene sine ved å samle erfaringer fra tidligere intervensjoner på tvers av elleve ulike land.

– Jeg synes studien er god. Teknikken de har brukt, er i tråd med hvordan man typisk griper det an, sier Videbech.

Forskerne har sammenlignet 46 ulike intervensjoner og en metaanalyse av 44 intervensjoner.

Intervensjonene har målt om mødre eller gravide viser tegn på angst og depresjon etter å ha fått rådgivning av en ikke-spesialist – enten i forbindelse med forebyggelse eller behandling.

Referanse:

Daisy R. Singla mfl: Implementation and Effectiveness of Nonspecialist-Delivered Interventions for Perinatal Mental Health in High-Income Countries: A Systematic Review and Meta-analysis, JAMA Psychiatr., 2021. Sammendrag Doi:10.1001/jamapsychiatry.2020.4556

Bak studien

Den nye studien er et såkalt review (en gjennomgang av tidligere forskning på området).

I alt inngår 46 forsøk med samlet sett 18 321 deltakere. Av dette er det utført en metaanalyse av 44 forsøk (18 101 deltakere).

Forsøkene er gjennomført i elleve ulike land.

65 prosent av rådgivningsintervensjonene ble utført av sykepleiere og jordmødre og varte i gjennomsnitt 11,2 uker.

Mesteparten av rådgivningsintervensjonene ble gitt ansikt til ansikt.

Forskerne kom fram til at målgruppens nivåer av angst- og depresjonssymptomer var lavere enn kontrollgruppens etter rådgivningsintervensjonene.

Behandlingsintervensjonene var også effektive mot begge symptomer.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Powered by Labrador CMS