Dansker med søvnsykdommer – for eksempel narkolepsi eller søvnapné – begår oftere selvmord.

Risikoen er fortsatt veldig lav, men likevel 1,6 ganger høyere blant menn og 2,2 ganger høyere blant kvinner som har fått diagnosen en søvnsykdom, viser en ny studie.

– Studien viser hvor tungt det er å ha en søvnsykdom, sier Birgitte Rahbek Kornum, som er hjerneforsker og søvnekspert fra Institut for Neurovidenskab ved Københavns Universitet.

– Det tror jeg mange undervurderer. Men det reduserer livskvaliteten å sove dårlig. Og mer enn man tror, fortsetter hun.

Kornum har ikke selv vært involvert på forskningen, men hun har lest studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Sleep.

– Det er det beste tidsskriftet innen søvnforskning, påpeker hun.

Studien er gjort av Dansk Forskningsinstitutt for Selvmordsforebyggelse (DRIPS).

Selvmord er fortsatt sjeldent

– Studien vår viser tydelig at individer med søvnsykdommer har økt risiko for selvmord, men det er veldig viktig å framheve at selvmord er en ytterst sjelden hendelse – også blant personer med søvnsykdommer, sier Nikolaj Kjær Høier, som jobber som forsker hos DRISP.

Forskerne har analysert data oppført i danske pasientregistre i en periode på 36 år mellom 1980 og 2016.

I perioden fikk 82.223 menn og 40.003 kvinner en søvndiagnose. Blant mennene var det 299 selvmord, og blant kvinnene 117.

Til sammenligning ble det i 2019 registrert 629 selvmord i hele den danske befolkningen.

Selv om forskerne bare finner en litt høyere risiko, er Kornum overrasket.

– Studien viser virkelig hvor mye det ødelegger livskvaliteten å lide av en søvnsykdom, sier hun.

– Jeg tar det allerede rimelig alvorlig fordi jeg forsker på biologien bak søvnsykdommer. Men jeg burde kanskje ta det enda mer alvorlig.

Verre hvis man har en psykisk sykdom

I studien finner forskerne særlig en høyere forekomst av selvmord blant de som har blitt innlagt på sykehuset med psykisk sykdom etter at de har fått en søvndiagnose.

– For kvinner som både hadde psykisk sykdom og søvnsykdom, var det en signifikant økt risiko, forklarer Nikolaj Kjær Høier.

– Halvparten av alle menn som hadde en søvnsykdom og døde ved selvmord, hadde også tidligere hatt en psykiatrisk diagnose. For kvinnene var det 62 prosent, legger han til.

Dette tyder altså på at psykiatrisk sykdom spiller en viktig rolle.

Rammer oftere kvinner

Det er ifølge Høier vanskelig å si hvorfor raten er høyere for kvinner.

– Vanligvis er det høyere selvmordsrater blant menn, men vi vet også at det eksisterer kjønnsforskjeller når det kommer til søvn og søvnsykdommer, sier han.

– Vi vet for eksempel at søvnløshet er noe kvinner sliter mer med. Men vi ser også at begge kjønn rammes av økt risiko for selvmord ved søvnsykdom.

Selvmordsraten var høyest innen de første seks månedene etter diagnosen. Det tyder på at tiden rett etter en diagnose kan være en ekstra sårbar periode med stress og omveltning.

Studien gjør det lettere å forebygge

Ifølge forskerne som står bak studien, er det dessuten viktig å fokusere på dem som nylig har fått en diagnose.

Mange pasienter med søvnsykdommer lider nemlig også av psykiske sykdommer. Hvis de blir innlagt på grunn av psykisk sykdom etter at de har fått diagnosen søvnlidelse, er risikoen for selvmord enda høyere.

I forebyggelsen kan man blant annet screene flere med søvnsykdommer for psykisk sykdom og selvmordstanker eller tilby konkrete intervensjoner, foreslår forskerne.

– Vi må være oppmerksomme på det mentale aspektet av å ha en søvnsykdom i kombinasjon med psykiske sykdommer. Hvis man er utsatt for en form for press og stress over lang tid, og man ikke får hjelp til å håndtere det, kan selvmordsfare øke, sier Nikolaj Kjær Høier.

Psykisk sykdom etter en søvnsykdom kobles til høyere selvmordsrisiko

Selv om resultatene fra studien tyder på at det er en sammenheng mellom søvnforstyrrelser og selvmordstanker, er det vanskelig å vite nøyaktig hvor mye av risikoen som skyldes denne faktoren.

Høier forklarer imidlertid at forskerne har prøvd å finne ut av det:

• Først så de på selvmordsrisikoen hos dem som først hadde fått en diagnose for psykisk sykdom før de fikk diagnosen søvnsykdom. Den var høyere enn i bakgrunnsbefolkningen.
• Så så de på det omvendte scenarioet. Da var selvmordsrisikoen høyere.

– Risikoen var 6 ganger så høy for menn og 4,4 ganger så høy for kvinner når vi sammenlignet med dem som ikke hadde noen psykisk sykdom, sier Høier.

– Det kan tyde på at risikoen skyldes samspillet mellom søvnsykdom og senere psykisk sykdom.

Forbehold ved studien: Bare data om alvorlig søvnsykdom

Nikolaj Kjær Høier understreker at han og kollegene bare har hatt data om folk som har blitt innlagt på sykehus.

Derfor kan ikke studien fortelle om de allerede har vært i kontakt med sin fastlege på grunn av søvnsykdommer eller hatt psykiske problemer før de fikk en søvndiagnose. De vet altså ikke om selvmordsrisikoen også er høyere blant folk som får diagnosen søvnsykdommer hos sin egen lege.

– I de danske registrene har vi ikke data om dette. Det betyr at vi ikke kan ta høyde for om legen har gitt dem en diagnose for andre søvnsykdommer. Vi har bare adgang til sykehusdata, så det vil alltid være alvorlig syke pasienter vi ser, sier han.

– Så det er kanskje et overestimat for økt risiko, legger han til.

Likevel mener Høier at det er viktig å få mer kunnskap om hvordan man kan hjelpe personer som sover dårlig. Vi sover en tredjedel av livet, og kan man forbedre den tredjedelen, kan man forebygge slike problemer, mener han.

– Folk med selvmordstanker vil ikke alltid dø. Det høres merkelig ut, men de vil bare helst ikke ha det livet de har. Hvis de kunne skru av bevisstheten, ville det være å foretrekke. Den muligheten gir søvnen oss heldigvis. Og når man mister det, kan livet bli veldig hardt. Derfor er det veldig viktig å fokusere på å hjelpe sårbare personer.

Referanse:

Nikolaj Kjær Høier mfl.: Association between hospital-diagnosed sleep disorders and suicide: A nationwide cohort study. Sleep, 2022. (Sammendrag) Doi.org/10.1093/sleep/zsac069

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.